På lunsj: Jeg blir med på lunsj - hvis du spanderer!

Rasmus Sunde troner på toppen av Vetco Aibel, hovedkonkurrenten til Aker Kværner, og er viden kjent for sine strenge etiske retningslinjer. Mens Røkke gjør seg bemerket for sin råflotte livsførsel og påkostede kontaktpleie, har Vetco en øvre grense på ti dollar; hvis de skal bruke mer penger på relasjonsbygging, må de begrunne det godt i en egen søknad. Grunnen til den strenge politikken er en pinlig dom fra den gang Vetco var del av ABB.

- Handler det om forretninger, kan jeg gjerne ta regningen, men det blir lite OL og høy sigarføring. For meg er det greit; etter en lang arbeidsdag foretrekker jeg å dra hjem til familien, det samme gjør kundene, sier Sunde, og lovpriser i samme slengen solen som varmer på terrassen.

Sikkert fordi været forsterker følelsen av å være i rampelyset; i forhold til størrelsen er Vetco lite omtalt. Kanskje fordi selskapet ikke oppfattes som norsk?

- Vi har 3500 ansatte og en total omsetning på åtte milliarder. Lokalpressen er interessert, men vi når ikke opp i nasjonale media. Trolig fordi vi ikke er børsnoterte, sier Sunde, og bestiller en israelsk couscous-salat med kylling.

Men Vetco kan havne på børsen, med mindre de blir kjøpt opp først. Historien bak er dramatisk. I 1998 ble ABB kåret til verdens mest beundrede selskap, men like etter truet konkursen; et av datterselskapene hadde produsert gryter med asbest en gang på 70-tallet. Siden det skjedde i USA, ble ABB massesaksøkt. En milliard dollar føk raskt ut i erstatning, likevel var de gjenstående kravene større enn selskapets totale verdi. I 2004 måtte ABB derfor stykke opp og selge for å overleve. Vetco ble solgt til en gruppe anglo-amerikanske investorer. Alt tyder på at de får valuta for pengene.

- En periode har maktbalansen vært i oljeselskapenes favør og leverandørindustrien har akseptert høy risiko. Nå er det mye som skal bygges, og det er naturlig at vi får en bedre balanse mellom risiko og resultat. Vi kan tillate oss å være mer selektive med tanke på kunder og prosjekter, sier Sunde og tar en liten pause mens maten blir servert.

Porsjonene er svære, det er liten sjanse for å gå sulten hjem. Likeledes ser fremtiden lys ut for Vetco Aibel, selv om selskapet blir børsnotert eller solgt.

- Jeg har vært med på salg før, og hverdagen endret seg til det bedre. I ABB var vi bare ett av 500 selskaper. Nå er vi ett av to og får naturligvis stor oppmerksomhet fra våre eiere. Det er all grunn til å tro at eventuelle fremtidige kjøpere vil ha oss fordi de ser potensialet for videre utvikling.

Det ryktes at General Electric snuser på Vetco. Til det svarer Sunde:

- Jeg er vant til rykter, men av prinsipp kommenterer vi dem ikke!

Globale dilemmaer

Siviløkonomen Sunde har bijobber som styreleder i henholdsvis Norsk industri og INTSOK.

- Det er morsomt å jobbe med industri som har nasjonale forutsetninger for å lykkes globalt, sier han og legger til at han i løpet av den siste uken har vært både i København og Houston. Selv om han tar seg av det overordnede, er han ofte med på salgsmøter.

- Store kontrakter blir som regel undertegnet av topplederne i selskapene. Det er viktig for våre kunder å se meg inn i øynene og vite at jeg følger opp personlig. Selv om jeg ikke er med på den tekniske gjennomføringen, følger jeg godt med og kan sette inn ekstra ressurser, om det er nødvendig.

Vetco Aibel har operasjoner i politisk kontroversielle land som Angola og Nigeria. I likhet med andre globale spillere, er Vetco nødt til å holde tunga rett i munnen for å holde seg innenfor sine egne etiske retningslinjer.

- Vi forholder oss til FNs retningslinjer og stiller oss bak norsk utenrikspolitikk. For eksempel var jeg med Bondevik til Nigeria, der president Obasandro erklærte og demonstrerte at han jobber for ytterligere demokratisering. Ellers er vi svært forsiktige med kontrakter og avtaler i land som scorer dårlig hos Transparency International.

Sunde bruker dessuten sikkerhet for sine ansatte som en viktig pekepinn.

- I noen land har det skjedd kidnapping og drap. Hvis vi mener at det er snev av risiko, henter vi våre folk hjem. Det er uaktuelt å sette liv i fare for penger.

For å holde seg oppdatert, studerer Sunde rapporter fra de ulike land på morgenkvisten. Hver dag står han opp klokken 05.00, og da er han kjempevåken.

- Hvis jeg får inn vanskelige problemstillinger på ettermiddagen, utsetter jeg dem til morgenen etter dersom det er mulig. Det er om morgenen jeg tar de beste og vanskeligste beslutningene.

I det samme skyver han den halvspiste maten bort.

- Det er etter lunsj at jeg blir trøtt, særlig hvis jeg spiser for mye, avslutter han.

---

Sundes dom:

Bølgen & Moi Høvikodden
Sonja Henies vei 31, Høvik

Sunde digger havet, mangfoldet av mennesker og tanken på at han bidrar til at kunstmuseet går rundt. Men maten har lite smak. Savnet etter alle typer krydder, inkludert salt, trenger på.
- Her er det altfor mye av hver ingrediens, unntatt kylling. Det blir litt pompøst, erklærer Sunde.

Terningkast: 4