Økt prispress

Svekket verdensøkonomi, usikker privatøkonomi og frykt for terror har gitt reiselivsnæringen langt mer uforutsigbare utsikter enn på svært lenge. De fleste aktørene i den komplekse bransjen har måttet svelge stagnasjon og tilbakegang etter årevis med vekst. Var det noen som sa at et tre kan vokse inn i himmelen? Akkurat nå tør man knapt tenke på effektene av en krig. Samtidig ser vi at det dukker opp nye aktører hele tiden, særlig nisjearrangører; jomfrureiser, singlereiser, homsereiser, mat og vin, øl og fotball, kunst og kultur etc.

Næringslivet sparer på reisebudsjettene så det monner. I mange større bedrifter er første bud i reisepolitikken nå: Ikke reis. Og hvis du likevel må, så gjør det billigst mulig og raskest mulig.

Det er slutt på den tiden da folk viftet med de blå businessklasse-kortene til SAS i innsjekkingen. Nå er det billig-billig som gjelder. Ja, det er faktisk blitt slik at selv frekvent-reisende forretningsfolk har latt det gå sport i det og konkurrerer om å vise hvor billige billetter de har klart å få tak i. Og både de og mange andre gjør det ofte ved å booke selv, på Internett.

LAVPRIS BLOMSTRER

Lavprisselskapene blomstrer. At noen visner svært fort, er en del av vekstsyken innen «no frills», som nå brer seg mer og mer, også til de etablerte flag carriers. Men med sine komplekse og omfangsrike strukturer viser det seg at de har store problemer med å følge med på galeien. Det er sannsynlig at flere tradisjonelle flyselskaper enn hittil må bukke under. SAS tar høyde for at minst 25 prosent av alle flybilletter vil være lavprisbilletter i løpet av fem-ti år.

Forretningsreisende vil bo bra når de jobber, men sparepolitikken i bedriftene sender også signaler til hotellkjedene om at det ikke er luksussegmentet man skal vente mest vekst i, men i gode mellomklassehoteller.

Flytrafikken innenlands sank i fjor inntil Norwegian begynte med sine nye ruter. I siste kvartal økte den med 5,8 prosent, mens året som helhet ga en minus på 3,8 prosent. Avinor (Luftfartsverket) skylder i all hovedsak på at prisnivået ble så mye høyere etter Color Airs fall og etter at SAS hadde tvunget Braathens i kne. Avinor tror på to prosents innenlandsk vekst i år og kanskje fire på utlandet. Konkurransetilsynet er samtidig meget tilfreds med at konkurransen har gitt flere lavprisbilletter innenlands igjen.

Prognosen fra 1990 var at OSL/Gardermoen ville få 13 millioner passasjerer i 2002. Det korrekte ble 13,4 millioner, men det var like mange i 1998. Torp har trolig tatt 200.000 til 300.000 av sitt totale årstall på én million passasjerer fra Gardermoens potensial. Kapasitetstaket for Terminal A på 17 millioner passasjerer nås nok på langt nær så snart som man trodde like etter nyåpningen. Derfor er planene for Terminal B lagt i en skuff. Et lyspunkt for mange forretningsreisende og reisebransjen nå er at SAS gjenåpner New York-ruten, og det er et sterkt håp om at den skal være liv laga. Det er nå ruter til 37 destinasjoner med 26 selskaper fra Gardermoen.

FRA GALOPP TIL VENT OG SE

I ferie- og fritidsmarkedet, som har vokst nærmest galopperende de senere årene, er det en utbredt vente-og-se-holdning. Det har forsåvidt aldri vært nordmenns kjennetegn å planlegge sine ferier tidlig, men selv i det planleggings-kåte gigantmarkedet i Tyskland har de avventende holdningene begynt å bre seg tydelig, og her hjemme ser vi enda mer enn før at det nærmer seg impulsnivå og spotmarked-tilstander. Tidligere var vi jo også styrt av aktørene. Når SAS sa at en helgetur til London måtte bestilles minst en uke i forveien, så var det bare sånn! Nå er det kundene og konkurransen som er kongen. Det betyr at flyselskapene har måttet vise adskilig økt fleksibilitet. Såvisst også når det gjelder priser. Stadig flere snur seg rundt og tar en helgetur på sparket, og denne slags kortferier er ikke særlig rammet av nedgangen, tvertimot på mange punkter. De mest besøkte storbyene i Europa selger mer enn noen gang.

Samtidig har chartermarkedet gått ned med omtrent 10 prosent det siste året, viser opplysninger fra Oslo lufthavns årsstatistikk, Prisma og reiselivsseksjon hos Handelsstandens og Servicenæringens Hovedorginasjon

Mange i bransjen er spent på fortsettelsen, med eller uten krig og ettervirkninger. Kapasiteten er forsiktig kuttet her og der i forhold til i fjor.

RABATTER I CHARTER

De store operatørene har hittil rosemalt situasjonen, men sannheten er at det under overflaten ikke ser så pent ut i charter. Mange utsetter eller avlyser sine reiser utfra strømregninger og privat økonomi ellers, men også utrygghet akkurat nå, sier Frode Schiøtz, som er leder og majoritetseier i Hellas-spesialisten Lilleput Reiser. Han var blant de meget få som greide et rekordresultat i fjor igjen og har svært trofaste gjester.

Schiøtz mener at kapasiteten i charterbransjen er redusert for lite og for sent og at det er tatt altfor lite høyde for ytre faktorer som svekker markedet.

Han kan ha rett, for allerede nå er flere store charteroperatører begynt å selge forsommer-reiser på tilbud, et slags restesalg på forhånd. Det tyder på at de frykter at mye kan bli stå usolgt i mai og juni hvis de ikke får solgt nå.

Etter en viss reduksjon i kapasiteten kan vi anta at nedgangen i chartertrafikken blir mindre i år enn tidligere fryktet, trolig fem-syv prosent, og at det blir færre restplasser enn i fjor. Ruteflybaserte reiser vil kanskje gå ned med to-fem prosent, tror Rolf Forsdahl, direktør i Reiselivsseksjonen i HSH.

Han presiserer at antakelsen vil rakne hvis det blir krig. Ettervirkningene er det ingen som kan bedømme idag, men historisk har det vist seg at frykten avtar relativt snart etter terrorhandlinger og trafikken øker igjen. Dessuten ser det ut for at mange venner seg til å inkludere terrorrisken som så mye annet. Vi ser likevel visse forskyvninger i trafikkbildet, knyttet til frykt og terror.

PAKKER GIR TRYGGHET

I tillegg til slike faktorer er pakkereiser presset av rimeligere priser på rutefly, og en rekke nye lavprisruter til Sør-Europa. I 2000 hadde chartermarkedet i Norge sin topp med en drøy million passasjerer, mens det kanskje blir vel 930.000 i år, ifølge Forsdahl.

Publikum bør tenke litt over at pakkereiser (minst fly og overnatting) gir økonomisk trygghet gjennom Reisegarantifondet hvis noe går galt. Det gjør ikke kjøp av bare flybilletter. Men det kan komme en samlet europeisk forandring på dette i løpet av en fem års tid, tror Forsdahl.

En stor del av det europeiske chartermarkedet er konsolidert, det vil si at de store er blitt større og færre og har kjøpt opp mange mindre. Preussag, som gjennom TUI eier over 80 turoperatører i Europa (Star Tour og Prisma i Norge) har fått en skikkelig smekk på aksjekursen og kjører hard sparing, men den nest største, Mytravel (som eier Saga, Ving og Globetrotter i Norge), opplever enda tøffere tider.

Apollo sliter i Danmark og Sverige men har tatt markedsandeler i Norge. STS Solreiser gjør det de store har så vanskelig for å våge; de åpner et helt nytt reisemål, nemlig øygruppen Azorene. Direkte charter hele året til et reisemål som er langt mer eksotisk enn Kanariøyene men ikke lenger borte. Mottakelsen i markedet er i følge daglig leder i Norge, Gunder Moe, god. Nysatsingen følges nok med argusøyne av konkurrentene. I Sverige har STS hatt suksess med Azorene.

KONJUNKTERENE BESTEMMER

Næringslivets bruk av reisetjenester er betinget av konjunkturer. 11. september ble alibiet for den akkumulerte nedgangen i verdensøkonomien. sBørsras, skandaler, krigsfrykt og økende oljepriser. Ny vekst skyves påny og påny inn i fremtiden. I reiselivet er det særlig forretningsreisebyråene, flyindustrien, store deler av hotellbransjen og leiebilbransjen som er avhengig av at næringslivet blomstrer. Sparingen nå har satt bransjens volum flere år tilbake.

- De store reisebyråkjedene i Norge er avhengige av forretningsreisende som kjøper flybilletter. De har vært dyktige til å omstille seg etter at flyselskapene begynte å kutte provisjonene. De har den klart høyeste produktiviteten i Europa med kanskje noe sånt som 10 millioner kroner i årsomsetning pr. ansatt, sier Forsdahl i HSH.

De aktuelle utfordringene nå er nedgang i forretningsmarkedet og krav om billigere billetter, lavprisfly, nettopriser fra flyselskapene til byråene og internettbooking. Byråene er blitt kundenes rådgivere, mens de tidligere var agenter og håndlangere for flyselskapene. I USA er selve reisebyråbegrepet på vikende front til fordel for TMC, Travel Management Companies. Nå er det opp til reisebyråene hvor mye de vil legge på de nettoprisene de får fra flyselskapene. Internettbooking (og elektronisk billett) favoriseres prismessig av både byråer og flyselskaper. Tilleggene til nettoprisene varierer noe fra byrå til byrå og øker med lengden på reisen. For eksempel legger VIA Gruppen til 875 kroner for en billett interkontinentalt, mens Norwegian ikke tar gebyr i det hele tatt for innenlands-billetter.

TILPASNINGSDYKTIGHET

Feriereiser styres av lystbetonte behov, vær og vind og av privatøkonomi. Mange av oss er grunnleggende trygghetsorienterte og er som trekkfuglene; kommer tilbake til samme sted år etter år. Andre har eventyret og oppdagelsestrangen som sin ledestjerne. Undersøkelse etter undersøkelse har fortalt oss at frykt har spilt en meget liten rolle for at vi har reist mindre siden 11. september 2001. Mennesket er tilpasningsdyktig.

Likevel påvirker nok ufred og terror reisevaner noe. Ferier i nære og trygge omgivelser vokser og vil trolig fortsette med det, slik verden ser ut. Halvparten av ferietrafikken i Norge er norsk, og 70 prosent av belegget på hotellene er norsk. Norges Turistråd (NTR) har for sikkerhets skyld ikke skrytt av tryggheten i utenforlandet etter 11. september, men potensielle Norges-turister i Tyskland og andre store markeder oppfatter landet som trygt.

KONGRESS-KUTT

NTR har fått flere kutt i statlige bevilgninger. Det går tungt på de fleste markedene, ikke minst på det store tyske. Det kan se ut som en ond sirkel. Konkurransen er skarpere, og kronen er sterkere. Enkelte iakttakere stiller spørsmålstegn ved prioriteringene i markedsføringen, forøvrig et ikke uvanlig fenomen. Selv om tidene var lysere på de fleste markedene for en del år tilbake, så er det langtfra bare mørkt. For eksempel: En kampanje i Sverige for skiferie i broderlandet har stor suksess. Og britisk vintertrafikk med charterfly øker. Vintersesongen ser i det hele tatt ut for å ville slå alle rekorder. Direktør Andreas Rødven i Norske Fjell har grunn til å juble over både rekordtidlig start i de fleste alpinbakkene og deretter kontinuerlig perfekte snøforhold i månedsvis. Også i langrennssporene kryr det av smått og stort.

FERJEREDERIENE SATSER

Norge ligger ikke en svipptur fra de store markedene. Transport til og fra fordyrer ytterligere. Color Line bygger ny gigantferje for trafikken fra Kiel. Fjord Line har kjøpt en mye større ferje enn dagens for Danmarks-ruten, og færøyiske Smyril Line setter nå inn en tre ganger så stor ferje som den man hittil har benyttet i sitt nordatlantiske rutenett.

Norske hoteller kan på mange måter skryte av det samme som reisebyråene. Bransjen er sterkere konsolidert enn i noe annet land i Europa, velutdannet, veldrevet og moderne. Noen få eierintegrerte kjeder dominerer, de fleste i midten av markedet, der det er størst volum men også sterkest konkurranse. I tillegg finnes løsere samarbeidsordninger mellom selvstendige hoteller, for eksempel gjennom De Historiske Hotell.

Det er en myte at det er spesielt dyrt å bo på norske hoteller. I forhold til det man får for pengene og i forhold til sammenlignbare land er det ikke så ille. Men marginene presses av et næringsliv på sparebluss, høye kostnader og stedvis og tidvis overkapasitet. Og siden de fleste hotellene ligger i byene og er bygget for forretningstrafikk selger de seg rimelig gjennom hele den norske skoleferien.