Ny overtidslov: Bot - og bedring

Denne uken behandler Odelstinget innstillingen om endringer i arbeidsmiljølovens § 50, vedrørende lengden av overtidsarbeid. Et flertall bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet går inn for å øke rammene på overtid fra 200 til 400 timer i året, fjerne begrensningene for overtidsbruk for én uke og fire sammenhengende uker, og oppheve bedriftenes behov for å inngå avtale med tillitsvalgte om utvidet overtid, samt behovet for å søke Arbeidstilsynet om dispensasjon.

- Formålet med endringsforslagene er å oppnå økt fleksibilitet og å gjøre det lettere for bedrifter å konkurrere om oppdrag som medfører arbeidstopper. Spesielt i mindre bedrifter har det lenge vært et ønske om å få et lovverk som er lettere å forholde seg til, sa arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman i en pressemelding i juni 2002.

- Etter diskusjon i Stortinget er det klart at flere partier ønsker mer fleksible ordninger. Større fleksibilitet er viktig for konkurranseutsatte næringer, sier statssekretær Lars Arne Rysdal i Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) i dag.

Dermed gjennomfører Bondevik-regjeringen intensjonen fra Sem-erklæringen om å «myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser om frivillig overtid».

GLAD FOR ENDRING

Skarbøvik Mekaniske AS er en bedrift med over 20 ansatte, som i 2001 hadde en omsetning på 12,5 mill. kroner. Bedriften arbeider i hovedsak med ulike oppdrag for fiske-, kyst- og offshoreflåten. Som en følge av den høye renten og kronekursen, frykter disponent Drønnen fremtiden etter 21 år i bransjen.

- Vi merker det på at kundene våre har store problemer. En rekke av dem kan gå på en smell i løpet av våren. Vi er bekymret, på linje med mange andre, sier sunnmøringen, som likevel er glad for at endringer i overtidsbestemmelsene endelig blir en realitet - seks og et halvt år etter dommen mot ham.

I 1996 ble han dømt til å betale en bot på 15.000 kroner, etter at en omfattende overtidskontroll fra Arbeidstilsynet førte til anmeldelse av bedriften for ulovlig overtidsbruk for tre ansatte. Rundt 100 bedrifter ble anmeldt, men Drønnens sak ble kjørt som prinsippsak av Norsk Bedriftsforbund i over ett år.

- Vi ble dømt, men vi fikk samtidig nitti prosent medhold og folk på gulvet frikjent i forhold til den opprinnelige anmeldelsen. Arbeidstilsynet valgte å øke botens størrelse fra 3000 kroner i herredsretten til 15.000 kroner kun av allmennpreventive hensyn, forteller Drønnen.

Uansett medførte dette at Bedriftsforbundet startet arbeidet med å få endret regler man mente vanskeliggjorde bedriftenes hverdag.

- Endringer i overtidsbestemmelsene er noe Bedriftsforbundet har hatt fokus på i mange år, helt siden Drønnen - en av våre medlemmer - hadde denne rettsaken med høy medieprofil. Vi tapte på grunn av reglene som var da, forteller administrerende direktør Tom Bolstad i Bedriftsforbundet, et forbund med 3500 medlemsbedrifter.

Bolstad mener regelverket før endringen var tuftet på tilpasning til en klassisk industriarbeidsplass, med stemplingskort og klare lederstrukturer, og mener dette blir helt feil i dagens virkelighet.

- I en slik innfallsvinkel kjenner ikke småbedriftene seg igjen. Det er et utstrakt ønske om forenkling og større fleksibilitet, og dette vil gjøre det romsligere i forhold til svingninger i arbeidsmengden. Man kan jobbe hardt i perioder og mindre hardt i andre perioder, mener han.

Advokat Erik Aagaard i NHO fokuserer på de forenklede rutinene endringene i loven vil bety, i og med opphevelsen av Arbeidstilsynets dispensasjoner.

- Saksbehandlingen blir enklere, i tillegg vil dette kanskje bety en noe større grad av fleksibilitet. Jeg tror ikke dette vil medføre endringer i bruken av overtid, bare en forenkling i rutinene, er hans hovedbudskap.

- Og prinsipielt er vi ikke opptatt av å ha flest mulig begrensninger, legger han til.

Bolstad i Bedriftsforbundet er på linje med NHO:

- Enhver forenkling er viktig. Både ved å øke timesatsene og å oppheve dispensasjonsordningen, blir det lettere for eierne av små og mellomstore bedrifter å bruke mer tid på det man tjener penger på.

Bortfallet av Arbeidstilsynets myndighet til å gi dispensasjoner for økt overtidsbruk, gleder spesielt Stig Drønnen i Skarbøvik Mekaniske.

- Det vil ha mye å si. Det blir en stor fordel å slippe det byråkratiet. Om det f. eks. skulle komme inn en båt til oss kl. 14.30 på en fredag, har vi egentlig ikke lov til å starte arbeidet før mandag. Det er håpløst å måtte søke for hver jobb vi gjør, og frem til i dag har vi vært tvunget til å bryte loven, sier Drønnen, og legger til at det ikke alltid har vært like lett å få tak i Arbeidstilsynets representanter en sen ettermiddagstime.

KRITIKK

Det er likevel ikke alle som er like glade for endringene i arbeidsmiljøloven. Mens arbeidsgiverorganisasjonene er svært fornøyde, er arbeidstagerorganisasjonene minst like misfornøyde.

Man frykter at de endrede reglene vil bety ekstreme arbeidsperioder påtvunget den enkelte arbeidstager, som nå skal avtale dette direkte med arbeidsgiver - og man frykter misbruk av ordningen.

- Det er klart vi ser en fare for misbruk. Tar vi utgangspunkt i de fire månedene man skal regne et gjennomsnitt av, viser et regnestykke at dette vil bety at man kan jobbe 16 timer samlet arbeidstid syv dager i uken i åtte uker etter hverandre, bare avbrutt av tre frisøndager, to nitimersdager og en titimersdag. Dette er Arbeidstilsynets «worst-case-scenario», forteller LO-sekretær Trine Lise Sundnes.

De gamle reglene satte en grense ved 10 timer overtid på en uke, og 25 timer overtid i fire sammenhengende uker. Nå forsvinner disse rammene. I stedet skal man regne snittet over en periode på fire måneder, i enkelte tilfeller utvidet til seks måneder, og i spesielle tilfeller til et helt år. Dette snittet skal etter EU-regler ikke overstige 48 timer samlet arbeidstid, inkludert overtid, i uken.

- Vi mener dette åpner for en dramatisk økning i bruk av overtid, konstaterer Sundnes i LO. Organisasjonen er også bekymret for konsekvensene av at de tillitsvalgtes rolle fjernes.

- Dette forslaget sørger for at arbeidstid blir et individuelt spørsmål. På en arbeidsplass med én ansatt er det riktig, men ikke ellers. Dette er å gå tilbake i tid, og betyr en brutalisering av arbeidslivet, mener LO-sekretæren.

Mer ansvar på det enkelte arbeidssted kan åpne for misbruk, innrømmer Tom Bolstad i Bedriftsforbundet.

- Men jeg tror ikke det er grunn til å stå på bremsene. Dette handler om verdiskaping, og jeg tror flere arbeidstagere vil føle det ubehagelig å jobbe hvis tallene i egen bedrift blir røde, fortsetter han, og legger til at han tror rammene for et år godt kan økes til Frps foreslåtte 600 timer uten at det medfører fare for helse, miljø og sikkerhet.

Statssekretær Rysdal i AAD er ikke bekymret for misbruk av reglene.

- Arbeidstagernes organisasjoner har gjort det til et poeng at ekstreme perioder med overtid nå kan avtales. Men vi mener likevel at det ikke er grunnlag for en ukentlig og månedlig detaljregulering - om det er noen bedrifter som prøver seg, vil de rammes av andre lover om helse, miljø og sikkerhet. Frivillig arbeid må kunne avtales mellom arbeidstager og arbeidsgiver, mener han.

- Enkelte foretar en avveining om at de ønsker å jobbe overtid, og meningsmålinger viser at arbeidstagere ikke er like negative som organisasjonene deres. Jeg tror ikke misbruk blir et stort problem, fortsetter statssekretæren.

Aagaard i NHO er helt på linje med AAD og Bedriftsforbundet.

- Dette er ikke noe problem. Arbeidstager må ønske denne overtiden selv. Jeg ser ikke at dette kan bety økt overtidsbelastning, men det er mulig man kan konsentrere dette til enkelte perioder, sier advokaten.

PARODISK

Stig Drønnen er fornøyd med endringene i overtidsreglene, men føler seg fremdeles bitter etter det som skjedde i 1996.

- Det viser hvor parodisk regelverket fungerer. I vår bedrift var det konstatert at det var frivillig overtidsbruk den gangen, likevel ble vi dømt. Men om du jobbet for tre forskjellige arbeidsgivere, var det helt greit å jobbe så mye. Så lenge det er et avtaleverk hvor bruk av overtid er frivillig, synes jeg hver enkelt skal få bestemme selv om de ønsker å jobbe hos samme arbeidsgiver, sier han.

- Jeg sitter igjen med en bitter bismak over hvor mange hindringer man møter i Norge. Dette er ikke et samfunn som ønsker å legge til rette for nye næringer.