138429526_the_d.jpg

Når mamma er sjef

Publisert: 15. januar 2010 kl 15.23
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.07

Husker du Meryl Streep som tyrannisk og forfengelig moteredaktør på jobb, og sårbar og utilstrekkelig mamma og kone privat i The Devil Wears Prada (2006)? Eller arbeidsnarkomane Diane Keaton i Baby Boom (1987) som blir landlig babymatprodusent med nye mål i livet når hun blir mor? Kombinasjonen kvinner og makt medfører som regel konflikt og problemer i amerikansk film, skriver Kilden informasjonssenter for kjønnsforskning i en artikkel hos forskning.no.

Konklusjonen er basert på forskning gjort av Ane Marit Willman, som skriver doktorgrad om kvinner i ledelse i film. Hun har studert 18 hollywoodfilmers framstillinger av mektige kvinner, for så å sammenligne dem med problemstillinger som preger den norske debatten om kvinner i styrerom og toppledelse.

- Når kvinner er sjefer på film, plages de veldig ofte av en uløselig konflikt mellom kvinnelighet og lederskap, sier Willman til Kilden, og det er særlig moderskapet som skaper problemer. Det typiske er at morsrollen og karriere settes opp som klare motsetninger. Hovedpersonen, som i utgangspunktet viser få moderlige trekk, opplever at nye egenskaper og verdier våkner i henne når hun får et barn inn i livet sitt. Wilman er kritisk til tenkemåten som avspeiles i filmene, og sier at ingen alternative livsstiler og kvinnelighet enn moderskap og forlatte eller nedjusterte karriereambisjoner ser ut til å være mulig.

I forskningen sin finner Wilman blant annet eksempler på det forskeren Diane Negra har kalt «retreatism»: Kvinnelige karakterer i topposisjoner eller på vei til toppen nedjusterer ambisjonene sine og slår seg til ro med noe mindre. Dette er en tendens som blant annet Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøyskolen BI, har trukket fram i debatten om kvinner og ledelse her hjemme.

Kvinnene i som velger morsrollen representerer i filmene en systemkritikk av et lite menneskevennlig, konkurransepreget og profittdrevet arbeidsliv, konstaterer Ann Marit Wilman. Når det kommer til den norske debatten om kvinner og ledelse, mener Wilman at debatten ikke primært bør handle om kvinnelige egenskaper, men om at alle individer skal ha like muligheter, uavhengig av kjønn.


Saken fortsetter under annonsen