Munker viser vei

På alle kanter er det skog og innsjøer. Og mellom de høstkledde trærne ligger Valamo kloster. En gammel herregård, en kirke, et titall andre bygninger og klosterhotellet. Det er hit Finlands politiske ledere og næringslivstopper søker seg når de skal legge betydningsfulle slagplaner, eller samle krefter til nye slag i forretningslivet. Nå begynner også næringslivet i andre land å få øynene opp for Nordens eneste ortodokse kloster, dypt der inne i de dype, østfinske skoger. For Valamo kloster er rede til å skreddersy opplegg for firmaer fra hele verden.

ÅPENT KLOSTER

Det finske næringslivet applauderer de åpne klosterdørene:

Martti Palviainen, administrerende direktør og eier av Kivia, et firma som produserer peisovner i stein, har besøkt klosteret jevnlig siden 1986. En til to ganger i året kjører han og bedriftens styremedlemmer 25 mil til Valamo for å finne den riktige atmosfæren for viktige beslutninger. Dette er et mønster Palviainen har tatt med seg fra sin tidligere arbeidsgiver Tulikivi, Finlands største ovnprodusent. Tulikivi, som omsetter for nesten 400 millioner kroner årlig, la i mange år sine strategimøter til klosteret. Og da Palviainen startet sitt eget selskap, fortsatte han å invitere med seg styremedlemmene til Valamo.

- Her er det så vidunderlig stille. Klosterets atmosfære er eksotisk. Her forsvinner de daglige rutinene og møtene er mer effektive her enn om vi skulle ha vært på kontoret eller på et hotell i byen. Det er noe helt annet enn vi er vant til, sier Palviainen.

- Er det noen som har vært skeptisk til å arrangere møtene her?

- Ja, i begynnelsen var enkelte litt tvilende. Det er jo ikke så mange som arrangerer møter med munker gående rundt, smiler han.

Atmosfæren er avslappet, og ettersom Martti Palviainen er blitt husvarm i klosteret, har kaffebesøkene hos klosterets øverste leder, Fader Sergei, blitt mange.

- Samtalene dreier seg sjelden om forretninger. Vi snakker sammen som venner, uten forventninger. Men en ting er spesielt; under slike besøk kan vi føle at bladene fra historien faller ned over oss, sier han.

Da Palviainen startet sin egen bedrift Kivia for tre år siden, ble fabrikkanlegget velsignet av en tidligere munk og samtalepartner fra Valamo kloster, Fader Ambrosius, som nå er biskop i Oulo, og en av tre kandidater til å bli ny erkebiskop for den ortodokse kirken i Finland. Båndene mellom munkene og næringslivet er ikke ubetydelige, og Ambrosius er nok den mest mest «næringslivstilpassede». I tillegg til å være styremedlem i Tulikivi sitter han i et statlig oppnevnt utvalg som gir råd til selskaper som har finansielle problemer.

Tidene da det var stas å reise på heisatur sjøveien til Sverige, eller legge møtene til Helsingfors med kort vei til lystige barer og nattklubber, er fortid for flere av de finske toppselskapene. Nå er det fred og ro i de finske skoger som gjelder. Rommene på Valamos klosterhotell har verken TV eller radio, men et ikonmaleri på veggen. Det kunne knapt vært fjernere fra romservice, taxfree handel og tilbud om massasje. Det er ingen velfylt bar eller noe blankpolert dansegulv i fristende gangavstand. Bare høstfarget skog, blikkstille innsjøer, fuglekvitter og ekorn som spretter over grusstiene. Eneste høye lyd er klangen fra de flere hundre år gamle kirkeklokkene klokken seks om morgenen.

TRENDY

Klosterlivet er blitt trendy for næringslivet. Den svensk-finske banken Merita Nordbanken har jaktterreng i klosterområdet, og bankens ledere bor på klosterhotellet når de skal jakte på elg, bekrefter banken. Finlands tidligere statsminister, Harri Holkeri som nå er president i FNs hovedforsamling, har ved flere anledninger vært klostergjest. Ledere fra Finlands største forsikringsselskap, Sampo Oy, og Nokia har også arrangert møter på klosteret. At det ligger 40 mil unna Helsingfors er like mye et pluss som et minus. Nærmeste flyplass ligger en times kjøretur unna, og Valamo har direkte bussforbindelse fra hovedstaden.

Men ikke alle selskapene ønsker å fortelle om sine jevnlige klosterbesøk. Og klosteret er diskret på gjestenes vegne, men sier at Finlands 10 største selskaper er godt representert blant klostergjestene.

Hittil har ingen norske bedrifter latt seg friste av ortodoks kontemplasjon, men flere ser poenget med å velge et slikt miljø for viktige samlinger. Norsk Hydro har tro på at møtevirksomhet utenfor kontoret er positivt.

- Vi i Hydro har stor forståelse for at omgivelser og miljø påvirker hvordan vi oppfører oss. Og nettopp derfor har våre virksomheter lagt sine samlinger til blant annet Hydros gamle administrasjonsboliger på Rjukan og Karmøy. Et annet sted som har vært brukt til samlinger, er Karsten Isachsens fjellgård i Ål i Hallingdal, sier personaldirektør Alexandra Bech i Norsk Hydro. - Dette er steder som innbyr til ettertanke.

Ledelsen i Norsk Hydro har også reist til selskapets eget fyr på Karmøy for å diskutere strategi.

- Noen ganger er tilbaketrukket refleksjon viktig. Derfor kan det være riktig å reise til andre omgivelser der deltakerne føler at tankene får bevege seg friere enn i de vante omgivelsene, sier Bech. Hun synes klostertilbudet i Finland høres flott og spennende ut.

HISTORISK SUS

Gulmalingen er i ferd med å skalle av på den tidligere herregården der Fader Sergei holder hus. Huset er ikke isolert og trappene knirker svakt. Med svart kappe, svart kalott og et bredt smil tar han imot med et varmt håndtrykk. Fader Sergei er oppvokst bare noen mil fra klosteret i en ortodoks familie, og bare 32 år gammel ble han i 1997 valgt til klosterets øverste leder.

På veggen i den hjemmekoselige stuen, klosterets representasjonsrom, henger malerier av Valamos ledere gjennom de siste 200 årene. Rundt halsen har alle de portretterte munkene det samme korset som i sin tid ble gitt til dem av tsar Aleksander den første. Vi sitter i røde, plysjmøbler fra Gamle Valamo kloster som lå i den russiske innsjøen Ladoga. Fram til 1940 holdt Valamo kloster til på øya Valamo, men som følge av krigen ble klosterets munker evakuert til Finland i 1940. Den gang besto broderskapet av 200 munker, og munkene søkte tilflukt og opprettet et midlertidig kloster på det som hadde vært en finsk storgård. Det midlertidige klosteret ble etter hvert Nye Valamo kloster.

Under bildene fra fortiden, snakker vi lavt om klosterets gradvise kommersialisering, en utvikling som har pågått fra 1970-tallet og frem til i dag. Fader Sergei avviser kontant spørsmålet om klosteret har solgt sjela si. Det åpne klosteret har ført til debatt innad i den ortodokse kirken. Enkelte av kirkens ledere mener at Valamo kloster er blitt en ortodoks markedsplass som glemmer å ta vare på den tradisjonelle klostertanken om et tilbaketrukket liv med meditasjon som hovedingrediens. Klosterets munker tar kritikken med stor ro. Den nye generasjonen munker forsøker å forene det moderne liv med kirkens tusenårige tradisjoner. De har iført det middelalderske klosterlivet nåtidsdrakt.

I TAKT MED TIDEN

Som man forstår, er Fader Sergei opptatt av å må følge med i tiden, og han forsvarer kommersialiseringen av Valamo kloster.

- Vi trenger penger for å opprettholde klosterdriften. Uten næringslivet og turistene hadde vi trolig hatt store problemer med å få det til å gå rundt. Noen mener vi har mistet freden vår. Det er ikke sant. Vi har vårt program uavhengig om det er gjester her eller ikke. Hvorfor skal vi ikke åpne våre dører for andre mennesker hvis det kan være til glede for noen, spør han retorisk.

- Hvorfor kommer næringslivet til dere?

- Klosteret er langt fra de store byene, her er ingen fristelser og det er mulig å holde gruppen samlet på ett sted. En del av de besøkende er nysgjerrige på hva klosterlivet egentlig innebærer for oss. Det er ikke uvanlig at firmaene vil at en av våre munker skal forelese for dem om livet i klosteret.

Vi gir ikke konkrete råd om hvordan de skal drive business, men vi kan for eksempel gi leksjoner om hvordan stillhet kan gi energi også i arbeidslivet.

- Føler du at dere har noen som helst innflytelse på firmaene som kommer hit og deres beslutninger?

- Vi forsøker ikke å ta beslutninger for dem, men gi dem ro og omgivelser til å ta dem selv. Vi tror at dette stedet har den funksjonen, sier Fader Sergei.

Det tette forholdet mellom klosteret og næringslivet synes ikke vanskelig, tvert imot nyttig, for Fader Sergei og de 12 andre munkene og tre novisene. I klosterets eget styre, som tar alle de store beslutningene om blant annet turistsatsing, sitter fire av munkene.

TURISME OG VIN

Valamo kloster henter i dag størsteparten av sine inntekter fra turisme, vin- og ikonproduksjon. Klosteret omsetter for over 16 millioner kroner årlig. Munkene er i seg selv eksotiske turist- og firmaattraksjoner. For utenforstående vekker umiddelbart synet av munkenes kapper mystiske assosiasjoner. Mellom 150.000 og 200.000 mennesker fra hele verden besøker årlig Valamo kloster. Stadig flere av overnattingsgjestene er firmaer. Klosteret kan tilby konferanserom med opptil 200 sitteplasser og restauranten Trapesan (betyr matbord på gresk). Og firmaene og turistene som kommer på besøk, er velkomne til å delta i gudstjenestene. Ingen spør gjestene etter religiøs tilhørighet.

Valamo kloster har mange likheter med en moderne bedrift. I tillegg til en administrasjon på nærmere 40 personer, har munkene og novisene egne arbeidsoppgaver. En munk baker brød og kaker til egen husholdning og til restauranten. En er dataekspert og holder orden på datamaskinene i klosteret og i administrasjonen. Broder Andreas er «business-munken» som holder orden på regnskapene, og en annen jobber som oversetter.

Munkene produserer sin egen røde og hvite bærvin. 180.000 flasker selges årlig til gjestene på klosterhotellet. Av 25 finske vinprodusenter, er Valamo kloster den største.

EGEN MARKEDSSJEF

Størsteparten av klostergjestene kommer i sommermånedene. Derfor jobber klosterets administrasjon aktivt overfor firmaer og universiteter for å øke antall besøkende spesielt i vinterhalvåret. Forholdet mellom klosteret og Heinävesi kommune er nært. Ofte reiser deres representanter rundt sammen for å markedsføre klosteret og andre turistmål på messer og lignende. Klosteret er det tredje største selskapet i kommunen.

Klosterets markedssjef Soila Palviainen reiser land og strand rundt for å markedsføre klosterets tilbud til bedrifter.

- Vi har også invitert sekretærer fra bedrifter i nabobyene hit for at de skal få se på hotellet, restauranten og snakke med en munk, sier Palviainen. Og tilbakemeldingene fra næringslivet er utelukkende positive:

- Det er ingen som kommer hit som forventer å finne minibar på rommet, dansegulv og puber, sier hun.

COCA-COLA-MUNK

Etter dagens siste gudstjeneste møter vi klosterets eneste utenlandske munk, canadiske Fader Vladimir. Han er en populær munk som mange firmaer gjerne vil skal forelese for dem om klosterlivet eller guide dem rundt.

William Paul, Fader Vladimirs fødenavn, kom til Valamo for å studere ikonografi for to år siden. Nå underviser han selv grupper av barn og voksne i ikonmaling. I sitt ikonverksted har han laget og solgt over 100 ikoner. På gulvet i verkstedet står en lang rekke med tomme Colaflasker. En av hans få svakheter.

Han har utformet sin egen munkerolle i klosteret, og korresponderer blant annet med 250 mennesker via Internett. På munkecella har han en datamaskin med internettoppkobling som selvfølgelig er velsignet av klosterets øverste leder. Fader Vladimir mener at det er en stor ære å få lov til å snakke med besøkende firmaer.

- De kommer til et sted med hellig fred. De får være en del av en tradisjon som har eksistert i 2000 år. Vi tilbyr noe så sjelden som stillhet i en hektisk verden. Rytmen i klosterlivet får folk til å roe seg ned. Det stilles så mange krav til folk i denne verden. De kan komme hit og legge den andre verden bak seg - 16 timers arbeidsdag, det høye blodtrykket, det høye kolesterolnivået og kontraktene de mistet.

- Er det ingen ulemper ved å ha businessfolk løpene rundt i klosteret?

- Jo. Det er forstyrrende med mobiltelefonene under gudstjenestene. Midt under messen hører du plutselig «Happy birthday» eller «Always look at the bright side of life». Det er irriterende, sier munken som selv har en mobiltelefon fra Ericsson på sin munkecelle. De andre munkene med egen mobiltelefon har selvfølgelig holdt seg til finske Nokia.

ENESTÅENDE

Selv om interessen for klosterlivets stillhet er på mote akkurat nå, vil nok Valamos tilbud fortsatt være enestående. Seniorkonsulent Finn Ramstad ved Instituttet for Fremtidsforskning i København tror at det kan bli en nødvendighet for ansatte å komme seg bort fra arbeidet og arbeidsplassen i en periode, men han tror ikke at det er helt legitimt å reise bort i kloster på de fleste arbeidsplasser ennå. Problemet er, sier han, at det i dagens samfunn er vanskelig å ta helt fri fra sin ansvarsfølelse til arbeidsplassen.

- I industrisamfunnet utbyttet kapitalistene arbeiderens arbeidskraft, hans fysiske krefter. Derfor var kampen for ferie, fritid og rekreasjon viktig. I informasjonssamfunnet er det ikke arbeidskraften, men ansvarsfølelsen som blir utbyttet. Og problemet er at man ikke kan ta seg fri fra ansvar, sier Finn Ramstad. Han spør seg hvordan fremtidens rekreasjon vil se ut, dersom det er ansvar man skal lettes for, og ikke fysiske byrder.