Motpoler svinger i styret

I sitt aller første styremøte i eiendomsselskapet Victoria Eiendom AS slo Unni Elisabeth Wilhelmsen friskt an tonen, etter å ha nilest både årsrapporter og styrepapirer:

«OK. Dere skal tjene mest mulig penger for å gi mest mulig penger til aksjonærene for så å fylle opp kassa igjen. Er det noe moro da, gutter?».

Hun så rundt seg, på alle slipsene, på de grå dressene og stripete skjortene, og fikk kjapt svar på tiltale:

«Ja!, Det kan være innmari gøy!, du.»

- Og da jeg så de smilene dere hadde, så tenkte jeg at OK, dette blir som å bygge elektrisk jernbane, se at det vokser og blir større og flottere, ja, det er jo noe jeg kan koble på og skjønne. Jeg liker jo å se at ting vokser, enten det nå er sparegrisen min eller hva det måtte være. Jeg liker at man får til det man prøver seg på, selv om jeg kanskje ikke vil føle meg veldig komfortabel med at vi skal tjene masse millioner på unge, fattige studenter. Der har jeg kanskje et problem, men jeg velger å utfordre meg selv på det, sier Unni Wilhelmsen.

Styreformann Jon R. Gundersen er med på notene:

- Jeg er meget begeistret for arbeidet til Unni Wilhelmsen. Hun er et friskt pust i Victorias styre som vi trenger. Vi er jo en gjeng der som har vært der nokså lenge. Når valget falt på Unni, så skyldes det hennes utvilsomme dyktighet, og en respekt for hennes yrkeskarriere. Hun representerer en helt annen generasjon og nye friske synspunkter. Hun er også en meget selvstendig person som ikke lar seg overkjøre av menn i grå dress. Hun vil helt sikkert være utfordrende på en del punkter. Men det tror jeg vi skal klare.

- Nå ja, jeg tror nok jeg er et lite alibi på mange måter, som sikkert har litt med kjønn og alder å gjøre, melder Wilhelmsen.

- Det er helt subsidiært i dette bildet. Det er de andre kriteriene som er bestemmende for valget. Jeg ser positivt på kvinner, men jeg er mot kvotering til styrene, fastholder Gundersen.

- Det er jeg veldig fornøyd med at du sier. Jeg kommer til å bruke det for alt det er verdt.

- Og hva er din foreløpige karakteristikk av styreformann Jon R. Gundersen?

- Han er muligens en av de skarpeste knivene i skuffen.

MULTIMILLIONÆRER

Det er ikke akkurat smågutter som møtes i det høyst representative styrerommet i Victoria Eiendom AS, som er søsterselskapet til Eiendomsspar AS.

Formannen (der i gården holder man seg med den tradisjonelle betegnelse på styreleder) har vi allerede presentert, den erfarne forretningsadvokat og styregrossist Jon R. Gundersen (69), som gikk ut av 2001 med en ligningsformue på vel 5,1 mill. kroner.

I rollen som viseformann finner vi Cato A. Holmsen (62), som har lang fartstid både fra topplederjobber og styreverv, og som i 2001 fikk notert en ligningsformue på vel 8,5 mill. kroner.

Blant de menige medlemmer av Victoria-styret møter vi en annen kjenning, Bjørn Elvestad (51), som gikk ut av fjoråret med vel 8 mill. kroner i ligningsformue. Når vi sjekker ligningen til styremedlem Ragnar Horn (41), begynner millionene å rulle på seg, og lander på nesten 160 mill. kroner. Men det blir jo bare småtteri i forhold til skipsreder Petter C. G. Sundt (57), som i 2001 viste frem en ligningsformue på 1,28 milliarder (!) kroner.

Victoria Eiendom A/S satt ved inngangen til 2002 på eiendommer til en verdi av 1,3 milliarder kroner, i hovedsak kremadresser på næringseiendom, blant annet Tordenskiolds gate 6, som huser stjernerestauranten «Oro». I tillegg er Victoria Eiendom en betydelig aksjonær i søsterselskapet Eiendomsspar.

Selskapets adm. direktør heter Christian Ringnes (48), heller ikke helt ubemidlet, med en ligningsformue ut av 2001 på vel 65 mill. kroner.

Da Ove Fløtaker (66) i vår skulle sjekke ut av Victoria-styret etter å ha vært med siden starten i 1993 (Han hadde da vært styreformann i søsterselskapet Eiendomsspar helt siden etableringen i 1982), så selskapet seg rundt etter en som kunne fylle det ledige styrevervet.

Musikeren Unni Wilhelmsen kan neppe sies å være det opplagte valget.

Men dama har faktisk litt penger på bok, og viser frem 282.000 kroner i personlig ligningsformue. Og det er noen gryn å finne også i aksjeselskapet hennes, Bubble AS. Helt blottet for erfaring fra styre og stell er hun heller ikke. Wilhelmsen sitter i dag i styret til Gramart (Grammofonartistenes forening), der det har gått rimelig hett for seg, og var også rådsmedlem i Bondevikregjeringens famøse Verdikommisjon.

TV-KOMPLOTT?

Det hele startet med at Christian Ringnes møtte Unni Wilhelmsen i Oslo kommunes råd for byarkitektur, og han lot seg imponere av damen med det rødfargede håret.

- Hun fremstod som usedvanlig reflektert. Hun utviste en spesiell interesse for Oslo som by, og var flink til å ordlegge seg. Jeg ble fascinert av å se om hun også kunne brukes i vår sammenheng, har Christian Ringnes sagt til Økonomisk Rapport.

Så Ringnes gjorde et fremstøt, som ikke umiddelbart ble tatt på alvor.

«Er dette Komplottet på TV!», tenkte Unni Wilhelmsen. For dette var ikke så rent lite fjernt fra Unni Wilhelmsens alternative verden.

- Jeg tror ikke det er så mange andre herrer i dress og slips i dette landet som kunne ha solgt den pakka sånn som Christian (Ringnes) gjorde det. Til daglig holder jeg på med masse føleri, myke verdier og snillisme. Når jeg lager musikk er jeg opptatt av å dra fokus så langt unna penger som mulig. Det er det noen andre som tar seg av. Og nå kommer jeg til noe som representerer det stikk motsatte, forteller Wilhelmsen.

Unni Wilhelmsen takket imidlertid nei til å spise middag med Christian Ringnes på restaurant Oro.

- Jeg ville heller gå på en pastarestaurant.

Og Ringnes skrudde på sjarmen.

- Han er ganske annerledes enn de fleste menn jeg kjenner i dress og slips. Han er modig, morsom og alternativ, og er ganske lett å forholde seg til. Hvis jeg hadde følt meg beklemt i hans selskap, hadde det ikke kunnet gå. For da hadde det jo sagt en del om dere andre også. Men det var omvendt. Jeg tenkte at et styre som hadde satt ham på plass som adm. direktør, hadde skjønt et par ting. Pluss at jeg ble jo veldig smigra, jeg må jo si det. Smiger funker veldig godt på meg, innrømmer Wilhelmsen.

- ...ja, det funker på oss alle det, repliserer Jon R. Gundersen.

«TRE VISE MENN»

Men Unni Wilhelmsen kjøpte ikke «pakka» fra Ringnes sånn uten videre. Hun konsulterte «tre vise menn» i omgangskretsen for å teste reaksjonene.

Førstemann ut var gitaristen i bandet, en drømmer og ideolog av typen som legger regningene under bordet, og tror de blir borte. Han sa: «Bra! Det må du gjøre!».

«Hvorfor det, da?», undret Unni Wilhelmsen.

«Jo, nå skal du høre. Det er der de store ulvene sitter. Skal du kunne forandre verden, så må du gå inn og begynne der», sa han.

Den neste av Unni Wilhelmsens respekterte menn så på persongalleriet i Victoria-styret, og sa «Kult», det må du gjøre, de folka der er det all right å kjenne. Det blir sikkert mange penger og frynsegoder opp etter øra.

Til slutt spurte Unni Wilhelmsen sin far, en gammel fagforeningsleder, prinsippfast type som aldri har jobbet en time svart. Og han sa til datteren at det måtte hun gjøre. For hvis de gutta trodde hun hadde noe å tilføre, så måtte hun for all del prøve seg. Det ville uansett være verdifull erfaring. Pappa Wilhelmsen hadde heller ikke noe imot at datteren stiftet bekjentskap med folk som ikke stadig måtte låne penger av henne.

- Så da tenkte jeg at OK, da gjør jeg vel det. Jeg er nysgjerrig på hvordan andre deler av livet og andre deler av verden fungerer. Jeg har vært med på mye rart som får folk til å riste på hodet, og ikke skjønne helt hvor linken er, kanskje jeg minst av alle. Men jeg liker utfordringer.

DEN SKARPESTE KNIVEN

Så sa Christian Ringnes til Unni Wilhelmsen at det var en til hun måtte møte før hun kunne ta plass ved styrebordet i Victoria Eiendom.

- Og det var deg det, Jon (R. Gundersen). Hvis bare du skjønte poenget, så skulle det gå greit. Christian (Ringnes) hadde sagt masse godt om deg. Hvis det var noe han lurte på, så kastet han bare et blikk bort på deg, og skjønte hvor landet lå. Når Christian skal gi komplimenter eller selge inn idéene sine, så sparer han ikke på kruttet akkurat.

Forretningsadvokat Jon R. Gundersen legger ikke skjul på at Unni Wilhelmsen den gang var et ubeskrevet blad for ham, og Gundersens skarpe grå klarte ikke å fremkalle lyden av «To Whom it May Concern». Wilhelmsens platedebut i 1996 solgte i 60.000 eksemplarer, og ga henne to Spellemannspriser, både som «Årets kvinnelige artist» og «Årets Album». Og senere har hun sluppet både «Definitly Me», «Back in the Blonde» og «Disconnected».

- Det ligger kanskje litt i generasjonsforskjellen at jeg ikke har vært noen lytter av din musikk, selv om jeg altså nå er blitt det, sier Jon R. Gundersen, som kjører rundt med Wilhelmsens siste CD i bilstereoen.

- Du kan si at i likhet med Unni i Victorias styre, så er jeg i en tilvenningsprosess. Jeg har foreløpig ikke tort å stille noen spørsmål om musikken.

- Du må ikke si noe mer nå. Men jeg har en på lager nå som du kommer til å like bedre.

- Bare den ikke blir for dyr, så.

- Nei, du skal få den, lover Unni Wilhelmsen, som neste år slipper sitt femte album under tittelen «Hurricane’s Eye».

FRA KONTOR TIL BOLIG

Akkurat nå er det ikke så fett i markedet for næringseiendom. Ledigheten er stor, og økende. Det skal bli verre før det blir bedre.

I en slik situasjon har Victoria Eiendom AS, som tradisjonelt har holdt seg til næringseiendom, begynt å snuse på boligprosjekter sentralt i Oslo. Selskapet har utviklet et boligkompleks i Helgesens gate på Grünerløkka, og er nå i ferd med å gå inn i et nytt prosjekt i nærheten av Bislett.

- Det er ikke usannsynlig at selskapets investeringer i en tid fremover særlig vil konsentrere seg om boligområdet, og det er helt klart at Unnis synspunkter her er verdifulle for selskapet. Her har hun erfaring minst på høyde med de øvrige styremedlemmene. Både når det gjelder utvikling av boligeiendommer, hvordan leilighetene bør se ut, hvor store de er og hvilke leietakere vi kan regne med å få inn. Og for oss er det en absolutt forutsetning at hun gir uttrykk for sine synspunkter. Hun representerer en ny generasjon og vil ha en annen innfallsvinkel, sier styreformann Gundersen.

- Jeg merker jo at jeg fort blir mer engasjert når det er snakk om boliger i sentrum enn svære kontorhaller på Ensjø. Kontorer er langt unna min verden, men boliger vet jeg jo litt om. Så jeg synes ikke det gjør noe at vi øker fokuset på boligområdet.

Skjebnens ironi ville det slik at Unni Wilhelmsen flyttet fra trang urban hybel på Bjølsen og opp i Holmenkollåsen ikke lenge etter at hun ble valgt inn i styret i Victoria Eiendom. Så nå bor hun faktisk i nabolaget til Jon R. Gundersen, riktignok ikke i villa, men i et funkisrekkehus.

Flyttingen til Holmenkollåsen ble ikke fremsatt som noe absolutt krav, bedyrer styreformannen.

«SKEIV» START

Unni Wilhelmsen var fast bestemt på å stille presis til sitt første styremøte. Og pen i tøyet skulle hun også være. Derfor lot hun sin gule Suzuki Savage 650 stå igjen i Voksenliveien, og tok banen inn til sentrum. Det kostet henne dyrebare minutter, og hun begynte sin styrekarriere med å komme for sent.

- Jeg kom litt skeivt ut der. Det var ikke mange minuttene for sent, men nok til at det irriterte meg, og sikkert også dem. Og jeg som hadde tenkt å stille spørsmål om sakspapirene med en gang. Men da ventet jeg en times tid før jeg tok ordet.

Men Unni Wilhelmsen lot seg ikke sette ut av spill.

- I det neste møtet fikk vi skjenn for at sakspapirene var sendt ut for sent. De kom bare to dager før møtet, og du sa klart ifra at selv om vi kanskje hadde tid til å lese papirene dagen i forveien, så måtte hun ha dem tidligere. Det ble straks notert, og siden har hennes instruks blitt fulgt.

- Hvis jeg kommer med fly samme morgen, og har vært borte i tre dager, så ville jeg ha de dårligste kortene til å være forberedt.

- Det var en grei oppstrammer. Det viser jo hva vi går i møte....

- Dere har bedt om det selv.

URBANE UNNI

- Kan du nevne eksempler på at Unni Wilhelmsen har betydd en forskjell?

- Jeg vil spesielt trekke frem styrets diskusjoner om leiemarkedet for unge mennesker. Her ga synspunktene fra Unni helt klart grunn til ettertanke.

- Jeg tror at jeg kan ha litt peiling på utelivet i Oslo. Det kan hende jeg vet litt om hvor unge mennesker vil bo. Hva blir det neste området i Oslo som blir interessant?, som ikke bare er kjedelig blokker, men hvor klesbutikker og kafeer kommer. Hvor kommer de grensene til å gå? Og hvis dere skulle kjøpe en stor eiendom i sentrum med diskotek i underetasjen, så vil jeg vite om de ti eierne stedet har hatt de siste årene, og om det er et sted som kommer til å gå om man pusser det opp enda en gang, melder Wilhelmsen.

Selv tar hun seg gjerne en øl på den brune kroa «Per på Hjørnet», like ved Tinghuset, og «til fint» oppsøker hun gjerne Underwater Pub på St. Hanshaugen.

Unni Wilhelmsen har vokst opp på tjukkeste Grünerløkka i Oslo, i en tid da det ikke var fryktelig mange som gikk ut på kveldstid for å ta seg en kopp kaffe. Senere har hun fristet tilværelsen på en trang hybel på Bjølsen, og vært øyenvitne til den enorme forandringen som har skjedd på Grünerløkka de siste årene. Og hun er overbevist om at Grünerløkka kommer til å utvikle seg videre ned mot sentrum slik at det ikke lenger vil være noen skarpe grenser.

Og hun har fartet rundt i andre sentrale strøk av byen.

- I fjor høst gikk jeg på masse visninger på Bislett, alt fra oppussingsobjekter til fine leiligheter. Jeg møtte kjentfolk på visning, par som snart var ferdige med studiene, og lurte på om de hadde råd til å kjøpe. Nei, sa de, i hvert fall ikke for to uker siden. Men det er sånn at smertegrensen blir oppjustert med 100.000 kroner i uken når du går rundt på visninger. Det var nytt for meg. Unge er mer kresne på hvor de vil bo enn tidligere. Jeg er redd de kommer til å bo seg i hjel. Men heller det enn ikke å bo der de ønsker.

- Ja. Det er helt fantastisk å se at det bygges ut leiligheter til 50.000 og 60.000 kroner kvadratmeteren. Det er kolossalt når du tar i betraktning at byggekost er i størrelsesorden 20-25.000 kroner kvadraten. Og OBOS er like dyre, de har helt sluppet den sosiale profilen, sier Jon R. Gundersen, som står frem som betalende OBOS-medlem med ansiennitet helt tilbake til 1951.

- Jeg har vært medlem siden 1987 eller noe sånt, sier Wilhelmsen.

- Vi kan jo bytte ansiennitet om du har behov for det, sier Jon R. Gundersen galant.

«ET RIKTIG VALG»

Unni Wilhelmsen var oppriktig bekymret for at hun ikke skulle finne sin plass i styret eller at innsatsen hennes ikke skulle være noe verdt, og regner det første året som prøvetid.

- Da blir ikke fallhøyden så stor. Jeg var nok også litt bekymret for at alle slipsene skulle sette hjernen min i fri, og at jeg ikke skulle finne giret. Jeg er ikke like bekymret nå. Jeg er kommet over den første kneika uten å bli nummen i hodet.

- Jeg er fullt villig til å droppe slipset og komme med sort høyhalset genser hvis det skulle gjøre tilværelsen lettere for deg.

-Hæhæhæ. Jeg må jo si at hvis det var alternativet, så er det ikke så fryktelig vågalt. Men det var interessant. Selv har har jeg tatt på meg skjorte i dag.

- Jon R. Gundersen er en av de skarpeste knivene. Hva synes du om resten av bandet?

- Det er noen veldig gode smil i det styret, som har noe tillitvekkende over seg. Jeg er litt opptatt av det, da. Hvis jeg har snakket med et menneske i en halv time, og sittet ved det samme bordet, og jeg ikke har sett mennesket smile en eneste gang, da blir jeg nervøs.

- Vi har jo en veldig hyggelig tone...

- Ja, jeg synes også det.

- ...og en uhøytidelig tone, til tross for alle slipsene.

- Njaaa. Jeg har vært med på mer uhøytideligheter enn dette. Men det virker som dere fungerer godt, det er ikke noen innbyrdes selvhevdelseskonkurranser som jeg er vant til fra mitt miljø. Det er ikke om å gjøre å være frontfigur. Det er deilig og veldig all right. Og så lærte jeg fort at disse gutta er feinschmeckere på sine felt. De uttaler seg med høy grad av kompetanse uansett hva det gjelder. Jeg tror for eksempel ikke jeg skal mene så mye om renten neste år.

- Jeg tror ikke så mange av oss heller vet hvor renten skal gå...

- Men dere prøver jo.

Styreformann Jon R. Gundersen gir følgende attest etter Unni Wilhelmsens første halvår i Victoria-styret:

- Det er ingen tvil om at Unni er et positivt og også et riktig valg. Hun stiller spørsmål som får oss til å reflektere over om våre standpunkter og retning vi har tatt tidligere, fortsatt er de rette. Kanskje har vi noen fastlåste oppfatninger som det er bra å få spørsmål med. Og jeg er helt overbevist om at vi se mer av det. Men det er klart at det tar noe tid å sette seg seg inn i dette.

Unni Wilhelmsen har også vært på en «bli-kjent-tur» med styret i Victoria Eiendom til Berlin der Jahn Otto Johansen satt klar under glasskuppelen på toppen av Riksdagsbygningen for å introdusere Unni og slipsgutta for Berlins blomstrende arkitektur.

- Det var mye god vin, fine museer og bra arkitektur. Og så ble jeg sittende seint og prate også med de styremedlemmene jeg trodde det ville bli vanskeligst å komme i kontakt med. Det er ingen som skremmer meg skikkelig lenger.

KLAR FOR AKSJER

Unni Wilhelmsen har ennå ikke kjøpt aksjer i Victoria Eiendom.

- Det vil kanskje overraske de som kjenner meg godt. Men jo, da, Jeg er nok typen til å kunne kjøpe aksjer, ja.

- Det skal vi gjerne skaffe deg. Det er da noen aksjer som omsettes selv om likviditeten i aksjen ikke er spesielt stor, sier styreformann.

- Unni Wilhelmsen, det er selvfølgelig litt tidlig, men kan det tenkes at du kunne hente inspirasjon fra styrerommet og skrive en låt om det?

Det ville i så fall være å få lagt visse fordommer død. Jeg synes det er deilig å se folk forholde seg til verden på en sunnere og stoltere måte enn jeg er vant til i min verden som er gjennomsyret av uryddighet. Her i Victoria tar jeg del i noe som har en drivkraft og fremdrift i kraft av seg selv. Det er ikke alltid opplagt i musikkbransjen. Den mentale forskjellen der, den kan det hende jeg bruker til noe.

- Så da kan vi se frem til en «Boardroom Blues», selv om bluesen kanskje ikke er helt din genre?

- Nei. Men det er kanskje ikke min genre å være med på dette heller. Kanskje blir det noe morsomt ut av det. Man vet jo aldri helt hva man får idéer av. Det vet jeg ikke selv en gang, sier Unni Wilhelmsen.

Som gjorde det klart at i stedet for å møtes på Jon R. Gundersens hjemmebane i advokatfirmaet Wikborg Rein & Co, burde ha dratt med styreformannen ut i hennes verden, på en mørk bule i Oslo-natten.

- Kanskje gjør vi det neste gang, men da uten journalist på slep, inviterer Gundersen.