Motarbeiderene
Dagliglivets skjeve sider i en bedrift kan være morsomt i tegneserien Dilbert eller TV-serien Kontoret (The Office). Men i virkelighetens verden kan umotiverte eller overmotiverte medarbeidere gå på nervene løs.
Det finnes tre typer motarbeidere, kranglefanten, viskeren og tyven. (Se egen sak.) Men tro ikke at løsningen er å sparke dem ut av organisasjonen. Lederen må ta ansvaret for arbeidslivets geriljabevegelse. Det mener i hvert fall førsteamanuensis Marcus Selart ved Norges Handelshøyskole. Han har forsket på organisasjonsatferd og ledelse av menneskelige ressurser. Selart mener ledelsen alltid har ansvaret når noe ikke stemmer i bedriften.
- Om man opplever at det finnes for mange motarbeidere i bedriften, må man reformere ledelsen og den egne kulturen. Feilen ligger alltid i egen organisasjon. Det hjelper ikke å ta inn konsulenter som skal reformere personalet, om man vil ha en langtidsforbedring på disse områdene, sier han.
STIGENDE MISNØYE
Gallupundersøkelser i Europa og USA viser at en økende del av medarbeiderne direkte motarbeider firmaets interesser. Svært mange er også likegyldige til firmaet de bruker det meste av dagen på.
I Tyskland sier nesten en femdel (19 prosent) av de ansatte at de direkte motarbeider ledelsen. 68 prosent jobber i bedriften, men ikke for den. Kun 13 prosent føler seg følelsesmessig knyttet til bedriften.
En lignende undersøkelse i USA viser at 70 prosent av de ansatte er likegyldige overfor bedriften. Men der føler nesten hver tredje (28 prosent) seg følelsesmessig sterkt knyttet til bedriften. Bare halvparten av de ansatte er likevel fornøyd med jobben.
Den lave motivasjonen slår ifølge gallupundersøkelser inn på bedriftens kostnadsside. Motiverte medarbeidere er mindre borte enn de umotiverte. De anbefaler oftere bedriften sin til venner og kjente. De har også flere ideer til ledelsen.
I Storbritannia er det heller ikke så mye moro på jobben. Også der får ledelsen skylden. En undersøkelse fra jobbsøkertjenesten Monster viser at sjefen og kollegene er de største irritasjonsmomentene. 48 prosent mener det. Men forhold til mennesker utenfor bedriften er lettere. Bare syv prosent er oppgitt over kundene.
KOSELIG I NORDEN
I Norge og Norden er bildet tilsynelatende annerledes. I hvert fall hva trivsel angår. Ingen europeere trives bedre på jobben enn nordmenn. Over 70 prosent er tilfredse, ifølge en fersk undersøkelse gjort av Kelly Services blant 14.000 arbeidstakere i Europa.
Skandinaviske arbeidstakerne er mest fornøyd, fulgt av Frankrike med 61 prosent og Sveits og Italia med 53 prosent. I de andre europeiske landene er det under halvparten som er tilfredse med jobben.
Men forholdet mellom tilfredse arbeidere og økt motivasjon er ikke automatisk. Hyggelig er ikke alltid effektivt. For noen år siden toppet nordmenn en undersøkelse fra jobbsøkertjenesten Monster over hvor ofte kolleger går ut med hverandre.
Norske arbeidstakere var dobbelt så ivrige som land nummer to på listen, Storbritannia. Danskene og finnene lå på bunnen med bare fire prosent som ville se sine kolleger ofte utenfor jobben.
- Skandinaviske arbeidstakere kan mange ganger ha det bedre på jobben enn andre, men er likevel ikke mer motivert enn personalet i for eksempel Tyskland. Der er ansatte drevet av andre faktorer, som lønn og status, eller er i en tilstand nærmere kampen for fysisk overlevelse, mener førsteamanuensis Marcus Selart.
MER MOTIVASJON
Stadig flere arbeidsmarkedseksperter ser på positiv motivasjon som en viktig faktor i arbeidslivet. Inspirert av den amerikanske forfatteren Richard Floridas bøker om den nye kreative klassens nye krav til motivasjon forsøker mange å gjøre flest mulig av de ansatte til gode medarbeidere.
Florida mener den nye kreative tjenesteøkonomien i it- og mediemiljøer har skapt en ny type arbeidstakere som lever gjennom jobben, er sterkt bundet til arbeidsplassen og har som viktigste oppgave å tenke nytt og kreativt.
Fortsatt vil de fleste arbeidstakere være av den gamle typen som gjør en OK innsats, men som ikke alltid lever for bedriften.
- Men for «den kreative klassen» - av typen designere og IT-folk - er den indre motivasjonen sentral. Ytre belønning er ikke det fundamentale. Her gjelder det som leder å skape et utfordrende miljø ved å stimulere og belønne nytenkning, og ikke se dette som provoserende kritikk av det etablerte. Motarbeideren kan da bli en god medarbeider, sier Marcus Selart.
Motarbeiderne
Det er tre hovedgrupper av motarbeidere:
Kranglefanten. Opptrer gjerne når arbeidsmiljøet hos de ansatte er dårlig og vanskjøttet. De ansatte opplever at de må kommunisere sin misnøye. Men motarbeideren kan også være en ansatt som føler seg oversett eller har større ambisjoner.
Viskeren. Baksnakker bedriften og lekker om interne hemmeligheter. Men kan også være en lojal medarbeider som føler at ledelsen handler mot bedriftens beste.
Tyven. Forsyner seg av bedriftens varer og tjenester utover normalt forbruk. Kan være et tegn på at kulturen i bedriften eller bransjen er korrumpert.
Det finnes tre typer motarbeidere, kranglefanten, viskeren og tyven. (Se egen sak.) Men tro ikke at løsningen er å sparke dem ut av organisasjonen. Lederen må ta ansvaret for arbeidslivets geriljabevegelse. Det mener i hvert fall førsteamanuensis Marcus Selart ved Norges Handelshøyskole. Han har forsket på organisasjonsatferd og ledelse av menneskelige ressurser. Selart mener ledelsen alltid har ansvaret når noe ikke stemmer i bedriften.
- Om man opplever at det finnes for mange motarbeidere i bedriften, må man reformere ledelsen og den egne kulturen. Feilen ligger alltid i egen organisasjon. Det hjelper ikke å ta inn konsulenter som skal reformere personalet, om man vil ha en langtidsforbedring på disse områdene, sier han.
Saken fortsetter under annonsen
STIGENDE MISNØYE
Gallupundersøkelser i Europa og USA viser at en økende del av medarbeiderne direkte motarbeider firmaets interesser. Svært mange er også likegyldige til firmaet de bruker det meste av dagen på.
Saken fortsetter under annonsen
I Tyskland sier nesten en femdel (19 prosent) av de ansatte at de direkte motarbeider ledelsen. 68 prosent jobber i bedriften, men ikke for den. Kun 13 prosent føler seg følelsesmessig knyttet til bedriften.
En lignende undersøkelse i USA viser at 70 prosent av de ansatte er likegyldige overfor bedriften. Men der føler nesten hver tredje (28 prosent) seg følelsesmessig sterkt knyttet til bedriften. Bare halvparten av de ansatte er likevel fornøyd med jobben.
Saken fortsetter under annonsen
I Storbritannia er det heller ikke så mye moro på jobben. Også der får ledelsen skylden. En undersøkelse fra jobbsøkertjenesten Monster viser at sjefen og kollegene er de største irritasjonsmomentene. 48 prosent mener det. Men forhold til mennesker utenfor bedriften er lettere. Bare syv prosent er oppgitt over kundene.
KOSELIG I NORDEN
Saken fortsetter under annonsen
I Norge og Norden er bildet tilsynelatende annerledes. I hvert fall hva trivsel angår. Ingen europeere trives bedre på jobben enn nordmenn. Over 70 prosent er tilfredse, ifølge en fersk undersøkelse gjort av Kelly Services blant 14.000 arbeidstakere i Europa.
Skandinaviske arbeidstakerne er mest fornøyd, fulgt av Frankrike med 61 prosent og Sveits og Italia med 53 prosent. I de andre europeiske landene er det under halvparten som er tilfredse med jobben.
Saken fortsetter under annonsen
Men forholdet mellom tilfredse arbeidere og økt motivasjon er ikke automatisk. Hyggelig er ikke alltid effektivt. For noen år siden toppet nordmenn en undersøkelse fra jobbsøkertjenesten Monster over hvor ofte kolleger går ut med hverandre.
Norske arbeidstakere var dobbelt så ivrige som land nummer to på listen, Storbritannia. Danskene og finnene lå på bunnen med bare fire prosent som ville se sine kolleger ofte utenfor jobben.
- Skandinaviske arbeidstakere kan mange ganger ha det bedre på jobben enn andre, men er likevel ikke mer motivert enn personalet i for eksempel Tyskland. Der er ansatte drevet av andre faktorer, som lønn og status, eller er i en tilstand nærmere kampen for fysisk overlevelse, mener førsteamanuensis Marcus Selart.
MER MOTIVASJON
Stadig flere arbeidsmarkedseksperter ser på positiv motivasjon som en viktig faktor i arbeidslivet. Inspirert av den amerikanske forfatteren Richard Floridas bøker om den nye kreative klassens nye krav til motivasjon forsøker mange å gjøre flest mulig av de ansatte til gode medarbeidere.
Florida mener den nye kreative tjenesteøkonomien i it- og mediemiljøer har skapt en ny type arbeidstakere som lever gjennom jobben, er sterkt bundet til arbeidsplassen og har som viktigste oppgave å tenke nytt og kreativt.
Fortsatt vil de fleste arbeidstakere være av den gamle typen som gjør en OK innsats, men som ikke alltid lever for bedriften.
- Men for «den kreative klassen» - av typen designere og IT-folk - er den indre motivasjonen sentral. Ytre belønning er ikke det fundamentale. Her gjelder det som leder å skape et utfordrende miljø ved å stimulere og belønne nytenkning, og ikke se dette som provoserende kritikk av det etablerte. Motarbeideren kan da bli en god medarbeider, sier Marcus Selart.
Motarbeiderne
Det er tre hovedgrupper av motarbeidere:
Kranglefanten. Opptrer gjerne når arbeidsmiljøet hos de ansatte er dårlig og vanskjøttet. De ansatte opplever at de må kommunisere sin misnøye. Men motarbeideren kan også være en ansatt som føler seg oversett eller har større ambisjoner.
Viskeren. Baksnakker bedriften og lekker om interne hemmeligheter. Men kan også være en lojal medarbeider som føler at ledelsen handler mot bedriftens beste.
Tyven. Forsyner seg av bedriftens varer og tjenester utover normalt forbruk. Kan være et tegn på at kulturen i bedriften eller bransjen er korrumpert.
| Trives best på jobben | |
Nordmenn: | 70 % |
Franskmenn: | 61 % |
Italienere: | 53 % |
Sveitsere: | 53 % |
Russere: | 50 % |
Tyskere: | 50 % |
Briter: | 47 % |
Spanjoler: | 46 % |
Nederlendere | 45 % |
Belgiere: | 35 % |
Kilde: Kelly Services | |
Dansker og svensker er lavere enn dette, men det oppgis ikke tall. Sekkebetegnelsen skandinaver får 42 prosent, dratt opp av glade nordmenn. | |
Fredagspilsens venner | |
Andelen arbeidstagere som går ut med kollegene etter jobben en eller flere ganger i uken: | |
Nordmenn: | 23 % |
Briter: | 10 % |
Spanjoler: | 9 % |
Irer: | 9 % |
Tyskere: | 9 % |
Svensker: | 6 % |
Finner: | 4 % |
Dansker: | 4 % |
Kilde: Monster | |
