Mann for sitt smykke

Slik lyder ofte kvinnenes dom over besmykkede mannfolk. Vi ser for oss blaute, innbilske karer med tjukke gullenker rundt halsen, og får frysninger. Enten blir det bare femi. Ellers blir det gjerne en slags show-off ala «jeg har mange penger, bare se her... Og dessuten er jeg Guds gave til kvinnene...»

Æsj.

Det er ikke sånne mannfolk vi vil ha, må vite.

Like fullt er det et faktum at moderne menn gjerne vil markere seg med effekter i form av smykker. En trøst er at det feite gullkjedet er lagt på hylla.

- Gullenketiden er forbi. Her snakker vi om maskuline designsmykker i røffe materialer - stål og børstet metall for eksempel - og altså noe helt nytt. Menn får smykkene tilbake i en form som er spesialdesignet for dem, sier Anne Line Bakkevig. Bakkevig er gullsmed og daglig leder for Expo Arte Smykkegalleri i Oslo, og i fjor høst arrangerte hun utstillingen «Fra mann til mann», der fem designere deltok.

- Jeg været at det var på tide å sette mannen i fokus. Jeg fikk stadig spørsmål fra kunder - både kvinnelige og mannlige - om litt annerledes smykker til menn. Men jeg hadde jo ingenting å vise frem, sier Bakkevig.

Derfor kontaktet hun altså fem kunsthåndverkere - og ba dem lage mannesmykker til en spesialutstilling viet mannen.

- Det ble mye symbolikk - trolig for mye for det kommersielle markedet. Men sånn er det jo - man må ligge litt foran og gå litt dypere når man er kunstner. Det handlet mye om menns psyke og identitet: «Klump i halsen», Sug i magen» og «Baller av stål» fra designer Henning Svendsen var laget i en kombinasjon av stål og sykkelwire. Smykkene oste av maskulinitet, men signaliserte samtidig åpenhet og følsomhet, sier Bakkevig.

HISTORIENS BARSKESTE

Ifølge Bakkevig er menn som bruker smykker stort sett bevisste på hvordan de kler seg, og hvilket inntrykk de gir med sitt ytre.

- Alle menn er ikke der riktig ennå, innrømmer hun.

- Mange tror smykker er forbeholdt den feminine verdenen. En verden de fleste heteroseksuelle menn er livredde for å identifiseres med. Derfor holder de seg til den trygge uniformen - dressen - og viser sin makt, status og vellykkethet i form av dyre biler, riktig mobiltelefon og trendy designmøbler. Smykkene pynter de sine koner med - ikke seg selv. Bakkevig oppfordrer de som fortsatt henger litt etter til å kanskje bytte ut Rotary- og Lions-pinnen på jakkeslaget med en enkel, designet nål i stål. De blir i så fall ikke historiens første besmykkede businessmenn. Og hvis historien gjentar seg, blir de neppe mindre barske av det heller. Vikingene bar jo smykker. Og barskere menn har vel verden knapt sett maken til. Mannens smykker var den tidens symbol på makt og rikdom. Mennene bar sølvringer som var laget etter ulike vektstandarder, og ble brukt som betaling i tillegg til personlig pynt og prestisje.

- Det der med smykker og menn går i bølger. Det ser vi tydelig når vi tar en titt tilbake i den britiske drakthistorien. Og i vikingtiden hadde mennene digre, dekorerte knappespenner, ulike draktsmykker, flotte sverdgeheng og dekorerte vektskåler og lodd som de bar med seg i en egen veske. For øvrig direkte sammenlignbart med hvordan dagens menn smykker seg, opplyser Signe Horn Fuglesang, professor dr. philos ved Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder på Universitetet i Oslo. Hun forklarer:

- Vektskåler og våpen var businessrelaterte objekter som signaliserte prestisje. I dag bærer mennene med seg stresskoffert og mobiltelefon i stedet, sier hun.

SKAPER MENING

Kroppen er, og har alltid vært, et godt medium for å skape mening. Det man bærer på seg, eller med seg, signaliserer hvem man er. I gamle dager hadde mannesmykkene gjerne en innholdsmessig funksjon utover det å pryde. Symbolikken var tydelig og lesbar, sier Ingjerd Hanevold, professor ved Kunsthøyskolen i Oslo.

- I middelalderen bar mennene såkalte memento mori-smykker som skulle påminne om at døden venter, og om hvordan man burde leve sine liv i dag. En rask motorsykkel eller bil kan inneholde noe av den samme symbolikken, sier hun.

- Og hva med piercing? Vestens moderne piercing er riktignok blåbær i forhold til hva de har holdt på med i andre deler av verden i hundrevis av år, men signalene er kanskje de samme: en påminnelse om smerte og mot - noe provoserende og ikke minst - identitetsskapende, fastslår Hanevold. Hun tror markedet for en ny type herresmykker er i ferd med å våkne.

- Vi lever i et individfokusert samfunn. Folks behov for å signalisere hvem de er og hva de står for øker, og jeg tror også menn blir mer bevisst på smykker som et effektivt virkemiddel. Men det forutsetter at det lages smykker for dem - tøffe ting som faktisk uttrykker noe i stedet for bare å være prydobjekter som bygger oppunder de fordommene vi har om at menn med smykker er feminine. Og det er formgivernes oppgave, konstaterer hun.

Hanevold er ikke alene om å ha tro på et økende marked for herresmykker:

- Vi har definitivt en ny trend på gang. Menn virker generelt mer opptatt av design og stil - vi har sett det lenge på klokkemarkedet. Moderne menn vil ha spesielle klokker. De er opptatt av designen, og av at klokka uttrykker hvem de er. I tillegg merker vi en økende interesse for smykker som sådan. Men gullkjedet er definitivt ut - nå er det designsmykker i stål som gjelder. Både for de yngre og de godt voksne, bekrefter Thomas Heyerdahl, daglig leder hos gullsmed Heyerdahl.

MYK OG MATCHO

Bransjekollega og daglig leder Helge Bjørklund i Gullsmedkjeden Bjørklund er enig:

- Vi ser en stigende interesse for smykker blant menn. De vil ha skikkelig design, og det handler ikke lenger bare om klokker, mansjettknapper og slipsnåler. Men smykkene skal være røffe, maskuline og tydelig laget med tanke på menn - og bare menn, bekrefter han. Anne Line Bakkevig er også positiv, selv om hun innrømmer at markedet for mannesmykker fortsatt er ganske ubetydelig i forhold til det totale smykkemarkedet.

- Det er definitivt i ferd med å endre seg. Menn blir stadig mer bevisste på hva de utstråler med sitt ytre. Vi ser det allerede helt tydelig på gifteringene. Menn vil gjerne ha noe annerledes, noe som passer dem bedre enn den tradde gullringen. Dessuten blir dette med å være individualist og bevisst på sitt ytre stadig mer akseptert, også blant menn. Men det kreves kanskje en holdningsendring hos kvinnene også? Å bli oppfattet som feminin av oss gir jo enhver heteroseksuell mann den store skjelven, fastslår Bakkevig. Og mener bestemt at den økte interessen for smykker blant menn ligger i tiden:

- Smykkene som ble vist på utstillingen i fjor høst sa noe om mannens sårbarhet. Dagens mann er jo ikke bare matcho - det sensible er også en viktig del av hans karakter, sier hun.

Hm.

Individualist, matcho og følsom?

Ja takk.

Sånne mannfolk vil vi veldig gjerne ha.