Liten brun luksus
Det er velsignet svalt i sjokoladebutikken til Jürgen Rausch i Berlin, men de 30 varmegradene utenfor er dårlig for salget. Nytelsesmiddelet sjokolade smelter ved 25 grader, og det er få som tar sjansen på å kjøpe praliner med hjem i slik hete.
- I det nordlige Mellom-Europa er det i snitt 28 dager i året som er for varmt for sjokolade, men resten av året er det gode tider, sier Rausch. Han er chocolatier i fjerde generasjon.
Butikken han leder, Fassbender & Rausch, kan spore sin historie 140 år tilbake, og var i sin tid leverandør til hoff, diplomati og fine fruer i den tyske hovedstaden. Nå lever han godt på den nye sjokobølgen.
- Vi har hatt tosifret vekst siden vi åpnet den nye butikken i 1999. Noe mer vil jeg ikke si. Da har vi bare mas fra folk som vil kjøpe oss, smiler Rausch.
FØLGER KAFFEBØLGEN
For sjokolade er den nye trenden blant travle europeiske storbyboere. Bedre for magen enn kaffe og bedre for hodet enn vin. De besøkende i sjokoladens tempel på den noble Berlin-adressen Gendarmen Markt er alt fra japanske og amerikanske turister til lokale livsnytere fra universitetet, media, politikk og næringsliv.
- Den nye sjokokjenneren ligner på kaffe- og vinkjennerne. Han eller hun er fra 30 år og oppover. De er ofte i kreative yrker. Den lille sjokoladebiten er dagens lille belønning og energiforsyning, sier Rausch.
Selv velger han å starte dagen med sin første sjokoladebit så fort han er ute av sengen. Med den første 6,7 grams edelsjokoladen ønsker han seg selv en God Morgen.
- Ja, jeg er vel sjokoholiker, men når vi smaker profesjonelt, gjør vi aldri mer enn fire tester om dagen. Da har smakssansene fått nok, sier Rausch.
Forskning har vist at et dagsinntak på 50-60 gram gir optimal effekt på hjernen. Stoffet fenyletylamin i sjokoladen gir en lykkeeffekt som kan minne om den som oppstår ved forelskelse.
Rausch anbefaler at man deler sjoko-inntaket inn i små belønninger utover dagen, for eksempel til kaffe om ettermiddagen eller til vin om kvelden. Bitter sjokolade med chili, mint, eple eller hvitløk er fine følgesvenner til rød- eller portvin.
- Trenden er å spise mindre og bedre. Det betyr sjokolade med høyere kakaoinnhold og mindre sukker. Da er det heller ikke så fetende. Og smaken holder seg lenger, sier Rausch.
Selv holder han seg vekk fra røyk og vin for å konsentrere smaksorganene om sjokolade.
BITTERT I NORD
Den nye sjoko-trenden minner om kaffe-, te- og vinbølgen. Råvaren klassifiseres etter opprinnelsesland og lokale egenskaper som fettinnhold og smak.
Den robuste Forastero er vanlig i Afrika og Sør-Amerika, og gir massevare til sjokoladeindustrien. Den mørke Arriba er fra Ecudaor og den lyse Trinitario fra Java. Smak og kvalitet avhenger av jordsmonn og værforhold, akkurat som vin.
Også blant kundene er det et geografisk skille.
- Historisk sett har sjokoladesmaken vært bitrere jo lenger nord man kommer og mildere og søtere jo lenger sør man kommer, men med dagens reising er denne grensen i ferd med å bli visket ut, sier Rausch.
Selv henter han sine råvarer fra åtte forskjellige plantasjer verden over, og nettopp det er bakgrunnen for hans nye plan - Europas første sjokoladerestaurant.
I Mexico, Karibia, Brasil og på Madagaskar, Java og New Guinea er kakao ikke bare en viktig eksportartikkel, den brukes også i lokale matretter, mens vi i Vesten fortsatt ser sjokolade mer som dessert.
- Oppskriftene på våre matretter er inspirert av landene der kakaoen vår kommer fra, og det kan omfatte alt fra friske jordbær i sjokosaus til gåseleverpate innbakt i bittersjokolade, sier Rausch.
En fem retters meny med vin kommer på rundt 500 kroner. Kanskje ikke noe for den varme årstiden, men utover høsten venter Rausch storinnrykk.
Flere av hans kjendiskunder lovpriser sjokoladens erotiske virkning.
- Allerede Casanova hadde med seg sin egen sjokoladeblanding, og han hadde vel en grunn til det, sier Rausch.
1700-tallets europeiske førsteelsker var fast gjest på datidens moteriktige kaffe- og sjokoladehus, og skal ha foretrukket sjokolade fremfor champagne som stimulans for sine erotiske eskapader.
Andre sjokoladeelskere virker mer trauste, men kan være like lidenskapelige. Noen river godteposen opp før de er ute av butikken.
Chocolatier Jürgen Rausch vil ikke avsløre navn på sine kunder og kommenterer ikke om eks-kansler Helmut Kohl er en av stamkundene.
- Jeg kan ikke nevne navn, men vi har en svært stor tysk politiker her av og til, ja, sier Rausch.
Trenden nærmer seg Norge
Sjokoladetrenden nærmer seg Norge, og de mørke sjokoladene har de siste årene hatt økende markedsandeler.
- Omsetningen av mørk sjokolade vokser enormt. Det er en klar trend i kjølvannet av kaffetrenden. Det går også mer i retning av sjokolade som tilbehør til kaffe, sier Bodil Bergan, ekspert på sjokoladekultur i Kraft Foods, som eier varemerket Freia.
Sjokolade er et av Norges mest populære nytelsesmidler, med melkesjokolade som en klar favoritt. Men de mange kaffebarene som dukker opp landet rundt selger også nye former for mer smaksintensiv delikatessesjokolade.
- Jeg har tro på dette nye markedet for eksklusiv mørkere sjokolade, og tror det vil være en økende trend fremover, sier Bergan.
Freias gjennombrudd i Norge kom også som eksklusiv sjokolade for det gode borgerskap da selskapet åpnet sitt utsalg på Grand Hotel i 1913. Årsleien var byens høyeste, hele 6000 kroner, men «alle» kom dit for å se og bli sett. Juleutstillingene var samlingssted for barn fra hele byen.
- Sjokolade har blitt markedsført på mange måter gjennom historien. På 30-tallet ble den helsebringende siden av sjokoladen sterkt poengert. Kanskje er vi på vei tilbake dit, sier Bergan.
Nyttig om sjokolade
Sjokoholiker - person som er avhengig av sjokolade. Det er theobrominene i kakaoen som kan få hjernen til å skrike etter mer. Virkningen er likevel mild målt mot nikotin eller alkohol.
«Theobroma Cacao» - eller Gudenes mat - det var navnet den svenske botanikeren Carl von Linné satte på kakaoplanten. Navnet kommer fra gresk.
Xocolatl - den som tilhører gudene - var navnet mayaindianerne i det nåværende Mexico satte på sin yndlingsdrikk. Hos nabofolket aztekerne var kakaobønner betalingsmiddel. For fem bønner fikk man en kanin og for 100 bønner en slave.
Flavanoler - stoffer i sjokolade som ifølge visse forskningsrapport skal beskytte mot kreft og hjertekarsykdommer. Men da må kakaoinnholdet være høyt (minimum 70 prosent) og innholdet av sukker og melkefett lavt. I moderne industrisjokolade er det sjelden tilfellet.
Kakao-treet kommer opprinnelig fra Amazonas og ble kultivert av mayaindianere i det nåværende Mexico. Senere brakte europeiske sjøfarere kakaofrukten til Afrika og Asia.
Nordmenn hadde inntil 1960 et av Europas laveste sjokoladeforbruk - mye på grunn av høy sjokoladeavgift. I takt med at nordmenn har fått bedre råd har de posisjonert seg som et av verdens mest sjokoladespisende folk.
Les mer på:
www.rausch-schokolade.de
www.chocoholic.com
www.chocoholicsdelight.com
www.zchocolat.com
Anonyme sjokoholikere - www.chocoholics.com.au
Sjokolademuseum i Køln, www.schokoladenmuseum.de
Kakaoprodusentenes organisasjon, www.icco.org
- I det nordlige Mellom-Europa er det i snitt 28 dager i året som er for varmt for sjokolade, men resten av året er det gode tider, sier Rausch. Han er chocolatier i fjerde generasjon.
Butikken han leder, Fassbender & Rausch, kan spore sin historie 140 år tilbake, og var i sin tid leverandør til hoff, diplomati og fine fruer i den tyske hovedstaden. Nå lever han godt på den nye sjokobølgen.
Saken fortsetter under annonsen
- Vi har hatt tosifret vekst siden vi åpnet den nye butikken i 1999. Noe mer vil jeg ikke si. Da har vi bare mas fra folk som vil kjøpe oss, smiler Rausch.
FØLGER KAFFEBØLGEN
Saken fortsetter under annonsen
For sjokolade er den nye trenden blant travle europeiske storbyboere. Bedre for magen enn kaffe og bedre for hodet enn vin. De besøkende i sjokoladens tempel på den noble Berlin-adressen Gendarmen Markt er alt fra japanske og amerikanske turister til lokale livsnytere fra universitetet, media, politikk og næringsliv.
- Den nye sjokokjenneren ligner på kaffe- og vinkjennerne. Han eller hun er fra 30 år og oppover. De er ofte i kreative yrker. Den lille sjokoladebiten er dagens lille belønning og energiforsyning, sier Rausch.
Saken fortsetter under annonsen
- Ja, jeg er vel sjokoholiker, men når vi smaker profesjonelt, gjør vi aldri mer enn fire tester om dagen. Da har smakssansene fått nok, sier Rausch.
Forskning har vist at et dagsinntak på 50-60 gram gir optimal effekt på hjernen. Stoffet fenyletylamin i sjokoladen gir en lykkeeffekt som kan minne om den som oppstår ved forelskelse.
Saken fortsetter under annonsen
Rausch anbefaler at man deler sjoko-inntaket inn i små belønninger utover dagen, for eksempel til kaffe om ettermiddagen eller til vin om kvelden. Bitter sjokolade med chili, mint, eple eller hvitløk er fine følgesvenner til rød- eller portvin.
- Trenden er å spise mindre og bedre. Det betyr sjokolade med høyere kakaoinnhold og mindre sukker. Da er det heller ikke så fetende. Og smaken holder seg lenger, sier Rausch.
Saken fortsetter under annonsen
Selv holder han seg vekk fra røyk og vin for å konsentrere smaksorganene om sjokolade.
BITTERT I NORD
Den nye sjoko-trenden minner om kaffe-, te- og vinbølgen. Råvaren klassifiseres etter opprinnelsesland og lokale egenskaper som fettinnhold og smak.
Den robuste Forastero er vanlig i Afrika og Sør-Amerika, og gir massevare til sjokoladeindustrien. Den mørke Arriba er fra Ecudaor og den lyse Trinitario fra Java. Smak og kvalitet avhenger av jordsmonn og værforhold, akkurat som vin.
Også blant kundene er det et geografisk skille.
- Historisk sett har sjokoladesmaken vært bitrere jo lenger nord man kommer og mildere og søtere jo lenger sør man kommer, men med dagens reising er denne grensen i ferd med å bli visket ut, sier Rausch.
Selv henter han sine råvarer fra åtte forskjellige plantasjer verden over, og nettopp det er bakgrunnen for hans nye plan - Europas første sjokoladerestaurant.
I Mexico, Karibia, Brasil og på Madagaskar, Java og New Guinea er kakao ikke bare en viktig eksportartikkel, den brukes også i lokale matretter, mens vi i Vesten fortsatt ser sjokolade mer som dessert.
- Oppskriftene på våre matretter er inspirert av landene der kakaoen vår kommer fra, og det kan omfatte alt fra friske jordbær i sjokosaus til gåseleverpate innbakt i bittersjokolade, sier Rausch.
En fem retters meny med vin kommer på rundt 500 kroner. Kanskje ikke noe for den varme årstiden, men utover høsten venter Rausch storinnrykk.
Flere av hans kjendiskunder lovpriser sjokoladens erotiske virkning.
- Allerede Casanova hadde med seg sin egen sjokoladeblanding, og han hadde vel en grunn til det, sier Rausch.
1700-tallets europeiske førsteelsker var fast gjest på datidens moteriktige kaffe- og sjokoladehus, og skal ha foretrukket sjokolade fremfor champagne som stimulans for sine erotiske eskapader.
Andre sjokoladeelskere virker mer trauste, men kan være like lidenskapelige. Noen river godteposen opp før de er ute av butikken.
Chocolatier Jürgen Rausch vil ikke avsløre navn på sine kunder og kommenterer ikke om eks-kansler Helmut Kohl er en av stamkundene.
- Jeg kan ikke nevne navn, men vi har en svært stor tysk politiker her av og til, ja, sier Rausch.
Trenden nærmer seg Norge
Sjokoladetrenden nærmer seg Norge, og de mørke sjokoladene har de siste årene hatt økende markedsandeler.
- Omsetningen av mørk sjokolade vokser enormt. Det er en klar trend i kjølvannet av kaffetrenden. Det går også mer i retning av sjokolade som tilbehør til kaffe, sier Bodil Bergan, ekspert på sjokoladekultur i Kraft Foods, som eier varemerket Freia.
Sjokolade er et av Norges mest populære nytelsesmidler, med melkesjokolade som en klar favoritt. Men de mange kaffebarene som dukker opp landet rundt selger også nye former for mer smaksintensiv delikatessesjokolade.
- Jeg har tro på dette nye markedet for eksklusiv mørkere sjokolade, og tror det vil være en økende trend fremover, sier Bergan.
Freias gjennombrudd i Norge kom også som eksklusiv sjokolade for det gode borgerskap da selskapet åpnet sitt utsalg på Grand Hotel i 1913. Årsleien var byens høyeste, hele 6000 kroner, men «alle» kom dit for å se og bli sett. Juleutstillingene var samlingssted for barn fra hele byen.
- Sjokolade har blitt markedsført på mange måter gjennom historien. På 30-tallet ble den helsebringende siden av sjokoladen sterkt poengert. Kanskje er vi på vei tilbake dit, sier Bergan.
Nyttig om sjokolade
Sjokoholiker - person som er avhengig av sjokolade. Det er theobrominene i kakaoen som kan få hjernen til å skrike etter mer. Virkningen er likevel mild målt mot nikotin eller alkohol.
«Theobroma Cacao» - eller Gudenes mat - det var navnet den svenske botanikeren Carl von Linné satte på kakaoplanten. Navnet kommer fra gresk.
Xocolatl - den som tilhører gudene - var navnet mayaindianerne i det nåværende Mexico satte på sin yndlingsdrikk. Hos nabofolket aztekerne var kakaobønner betalingsmiddel. For fem bønner fikk man en kanin og for 100 bønner en slave.
Flavanoler - stoffer i sjokolade som ifølge visse forskningsrapport skal beskytte mot kreft og hjertekarsykdommer. Men da må kakaoinnholdet være høyt (minimum 70 prosent) og innholdet av sukker og melkefett lavt. I moderne industrisjokolade er det sjelden tilfellet.
Kakao-treet kommer opprinnelig fra Amazonas og ble kultivert av mayaindianere i det nåværende Mexico. Senere brakte europeiske sjøfarere kakaofrukten til Afrika og Asia.
Nordmenn hadde inntil 1960 et av Europas laveste sjokoladeforbruk - mye på grunn av høy sjokoladeavgift. I takt med at nordmenn har fått bedre råd har de posisjonert seg som et av verdens mest sjokoladespisende folk.
Les mer på:
www.rausch-schokolade.de
www.chocoholic.com
www.chocoholicsdelight.com
www.zchocolat.com
Anonyme sjokoholikere - www.chocoholics.com.au
Sjokolademuseum i Køln, www.schokoladenmuseum.de
Kakaoprodusentenes organisasjon, www.icco.org
