Ler på jobb
Jon Morten Melhus og Trond Haugen traff hverandre på Handelshøyskolen i 1988. Siden gjorde de karriere på hver sin front. Direktør i Operaen og i oljeselskapet Pemco (nå integrert i Esso) må sies å være høydepunktene.
- Jeg tjente mange penger, men det var ikke så moro, smiler Haugen.
- Vi har begge visse humoristiske avleiringer i våre sinn, og koblet det med vår interesse for ledelse og organisasjonsutvikling, supplerer Medhus.
FÅ BEGEISTRINGSLEDERE
Omstrukturering og kostnadskutt er en del av forretningslivets hverdag. Alvoret tynger, og en del ledere innser at medarbeiderne trenger å le. Men ikke flertallet.
- Vi gjorde en undersøkelse i samarbeid med TNS Gallup. Den viste at bare 20 prosent av lederne begeistrer sine undersåtter. Det vil si at fire av fem ikke gjør det, fastslår Haugen.
Det er et paradoks, siden 80 prosent av lederne mener at det er viktig.
- Presset på resultater ødelegger den gode viljen, legger Melhus til.
Men undersøkelsen viser at det er lønnsomt å le.
- Når begeistringen øker fra lav til høy, øker produktivitet og kundelojalitet med hele 50 til 60 prosent, slår duoen fast.
Simpelthen latterlig?
Haugen og Melhus spriter for eksempel opp noe så kjedelig som å flytte. Med ledere i T-skjorter påskrevet Evakueringsteam - Help Desk, verktøybelter og gule vernehjelmer, samt boller og musikk, kan det bli en festlig prosess. Dessuten kjører de et heliumskorstog.
- Hvem kan annet enn å le av Donald-stemmen som følger en heliumsblås? spør Haugen.
Noen reagerer nok med frysninger; jobb skal være seriøst.
- Vi mener selvsagt ikke at det skal være klovneneser og sjampis hver dag, bedyrer Medhus.
- Men man kan ikke la grinebiterne og gammelkommunistene dominere miljøet heller, konstaterer Haugen.
De forteller om ledere som legger frem knusktørre kvartalstall med kroppsmaling på sin kontorkropp:
- Ledere som byr på seg selv scorer høyere.
U(sunn) humor
Ifølge Haugen og Medhus behøver man ikke lære medarbeiderne å ha det moro på jobben, man behøver bare å gi dem tillatelse.
- En glad kultur er sunt. Legg merke til hvor mange det er som i stedet bruker lunsjen sin til KMM - Kos Med Misnøye. Resultatet er at man blir negativ, og at det blir tyngre å fortsette på sine oppgaver, sier Medhus.
- Det er bedre å spøke, men ikke typen Otto Jespersen. Å harselere med folk som gjør sitt beste er ikke bra, det kan fort utarte til mobbing, erklærer Haugen, og legger til at han nekter sin 16 år gamle sønn å se OJ på skjermen; det er en usunn form for humor.
Melhus er enig.
- Den harde humoren fungerer ikke positivt i en organisasjon. De mest sarkastiske og ironiske ender opp som vinnere, og folk blir utrygge, sier han, og legger til at de forfekter en inkluderende form for humor hvor man fortrinnsvis ironiserer over seg selv. På spørsmål om det er greit å bli gammel i humoryrket, svarer de to:
- Det er slik vi holder oss unge.
- Jeg tjente mange penger, men det var ikke så moro, smiler Haugen.
- Vi har begge visse humoristiske avleiringer i våre sinn, og koblet det med vår interesse for ledelse og organisasjonsutvikling, supplerer Medhus.
Saken fortsetter under annonsen
FÅ BEGEISTRINGSLEDERE
Omstrukturering og kostnadskutt er en del av forretningslivets hverdag. Alvoret tynger, og en del ledere innser at medarbeiderne trenger å le. Men ikke flertallet.
Saken fortsetter under annonsen
- Vi gjorde en undersøkelse i samarbeid med TNS Gallup. Den viste at bare 20 prosent av lederne begeistrer sine undersåtter. Det vil si at fire av fem ikke gjør det, fastslår Haugen.
Det er et paradoks, siden 80 prosent av lederne mener at det er viktig.
Saken fortsetter under annonsen
Men undersøkelsen viser at det er lønnsomt å le.
- Når begeistringen øker fra lav til høy, øker produktivitet og kundelojalitet med hele 50 til 60 prosent, slår duoen fast.
Saken fortsetter under annonsen
Simpelthen latterlig?
Haugen og Melhus spriter for eksempel opp noe så kjedelig som å flytte. Med ledere i T-skjorter påskrevet Evakueringsteam - Help Desk, verktøybelter og gule vernehjelmer, samt boller og musikk, kan det bli en festlig prosess. Dessuten kjører de et heliumskorstog.
Saken fortsetter under annonsen
- Hvem kan annet enn å le av Donald-stemmen som følger en heliumsblås? spør Haugen.
Noen reagerer nok med frysninger; jobb skal være seriøst.
- Vi mener selvsagt ikke at det skal være klovneneser og sjampis hver dag, bedyrer Medhus.
- Men man kan ikke la grinebiterne og gammelkommunistene dominere miljøet heller, konstaterer Haugen.
De forteller om ledere som legger frem knusktørre kvartalstall med kroppsmaling på sin kontorkropp:
- Ledere som byr på seg selv scorer høyere.
U(sunn) humor
Ifølge Haugen og Medhus behøver man ikke lære medarbeiderne å ha det moro på jobben, man behøver bare å gi dem tillatelse.
- En glad kultur er sunt. Legg merke til hvor mange det er som i stedet bruker lunsjen sin til KMM - Kos Med Misnøye. Resultatet er at man blir negativ, og at det blir tyngre å fortsette på sine oppgaver, sier Medhus.
- Det er bedre å spøke, men ikke typen Otto Jespersen. Å harselere med folk som gjør sitt beste er ikke bra, det kan fort utarte til mobbing, erklærer Haugen, og legger til at han nekter sin 16 år gamle sønn å se OJ på skjermen; det er en usunn form for humor.
Melhus er enig.
- Den harde humoren fungerer ikke positivt i en organisasjon. De mest sarkastiske og ironiske ender opp som vinnere, og folk blir utrygge, sier han, og legger til at de forfekter en inkluderende form for humor hvor man fortrinnsvis ironiserer over seg selv. På spørsmål om det er greit å bli gammel i humoryrket, svarer de to:
- Det er slik vi holder oss unge.
