Lederskapets pris

Er det en myte at lange arbeidsdager og arbeid i helgene tar knekken på alt privatliv? Og at det blåser så frisk på toppen? Slett ikke.

En omfattende undersøkelse blant norske ledere tyder på at de fleste i lederstillinger sliter med å beholde sitt sosiale liv. Mange betaler en dyr pris for topplederstillingen, og slett ikke alle mener at jobben er verdt det, selv om den i mange tilfeller gir interessante opplevelser og ikke minst status. Hele 60 prosent av norske ledere opplever at jobben på en negativ måte går ut over parforholdet, mens hver tredje leder synes jobben gjør det vanskelig å få tatt nok vare på vennskap. På den annen side er det bare 15 prosent som sier at privatlivet deres fører til at de må si nei til mange spennende aktiviteter på jobben.
3690 LEDERE
Dette viser tall fra Administrativt Forskningsfonds (AFF) ferske lederundersøkelse blant 3690 norske ledere i både private og offentlige virksomheter. 33 av disse er i tillegg dybdeintervjuet. Ledere er fra ulike bransjer og fra ulikt ledernivå i bedrifter over hele Norge. Dette er den største undersøkelsen av sitt slag her i landet. Undersøkelsen har resultert i boken «Norske ledere i omskiftelige tider», og vil bli fulgt opp med en ny undersøkelse i 2002. Professor i organisasjon og ledelse Tom Colbjørnsen, forsker Irmelin Drake og professor i arbeids- og organisasjonspsykologi Willy Haukedal står bak lederundersøkelsen. Den har hatt til hensikt å kartlegge utfordringene som møter norske ledere ved årtusenskiftet, og hvordan lederne selv oppfatter og forholder seg til disse.

- Tidligere har vi stort sett støttet oss til utenlandsk litteratur på dette området. Vi er ganske stolte av den boken som nå er utgitt. Alle som har jobbet i utlandet vet at utenlandske undersøkelser sjelden er relevante for norske forhold, sier Eva Lystad, administrerende direktør i AFF.
LANGE DAGER
Jobb og privatliv kommer i konflikt for mange. På den ene siden får de brukt sine evner, tjener ofte gode penger og har jobber som gir status og velstand. Over 80 prosent av topplederne mener at det er så mange goder forbundet med å være leder at det er verdt innsatsen. Det ser særlig ut til å være den status, synlighet og selvstendighet som følger med topplederjobbene som gjør jobbene attraktive. På den andre siden fører jobben til at andre deler av livet lider. Lange arbeidsdager er den desidert viktigste årsaken til at det kan være vanskelig å kombinere jobb og privatliv, viser AFF-undersøkelsen. Hyppig helgearbeid og stadig endring av fritidsplaner, er de to viktige årsakene til konflikter. Det er også problematisk for lederne å forholde seg til å ha barn i huset. Funnene gjelder på alle ledernivåer, i alle aldersgrupper og i alle familiesituasjoner.

- Toppledere opplever ofte at jobben kolliderer med privatlivet. Det skyldes ene og alene at denne gruppa har lenger arbeidsuker, mindre forutsigbar arbeidstid og at de ofte må jobbe i helgene, sier professor i organisasjonsfag Tom Colbjørnsen ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

Forutsetningen for god ledelse må søkes i lederens totale livssituasjon, inklusive deres kjærlighetsliv, konkluderer undersøkelsen. Det står i slående kontrast til faglitteraturen om ledelse, som knapt berører slike forhold. Litteraturen om kvinner og ledelse derimot har riktig nok vært opptatt av forholdet mellom arbeids- og familieliv, og særlig den tidsklemma som lett oppstår når lederjobb og familie skal kombineres. Dette har imidlertid langt på vei blitt fremstilt som et kvinnefenomen, og særlig et problem for småbarnsmødre. Denne lederundersøkelsen viser derimot at en god tilpasning mellom jobb og parforhold er viktig for alle ledere, uavhengig av kjønn, alder og om det bor barn i hjemmet.
JOBB ER JOBB
Kun et mindretall av lederne lar parforholdet påvirke den måten de utfører jobben på. Mens 45 prosent sier at de tar hensyn til private forhold i jobben, mener 57 prosent at de burde ta hensyn til private forhold.

Kvinner er mer skeptiske til å blande familie og arbeid. Mens 61 prosent av mennene mener at man bør ta hensyn til ekteskap og parforhold i jobben, gjelder dette for 45 prosent av kvinnene. Kvinner har fremdeles hovedansvaret for arbeidet som skjer i hjemmet. Dermed kan de ha behov for å bruke jobben som et sted for avkobling, og ønsker å forholde seg minst mulig til familie og parforhold i den tiden de er der.

I dag ser vi tettere bånd mellom jobben og privatlivet enn tidligere. Mer arbeid utføres hjemme. Noen har jobber som følger dem nærmest døgnet rundt med mobiltelefon og Internett. Flere bedrifter «blander seg» inn i hjemmelivet ved å gi ansatte frynsegoder i form av barnepass og rengjøringshjelp. Undersøkelsen viser at dersom jobb, familie og fritid går for mye over i hverandre, risikerer lederen å bli invadert av forventninger og oppgaver på en måte som skaper sykdom og utbrenthet.

- Et interessant og kanskje kuriøst moment er at behovet for avkobling går begge veier: På samme måte som det kan være et behov for å koble av fra jobben på fritiden, kan det være viktig å koble av fra familien på jobben. Omsorgsoppgaver i familien kan stille så store krav til oppmerksomhet og tilstedeværelse at jobben oppleves som et fristed, sier Colbjørnsen.

De lederne som synes at de har det for travelt til å kombinere daglige gjøremål med langsiktige hensyn på jobben, er også dem som oftest opplever at jobbens krav kommer i konflikt med parforholdet. Kollisjoner mellom jobb og parforhold krever mye oppmerksomhet og energi. Dermed kan det bli lite tid og krefter til å ta seg av de mer langsiktige oppgavene. Når både kjæresten og jobben skal ha sitt, kan det dessuten lett skapes en tidsklemme, og dermed en følelse av at man ikke er til sted noen av stedene.
YNGRE SLITER MEST
Unge lederne opplever oftest konflikter mellom privatliv og arbeidsliv, viser undersøkelsen fra AFF. Og jo yngre lederen er, jo mer synes vedkommende at man bør ta hensyn til familie, parforhold og fritidsaktiviteter i jobben.

Få toppledere gir uttrykk for direkte mistrivsel og utbrenthet. Bare et par prosent av dem oppgir at de ofte synes det er et ork å gå på jobb. Det er allikevel verdt å merke seg at det er to til tre ganger så mange ledere under 35 år som gir direkte uttrykk for slik mistrivsel. 10 prosent av dem under 35 kjenner allerede signalene på kroppen. Én av fire lederne under 35 år er usikre på hvor fornøyde de er med på å være i en lederstilling.

Konflikter mellom jobben og privatlivet kan skyldes at begge parter ønsker å realisere sine ambisjoner og gjøre karriere, samtidig som de er i en livsfase der etablering av privatlivet tar mye tid, konkluderer undersøkelsen. Høyt tempo og sjonglering mellom arbeid og privatlivet, er i ferd med å bli en stor del av hverdagen til mange. Det henger tett sammen med at det i løpet av de siste 15-20 årene er blitt langt vanligere med tokarriere-familier. Bare syv prosent av de spurte lederne i undersøkelsen, har en hjemmeværende kone eller mann. Én av tre ledere har selv en partner som er i fulltidsjobb som leder.
52 TIMER I UKA
Norske ledere jobber i gjennomsnitt 47 timer per uke, mens toppledere arbeider 52 timer i uka. Hver tredje leder arbeider meget ofte eller ofte i helgene, mens bare åtte prosent av lederne svarer at de holder helgene hellige. Halvparten av norske toppledere arbeider svært ofte eller ofte i helgene.

AFFs lederundersøkelse tyder på at lederne jobber mye, men uansett hvordan de innretter seg, er det alltid noe som forblir ugjort. En viktig lederferdighet blir derfor evnen til å leve med det uferdige. Opplevelsen av å ha det for travelt til å ivareta langsiktige oppgaver, er ikke særlig mindre hos dem som jobber mest. Følelsen av at daglige gjøremål dominerer arbeidsdagen for mye, er omtrent like sterk hos dem som jobber 80 timer per uke som hos dem som jobber halvparten så mye.