Ledelse av kreativitet

Publisert: 4. juni 2003 kl 14.52
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.07

Forbausende nok er det nesten ingen som har studert sammenhengen mellom lederferdigheter og klima for kreativitet i Norge før konsulent Marianne Torsnes i Hartmark Consulting skrev sin hovedoppgave i psykologi nettopp om dette temaet.

Marianne Torsnes har benyttet seg av to internasjonalt anerkjente måleverktøy, Benchmarks og KEYS, og tilpasset de norske forhold.

Benchmarks måler lederferdigheter, og ser på hvilke lederferdigheter som kjennetegner de beste lederne. KEYS måler de ansattes opplevelse av hvor kreativt arbeidsmiljøet er.

Torsnes er den første som kombinerer de to verktøyene, og har gjort en banebrytende studie av sammenhengen mellom lederferdigheter og klima for kreativitet.

Hovedoppgaven er skrevet i samarbeid med Hartmark Consulting, og baserer seg på en omfattende undersøkelse i 11 store norske bedrifter. Drøye 100 ledere er vurdert, og har fått skussmål både av overordnede, sideordnede og underordnede, til sammen et tusentalls intervjuobjekter (360 graders undersøkelse).

I de samme bedriftene har rundt 400 av de ansatte gitt uttrykk for i hvilken grad de opplever arbeidsmiljøet som kreativt. Avanserte statiske modeller er kjørt for å finne frem til hvilke lederferdigheter som fremmer kreativitet og hvilke lederferdigheter som hemmer kreativitet.

Økonomisk Rapport er først med å presentere hovedkonklusjonene fra hovedoppgaven til cand. psychol og cand. mag Marianne Torsnes, som ble levert for et snaut år siden ved NTNU i Trondheim.

Saken fortsetter under annonsen

SKAP KREATIVITET

Marianne Torsnes har identifisert fem lederferdigheter som bidrar til å skape større rom for kreativitet.

1) Deltagende og engasjert ledelse av de ansatte. Lederen er til stede. Hun, eller han, er synlig, utadvendt og engasjerer seg. Han er tydelig på å kommunisere forventninger og mål, og gir frihet innenfor gitte rammer. Hun er flink til å informere om endringer. Hun, eller han, deler kunnskap, og oppfordrer andre til å dele sine erfaringer. Lederen gir konstruktive tilbakemeldinger, som betyr ros og ris med en faglig begrunnelse. Lederen er selv åpen for tilbakemeldinger.

2) Lærer raskt. Lederen henger ikke fast i forutinntatte oppfatninger. Hun, eller han, er kvikk, og har stor intellektuell kapasitet. Er i stand til å «catche» poengene, og klarer å se sammenhenger. Har blikk for hvordan nye ideer kan brukes, og evner å koble flere ideer sammen.

3) Åpenhet for annerledeshet og mangfold. Lederen er nysgjerrig, og åpen for å prøve ut nye ting.

4) Takler problempersoner. I stedet for å skygge unna, griper lederen inn og søker konstruktive løsninger på konflikter. En «problemperson», en som ikke gjør jobben sin, ødelegger for andre, eller som opptrer som en idédödare tar bort energi og fokus fra det viktige i organisasjonen. Når lederen får kostet bort «sanden i maskineriet» gir det mer tid og ressurser til å utvikle nye ideer. Det skal glød og overskudd til for å være kreativ.

5) Lytter. Lederen lytter til sine ansatte, og er oppriktig interessert og engasjert.

Saken fortsetter under annonsen

HEMMER KREATIVITET

I sin hovedoppgave har Marianne Torsnes også identifisert en lederferdighet som hemmer kreativitet og bidrar til å drepe ideer.

1) For mye besluttsomhet. Den suksessfylte leder må selvfølgelig kunne fatte beslutninger, men han, eller hun, må ikke være for besluttsom om han ønsker å dyrke frem et kreativt miljø. For mye tidspress kan hemme kreativitet. Er du for rask på avtrekkeren, risikerer du å fatte beslutninger før alle muligheter og ideer er kommet på bordet. Dersom det er et poeng å få de ansatte til å poppe opp med glitrende ideer, er det altså ingen strålende idé å sette inn en handlingsorientert, autoritær og detaljstyrende leder.

I sin hovedoppgave har også Marianne Torsnes satt Norge opp mot USA i en kreativitetsdyst. Overraskende nok, norske ansatte opplever sitt arbeidsmiljø som like kreativt som det amerikanerne gjør.



Saken fortsetter under annonsen
Kilde: «Leadership skills and creativity, a Norwegian study using benchmarks and keys», Marianne Torsnes, hovedoppgave ved NTNU, juli 2002.