Kvinner tar makten i NRK

Den trauste norske rikskringkastingen har de siste årene gjennomgått et skikkelig hamskifte. Målet i NRK har lenge vært 40 prosent kvinner generelt, men så sent som i fjor var kvinneandelen blant programmedarbeidere stagnert og landet på 37,2 prosent.

Antall kvinner i ledelsen nå er derfor ikke bare unik i norsk mediesammenheng, men også sammenlignet med situasjonen i de fleste andre land. Fortsatt regjerer menn aller øverst i toppen, men særlig distrikts- og nyhetsavdelingen nærmer seg full likestilling med kvinnelig makt på alle fronter. Og det er helt spesielt - at all innholdsproduksjon av nyheter i dag styres av kvinner.

NRK har dessuten kvinnelig styreleder, Anne Carine Tanum, og 44 prosent kvinner i styret. I tillegg har NRK 42 prosent kvinner i ledelsen i nyhetsavdelingen på Marienlyst - inklusive produksjonsavdeling og sport - og et flertall på 53 prosent kvinneledere ved distriktskontorene som er spredt rundt i hele landet.

NRK-kvinnenes valg og innflytelse på hva du skal se og høre smyger seg inn i stuen din når du ser fjernsyn om kvelden, i alle sportssendingene i radio og fjernsyn og invaderer ørene dine når du hører nyheter på vei til jobben. Det står NRK-kvinner bak alle nyheter du får presentert, uten at det kommer protester på at nyhetssendingene er blitt særlig mykere eller mer følelsesladet.

MAKTELITEN

Helt i toppen av pyramiden sitter NRK-sjef Johnny Bernander med den politiske makten. Under ham er mannen som fordeler pengesekken, kringkaster Hans-Tore Bjerkaas. Han bestiller alle programmer, både i radio og fjernsyn. Og radiosjef Nils Heldal og TV-sjef Annika Bjørnstad sorterer under ham.

Fire sidestilte direktører, hvorav tre av fire er kvinner, rapporterer også til Bjerkaas. Det er direktør for Program Riks Kari Werner Øvsti, som er lokalisert i Trondheim, ressursdirektør Arild Hellgren, og direktør for Program Oslo, Mari Velsand. Til Velsand rapporterer veteraner og kjendiser som bl.a. underholdningssjef Tordis Aavatsmark, kultursjef Turid Birkeland, dramasjef Hans Rossiné og barne- og ungdomssjef Kalle Fürst.

Den fjerde, hun som bestemmer over innholdet i alle nyhetssendingene enten de sendes i radio eller på TV, er distrikts- og nyhetsdirektør Anne Aasheim. Hun rår over 1500 ansatte, omtrent halvparten av samtlige ansatte i NRK. Nyhetsavdelingen har også kvinnelig personalsjef, Unni Buer, og kvinnelig økonomisjef, Ann Lodell Mathisen.

NYHETER STØRST

Til distrikts- og nyhetssjef Anne Aasheim rapporterer fjernsynsredaktør Annette Groth, mens Grethe Gynnild Johnsen er sportsredaktør. Begge har sprengt nye grenser og overtatt tradisjonelt mannsdominerte arbeidsfelt i likhet med Anne Aasheim.

Det samme gjelder resten av den tunge nyhetsavdelingen, som for få år siden slo sammen alle ressurser og nå produserer nyheter både for radio og fjernsyn. Her sitter også kvinner på toppen. Bente Engelsland har frem til nå vært leder for politisk avdeling, men er nettopp gått over i en mer kommenterende stilling. Jobben er derfor utlyst. Konstituert leder for politisk avdeling, Katrin Hellesnes, går tilbake i vanlig journaliststilling når Kyrre Nakkim fra Dagsavisen, som ble ansatt for et par dager siden, tiltrer.. Leder for økonominyheter heter Anne Cecilie Remen, og Gro Holm leder utenriksredaksjonen.

I tillegg er det nå flere kvinnelige ledere enn menn på NRKs distriktskontorer, som også hører inn under Anne Aasheims regime. Kvinneandelen i ledelsen har steget fra 35 prosent i fjor til 53 prosent i år.

UTEN GLASSTAK

- Hva fører kvinneinnflytelsen til, og hvordan har de klart det?

- Ved bevisst og kontinuerlig jobbing over tid, svarer distrikts- og nyhetsdirektør Anne Aasheim kontant.

- NRK er en del av hverdagen til folk flest. Da er det også avgjørende at vi representerer tverrsnittet av befolkningen både i kjønn, alder og geografisk.

Mediene skal jo speile det samfunnet vi lever i, da er det også naturlig at vi jobber kontinuerlig mot full likestilling. NRK er et godt sted å være kvinnelig leder, og vi har hatt sterke kvinnelige forbilder.

Vi har ikke det berømmelige glasstaket her i NRK, og vi er svært glade for at situasjonen er som den er. Det viser bare at blir vi mange nok, så blir det lettere for andre å henge seg på.

- Hvilken betydning får dette for stoffprioriteringen på nyhetssendingene?

- Ikke nødvendigvis så stor betydning. Jeg er ikke sikker på at kvinner vil ha andre nyheter enn menn. Kjønnsfordelingen har større betydning for rekrutteringen, vi har et bevisst forhold til dette med kvinner og ledelse.

- Hvor stor er den reelle kvinnemakten med en mannlig kringkaster på toppen?

- Vi er programdirektører begge to. Hans Tore bestemmer over pengene, men det innholdsmessige bestemmer jeg.

KVINNER, MAKT OG KONFLIKT

- Flere kvinnelige næringslivsledere nekter å assosieres med makt. Har kvinnelige ledere like stor sans for makt som menn?

- Klart vi liker makt. Jeg tror ikke vi er så redde for makt, og vi er ikke så autoritetstro som våre mannlige kolleger. Vi har et mer pragmatisk forhold til makt: hvis ikke jeg bestemmer, så gjør noen andre det.

- Et av styremedlemmene i NRK, advokat Else Bugge Fougner, har påstått at kvinnelige ledere er mindre konfliktsky enn menn.

- Ja. Og det tror jeg kanskje er en av styrkene vi har som ledere. Generelt tror jeg ikke kvinner føler så stort ubehag ved å ta en konflikt. Jeg kjenner få kvinner som er konfliktskye. Kvinner liker å snakke om det - få det ut. På godt og vondt. Kanskje vi også er med på å dyrke konflikter?

- Tåler kvinner mindre kritikk?

- Nei, vi sliter vel heller med ikke å ta jobben med oss hjem.

- «Flink pike»-syndromet?

- Ja, men det tror jeg også har smittet over på mannlige kolleger.

- Hva har NRK oppnådd med større likestilling?

- Det har vært store endringer i norsk medievirkelighet de siste årene. Vi har ikke lengre tradisjonelle kvinne- og mannsområder, det har jevnet seg ut.

Det er heller ikke sånn at enkelte typer stoff har mer status enn andre stoffområder. Nå er vi mer ute etter de gode historiene på alle områder, framfor eksplisitt utenriks- eller politisk stoff. Norske medier er generelt blitt bedre.

- Et tidligere mannsdominert stoffområde har iallfall eksplodert de siste årene, nemlig næringsliv og økonomi.

- Ja, men da med større dreining mot personlig økonomi og forbrukerøkonomi. Det klassiske næringslivsstoffet har også økt, etter min mening med rette. Jeg leser næringslivsaviser og -blader med stor glede. Før var næringslivsstoff et lukket område for innvidde. Det er heldigvis slutt. Finansverdenens bevegelser har jo enorme konsekvenser for oss alle, og det er nettopp konsekvensjournalistikken vi vil styrke, sier distrikts- og nyhetsdirektør Anne Aasheim.