Kvinnelederne kuttes først

Medienes bilde av utviklingen mot flere kvinner i bedriftenes ledelse og styre er altså ikke så entydig som noen oppslag kan tyde på, skal vi tror på flere av deltakerne på konferansen «Verdiskapende ledelse - merverdi med mangfold», som ble avholdt i regi av «Possibility» nå i november.

Likestillingssenterets konstituerte direktør Mona Larsen-Asp trakk frem det som skjer med rekrutteringsstillingene, altså hakkene under toppsjefnivå. For her er det registrert en markant nedgang i kvinneandelen fra år 2000 til 2001, prosentvis fra 23,3 til 17,2 (NHO-tilsluttede bedrifter). Hun tror svekkelsen på dette nivået har fortsatt i 2002.

TØFFERE TIDER

Flere av innlederne på konferansen la vekt på tøffere økonomiske tider, og spurte om det kunne være en sammenheng mellom nedbemanningsprosessene og en redusert kvinneandel på ulike ledernivåer. Både Ingvild Myhre og Ragnhild Wiborg var enige om at det er blitt tynnere med kvinner i rekkene den siste tiden.

- Jeg er eneste toppsjef igjen i bransjen, sa Odins investeringsdirektør. Ingvild Myhre fikk på sin side støtte også fra en annen Telenor-deltaker (Telenor Pluss) på konferansen når hun sa «hun følte seg mer alene»: Kvinneandelen på ledernivå faller nå som nedbemanningsprosessene er i gang i flere selskaper i Telenor-konsernet, var påstanden.

Wiborg er bekymret for at dette kan svekke bedriftene, at færre kvinner i bedriftenes ledende organer kan føre til at kritiske røster forstummer:

- Vi opplever et utrolig konsensustenkende i styrene, slik beskrev hun dagens situasjon. Før hun viste til utviklingen på Nasdaq-børsen de siste 12 årene, og da de siste års kraftig fall:

- Dette er ikke akkurat et bevis på at dette har vært spesielt lønnsomt. Erfaringen med homogene styrer er en dyr lærepenge, var hennes konklusjon. Nå må styrene forandre seg, var budskapet.

DE STORE LEDER AN

Og noe har allerede skjedd etter at regjeringen den 7. mars truet med å kvotere inn 40 prosent kvinner i styrene dersom de ikke ordner dette selv innen 2005. De store norske bedriftene leder an en utvikling mot høyere kvinneandel på toppen. Den siste undersøkelsen fra Marit Hoel i Ledelse Likestilling Mangfold viser at hvert fjerde styremedlem i landets 50 største bedrifter nå er en kvinne, at fire av ti av disse selskapene nå har en kvinne enten i toppledelsen eller i styret. Andelen selskaper der det verken er kvinner i toppledelsen eller i styret, rene gutteklubber altså, er redusert fra 26 til 19 prosent det siste året.

Men på den andre siden: Når selskapene blir mindre, minsker også kvinneandelen. Og blant de 250 største selskapene i Norge er det ennå fire av ti som ikke har en kvinne i ledergruppen, og nesten like mange som ikke har funnet plass til en kvinne i styret, viser undersøkelsen.

Hoel mener det er helt normalt at de store, multinasjonale bedriftene går foran.

- De er grunnleggende globale og de har eksistert i mange tiår. Det som er sikkert, er at de ikke tenker kortsiktig.

Hun hevder at disse bedriftene mener at «idealet er å se ut som markedet», og at dette er en grunn til at de satser sterkt på mangfold - å få inn mennesker med annen bakgrunn enn det som har vært vanlig.

- Der kunnskapen øker mest, der må bedriftene være. Mangfold er en måte å sikre seg ny kompetanse på. Forretningsstrategien er å utnytte all variasjon i kompetansen.

Hoel mener den organisasjonsmessige tregheten i bedrifter er en generell bremse på denne kontinuerlige omstillingen, og at Norge i tillegg har vært en sinke til nå på grunn av oljeformuen:

- Vi har sittet på toppen av et rekesmørbrød. Derfor har ikke norske bedrifter sittet på den konkurransemessige «edgen», var Hoels påstand.

SHELL FOR KVOTERING

Administrerende direktør Johan Nic. Vold i Norske Shell ga på konferansen sin støtte til regjeringens trussel om å kvotere inn 40 prosent kvinner i bedriftsstyrene (600 allmennaksjeselskaper) dersom bedriftene ikke ordner dette selv før 2005. Han syntes det var vanskelig å finne vektige argumenter mot kvotering når utviklingen er blitt som den er blitt.

Høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner beskrev på sin side kvotering som «en instruksjon om å tenke annerledes».

Nic. Vold sitter i «mangfoldsavdelingen» i Shell-konsernet (diversity section), en gruppe på 20 personer som møtes til endags konferanse hvert kvartal under ledelse av den globale toppsjefen.

- Rasjonalet for mangfold er i dag kjempeaktuelt. Det er en måte å tiltrekke seg og beholde talenter, og er avgjørende for alle bedrifter som lever av å vinne en konkurranse.

Han understreket at dette var høyt prioritert i Shell, og at det var innarbeidet i arbeidssprossene slik at nye holdninger skal kunne skapes:

- Skal man lykkes med dette, må man verdsette betydningen av dette mangfoldet.

Han trakk frem Shells mange styringsmålsettinger for å øke kvinneandelen både i konsernet og i det norske datterselskapet. Selv praktiserer han «omvendt mentoring»:

- Jeg har to unge kvinner på 28-29 år som jeg snakker med. Det gir meg et innsyn jeg ikke får i mitt eget miljø, sa sjefen for Shell Norge.

NORSK MODELL I KRISE

Bugge Fougner, som også sitter i styret for Ledelse Likestilling Mangfold, leverte et kraftig angrep på den norske styringsmodellen. Hun mener at norske selskaper er særlig sårbare fordi både tilsyns og forvaltningsfunksjonen er samlet i styret uten at dette har innsyn i den daglige driften. En systemsvakhet hun mener blir mer akutt når mange av styremedlemmene sitter med flere styreverv samtidig. Den tidligere styrerepresentanten i Statoil og Narvesen trakk frem styrebehandlingen i Storebrand ved oppkjøpsforsøket på Skandia for drøyt ti år siden som illustrasjon på hvor galt dette kan gå:

Egenkapitalproblemet ble ikke gitt tilstrekkelig prioritet, likviditetsanalyse ble ikke gjennomført, ingen worst case-analyse ble lagd - det var ingen strategi, oppsummerte Bugge Fougner fra granskingsrapporten om «knall og fall-bedriften».

Hun hevdet at en husmor fra Haslum ville skjønt dette bedre!

I styret den gang satt nåværende Orkla-sjef Finn Jebsen og Hydros ringrev Torvild Aakvaag. Hvordan kunne det da gå så feil? undret hun.

- Kvinner er mindre konfliktsky enn menn. De skyver ikke problemene under teppet på samme måten, sa Fougner, som mener at mangfold vil virke positivt i styrene.

Hun hevder også at styrer med bredere representasjon lettere vil unngå feilsatsinger av typen Storebrand-Skandia fordi kvinner bringer inn en sterkere detaljorientering.

- Kvinners detaljorientering kan være både et pluss og et minus. Negativt kan dette føre til at beslutninger utsettes. Men i det store og hele er det bra med mangfold på denne måten, mener Bugge Fougner, som etter flere år i sentrale styrer som Statoil, Narvesen og Kommunalbanken mener det er viktig å ha med seg en som tenker likt inn i styret:

- Det er viktig å kunne se inn i et par forståelsesfulle øyne, sa den tidligere justisministeren fra Høyre. Hun ville i dag ha vært mer tilbakeholden med å gå inn i et styre som eneste kvinne.

INN MED ØSTROGENET

Ingvild Myhre tok fatt i holdninger som mener preger samfunnet.

- Kvinner er så flinke til å tre til side - for å slippe akselererende menn forbi, sa sjefen i Telenor Mobil. Hun mener det finnes holdninger om at det er feil av kvinner å nyte makt og å søke makt.

- Vi skal liksom ikke innrømme at vi nyter det.

Myhre sa i sin innledning at det ville være dumt å kutte ut kvinnene i bedriftsrekrutteringen:

- Å se bort ifra kvinnene, ville være like dumt som å kutte av seg det ene beinet, og hinke videre. Vi er på riktig vei når vi slipper østrogenet inn i testosteronverdenen.

Elisabeth Kleveland, finanskonsulent i Det Norske Veritas, viste til forskning som hun mener bekrefter Myhres påstand. I sin «Master og Science-oppgave» ved Handelshøgskolen BI undersøkte hun og en medstudent 998 unoterte norske bedrifter - minst ti ansatte, minst 5,5 millioner i omsetning eller en totalkapital på minst 2,7 millioner. Funnene i denne undersøkelsen av små- og mellomstore bedrifter viser at bedrifter med små styrer gjør det best. Og til tross for at kvinner stort sett har fått plass i de store styrene (med over 4 personer), altså blant dem som gjør det dårligst, har kvinnelig representasjon en positiv sammenheng med avkastningen: styrer med kvinne(r) gjør det bedre uansett størrelse.

Kleveland mener ikke å kunne bevise med dette at kvinner er «naturgitte forretningsstrategier», men tror at konklusjonene handler mer om bedrifters vilje til å velge de beste uansett kjønn.

- Jeg ville ikke bli forbauset om disse bedriftene har evnen til nytenkning på flere områder, og at noe av forklaringen på de uventede resultatene ligger her, sa Elisabeth Kleveland, som konkluderer på følgende måte:

- Jeg er overbevist om at de virksomhetene som best forstår kundenes behov vil være morgendagens vinnere. Tradisjonelle parametrer som avkastning og kostnader vil selvfølgelig fortsatt være viktige. Samtidig ser vi en utvikling drevet av en økt bevissthet om betydningen av mangfold i ledelse og styrer. For å bli morgendagens vinner, må ledelsen og styret reflektere markedet, medarbeidere og investorer. Det er de erfarne, moderne og fremtidsrettede bedriftene som vil vinne.