Kværner og Orkla på nytt
Det var oppsiktsvekkende at det bare var DnB av fondsforvalterne som støttet Røkkes overtakelsesforsøk i Kværner. Selv den andre hovedbankforbindelsen til Aker-RGI-eieren, Gjensidige Nor, fikk kalde føtter da de så et forslag til helt nytt styre som bar preg av å være unnfanget under tidspress.
I ettertid har både konsernsjef Svein Aaser i DnB og DnB Investor-sjef Jan B. Penne gitt mer eller mindre overbevisende forklaringer på at det nære kundeforholdet til Røkke ikke ga avgjørende føringer da beslutningen ble tatt.
De har avvist i meget klare ordelag at banken har styrt beslutningen til fondsforvalteren.
På den annen side er ØR kjent med at Aaser hadde direkte kontakt med Kværner-sjef Kjell Almskog omkring en uke i forkant av generalforsamlingen. Her ble det gjort kjent at DnB ville falle ned på Kværners forslag til nytt styre, blant annet på bakgrunn av en beslutning gjort i DnB-selskapet Vital. Slik gikk det ikke, og ingen får vite om Aaser her bare ønsket å informere en annen god kunde, Kværner, om situasjonen.
ET VILLNIS
Tore Lindholt, sjefen for Folketrygdfondet og en av storaksjonærene i flere norske bedrifter er en av foredragsholderne på konferansen som ser på maktbalansen i en bedrift. Han skulle være en av de mest bevandrede i det vilnisset av regler og ulike praksiser som styrer fondsforvalternes stemmegivning i slike maktkamper, og han stiller i sitt foredrag saken på spissen: Er fondsforvalterne et aktivum eller et uvesen for bedriftene, er spørsmålet han skal svare på. Det er grunn til å vente at han kommer til å ta opp rollen til fondene spesielt og minoritetsaksjonærenes generelt. Var Kværner-oppgjøret en endelig seier for aksjonærdemokratiet?
Finn Hvistendahl, som tidligere har vært toppsjef i DnB og nå er styreleder i Orkla, vil snakke om styrets rolle. Det gjør han i en situasjon der han selv kan bli utsatt for et kupp fra ledende aksjonærer i Orkla, som Christen Sveaas og Stein Erik Hagen. Han vil dessuten spille på sin erfaring som Hydro-sjef i Frankrike, for å snakke om styringsmodeller fra utlandet. Hans poeng er at det ikke er gitt at den norske arbeidsfordelingen mellom styre, ledelse og eiere er den beste. Hva med en arbeidende styreformann, en mer allmektig leder, i anglosaksisk tradisjon?
Som litt krydder i maten kommer den tidligere Skandia-sjefen Bjørn Wolrath, mannen som nedkjempet Storebrands overtakelsesforsøk under Jan Erik Langangen. Hans tema griper rett inn i den norske debatten: Skal bedrifter vokse gjennom organisk vekst, og i tilfellet hvordan, eller er fusjoner den rette ekspansjonsmedisinen?
