Kunsten å nå frem

32 kvinnelige «lobbyistlærlinger» er samlet på Abbedinengen hovedgård på Skøyen. Det er kvinnedag, og første av i alt tre kursdager. Kvinner fra slutten av 20-årene til opp mot 60-årene, fra organisasjoner og næringsliv, offentlig og privat sektor og fra politiske partier brenner for noe. Og de vil lære seg noen knep for å virke overbevisende når de skal få åpnet en pengesekk eller påvirke en beslutning.

Men hvorfor et kurs bare for kvinner? Er det slik at kvinner er for beskjedne, for lite frempå og for redde for å bruke sitt nettverk for å nå frem til makta? Er det derfor de må ha sitt eget lobbykurs? Disse kvinnene virker verken tafatte eller redde. Ikke alle deltakerne er kjent for å være usynlige i terrenget heller. For midt iblant direktørene, informasjonssjefene, rådgiverne og forskerne på lobbykurset stråler tidligere statssekretær Rita Westvik. Hun har lobbet mye i sin karriere. Føler hun likevel at det er noen lobbyknep hun ikke behersker?

- Definisjonen av lobbying er ikke sylskarp. Jeg har jobbet både sosialt, politisk, kulturelt og faglig på lobbylignende vis, og ser frem til en litt mer avklart forståelse av hva og hvordan en nyttig og etisk forsvarlig lobbyvirksomhet kan bygges opp. I Sintef arbeider vi med å utvikle tjenester og produkter som skal bidra til bedre løsninger for eksempel innen offentlig sektor. Selv brenner jeg for økt forståelse av kunnskapsdimensjonen både i privat og offentlig sektor.

- Hvorfor er det så viktig å være en god lobbyist?

- Hvis man tror på noe eller vil noe, er det viktig å nå frem med kunnskap og verdisyn i rett tid, til rett sted og rett person eller instans. Det er sunn fornuft satt i system! Det er alltid lærerikt å møte bevisste og handlingsorienterte kvinner, både som foredragsholdere og som deltakere.

- Hva er forventningene til lobbykurset?

- At vi skal etablere en mer profesjonell forståelse av lobbying i Sintef, at vi fem som deltar skal danne en felles forståelse - som følges opp med felles prosjekter. Lobbying er ikke hovedbeskjeftigelsen til noen av oss fra Sintef, men kjennskap til ulike forvaltningsnivåer og lobbymetoder er en god tilleggskompetanse å ha i en stadig mer kompleks tilværelse, sier Westvik.

VISITTKORT-LEKEN

Å påvirke kan gjøres med få ressurser - bare man kan knepene, tipser foredragsholderne på lobbykurset. De lærer kvinnene hvordan de effektivt skal nå frem med sitt budskap enten det er til kommunen, regjeringen eller til Brussel. I løpet av tre dager treffer de kursende kvinnene bydelspolitikere, kommunepolitikere, andre lobbyister og rådgivere. De skal lytte, lære, snakke og spise sammen. Og i juni skal de aller ivrigste lobbylærlingene på studietur til Brussel.

- Husk på å dele ut visittkort. Det er nødvendig og nyttig nettverksbygging, sier Vera Selnes til en forbipasserende seminardeltaker. Selnes er daglig leder av Europahuset. Uten henne ville det ikke vært noe lobbykurs. Det var hennes idé for drøye tre år siden å lære norske kvinner å bruke sine påvirkningsmuligheter i politikk og samfunnsliv. Selv er hun en erfaren lobbyist, med blant annet to års erfaring fra Brussel. Et yrkesliv innen politikk og organisasjoner har lært henne at nesten alle politiske beslutninger kan rokkes ved. - Vi må bare lære oss hvordan, sier hun. Selv har Selnes snappet med seg flere tips fra sin tid som generalsekretær for World Wildlife Foundation (WWF), Avholdsfolkets Landsråd og som lokalpolitiker.

Da hun kom tilbake fra Brussel, ble tanken om å arrangere et lobbykurs unnfanget. Utgangspunktet var å fortelle folk at EU betyr noe for dem og la dem få vite mer om de nordiske institusjonene slik at de kan søke om penger og påvirke.

Hittil har Selnes, Europahuset og Foreningen Norden arrangert lobbykurs for kvinner tre år på rad. I år har de fått med seg Kommunenes Sentralforbund og Likestillingssenteret på arrangørsiden. Alle kursene har vært stappfulle av påvirkningslystne kvinner. Noen er allerede erfarne lobbyister, andre stiller med blanke ark. Alle har meninger og saker som de vil at mennesker i beslutningsposisjoner skal lytte til.

Denne gang går det tre parallelle kurs i Oslo, Trondheim og i Fredrikstad. I Trondheim sto det 25 kvinner på venteliste - før invitasjonene ble sendt ut. Kurs i Stavanger, Bergen og Nordland står for tur senere i år.

Å skape engasjement. Det er det Vera Selnes jobber for å få til. Men også hun må drive lobbyvirksomhet. Hvis ikke blir det ikke penger til å arrangere nye lobbykurs for kvinner.

ANERKJENT TITTEL

Lobbyisme er et ord som har vært forbeholdt mektige konsernsjefer, store forbund og ikke-statlige organisasjoner. Vi ser for oss bildet av en som hvileløst vandrer i korridorene for å finne den rette politikeren.

- Å kunne påvirke betyr mye. Tidligere var det bare de store maktbastionene som hadde innflytelse. Personer med makt, for eksempel mektige industrieiere, har alltid hatt tilgang til myndighetene. Det er viktig at denne muligheten gis til flere. Som interessegruppe i en sak er man ofte den som vet hvor skoen trykker, sier Vera Selnes.

Hun forteller at det i begynnelsen var enkelte som synes at ordet lobbykurs var litt upassende. De ville heller kalle kurset for samfunnskontakt. Men i Brussel er lobbyist en anerkjent yrkestittel. Mens mange nordmenn er skeptiske til lobbyarbeid her hjemme, opptrer nordmenn i internasjonale sammenhenger som knallharde lobbyister. I forhold til EU skjer dette hele tiden. I FN sikret Norge seg plass i Sikkerhetsrådet ved hjelp av målrettet lobbyinnsats. Med kongen i spissen kjempet vi, og vant plassen i Sikkerhetsrådet.

Hele vårt politiske påvirkningsapparat er preget av lobbyisme. Og vi er ikke alene. I Brussel arbeider det mer enn 12.000 lobbyister på heltid, den norske EU-delegasjonen inkludert, og mer enn 3000 kontorer er etablert for lobbyistene. Erfaringen fra Brussel er at beslutningsprosessene blir åpnere som følge av lobbyistene.

FOR REDDE?

Mange av lobbykurs-deltakerne innrømmer at de ikke er flinke nok til å skaffe seg personlige kontakter, pleie dem og bruke dem profesjonelt. Flere nevner at det er «typisk kvinnelig» ikke å beherske kunsten å trenge seg på for å bli hørt. Er kvinner redde for å «utnytte» sine bekjentskaper, eller vet de ikke hvor de skal henvende seg?. At kurset ikke slipper til menn, er ikke tilfeldig.

- Jeg mener at kvinner har nytte av å gå på kurs i et «kvinnefellesskap», både for å tore mer, bygge nettverk og bygge opp hverandre. Kvinner er nok litt forsiktige. Vi har ofte gode og velfungerende nettverk i privatlivet. Men vi trenger litt drahjelp for å aktivere de uformelle nettverkene, og å bruke dem profesjonelt, sier Vera Selnes.

Det bekrefter lobbykursdeltaker Yvonne Thoresen som er organisasjonssjef i Blekkulfs Miljødetektiver. Blekkulf har nå inntatt EU-hovedstaden Brussel og ligger an til å gjøre karriere i EU-systemet. EU-kommissær Margot Wallström har lovet at det norske miljøprosjektet for barn skal få behørig omtale og presentasjon i EU. Og da trengs det gode lobbykunnskaper.

- Vi må tore å ta kontakt fordi vi har et konsept som ikke finnes andre steder i verden. Vi har blant annet begynt å informere den enkelte stortingspolitiker hva vi driver med, forteller Thoresen. For sin egen del mener hun at et lobbykurs kan gjøre henne modigere og ikke minst utvide nettverket.

- Jeg har nok ikke benyttet meg av de mange mulighetene fordi jeg ikke har visst hvor jeg skulle henvende meg. På lobbykurs inspireres jeg til å ta nye steg, sier Thoresen.

OVER EN ØL

Det finnes ikke bare én oppskrift på hvordan man skal drive effektivt påvirkningsarbeid. Hvordan man skal formidle sitt budskap når man sitter ansikt til ansikt, er en annen kunst. Småprat er en inngang, og i EU blir mange viktige avgjørelser tatt over en lunsj eller en øl. Å skape personlige relasjoner, eller nettverk, er en del av spillet. Og politikere fra kommunene, Stortinget og EU har alle bekreftet at de ønsker flere henvendelser fra lobbyister. De vil møte mennesker, ikke bare se dokumenter og saksmapper.

Tidligere ordfører og lokalpolitiker i Skien, Kari Lise Holmberg, er velvillig innstilt til interessegrupper og har møtt mange lobbyister.

- Generelt ønsker jeg heller at folk kommer til meg enn at de går via avisene. Medieoppslag kan virke mot sin hensikt fordi de kan skape konflikt, sier Holmberg. Hun mener at manglende kunnskap om styrende organer er et gjentagende problem.

- Det viktigste for lobbyister er at de kan organiseringen, vet hvem som sitter hvor. Skal man påvirke politiske beslutninger, må man komme tidlig inn i prosessen. Det er viktig at lobbyistene kommer på gruppemøtene, før avgjørelsene blir tatt i kommunestyret. Da har vi diskutert saken ferdig, og det skal mye til for at vi endrer vårt syn.

- Har du noen gang endret syn i saker etter at det hadde vært lobbyister på besøk?, spør en av lobbyistlærlingene.

- Ja. For eksempel i skolenedleggelsessaker. Vi er avhengig av å få informasjon fra pressgrupper.

Tone Tellevik Dahl, bydelsutvalgsleder i bydel Sagene-Torshov, har både opplevd å bli kontaktet av lokale lobbyister og er selv blitt lobbyist i skole-, trafikk- og miljøsaker på vegne av bydelen beboere.

- Vi jobber for eksempel med opprettelsen av nye skoler. På kort tid får vi 6000 nye boliger i bydelen. Men ingen skoler var planlagt. I denne saken har vi bydelspolitikere fått rollen som lobbyister overfor andre politikere og plan- og bygningsetaten. Ikke alle tenker på at også vi kan være en døråpner mot beslutningsmyndigheter.

OVERBEVISE ANDRE

Flere lobbykurs-deltakere ønsker også å lære mer enn hvordan de når frem til den rette politikeren. Bjørgun Hysing, direktør hos Gyldendal Norsk Forlag, mener kurset er en sjanse til å løfte blikket og få inspirasjon til å bli en bedre kommunikator. Hun tror på faglig påfyll og vil ikke undervurdere betydningen av å utvide sitt nettverk.

- Enhver leder trenger å være en overbevisende person i mange sammenhenger. Kanskje lobbykurset bidrar til at jeg får noen tips, sier Hysing.

Grete Kobro, informasjonsdirektør i Norsk Designråd, er på offensiven i pausen. Hun jobber konstant med å utvikle et samarbeid med departementet, og med å tilrettelegge for journalister og medier. Til det trengs det mye list og kunnskap.

- Jeg har lært at det faktisk nytter å ta direkte og personlig kontakt. Politikere er positive til engasjement og de setter av tid til å møte folk som har noe på hjertet.

- Hva forventer du av lobbykurset?

- Jeg forventer å få bekreftet en del av det jeg allerede kan og har erfart - nemlig at jeg jobber «riktig». Men jeg forventer selvsagt også å få nye, konkrete innspill og innblikk i nye metoder for å nå frem - samt å få nye personlige kontakter som i ettertid kan bli en del av mitt nettverk, sier Kobro.

LOBBY-NØDHJELP

Lobbying er ikke minst å bli kjent med hverandre, danne nettverk slik at de kan bruke hverandre som rådgivere, foredragsholdere og kunder. I pausen har rådgiver Hanne Borgen Vassnes i Burson-Marsteller og Sidsel Dalen, ansatt hos informasjonsavdelingen til Statens lånekasse, funnet tonen over fristende mat og kaker.

Hanne Borgen Vassnes, er egentlig allerede godt skolert som lobbyist og hjelper til daglig bedrifter og organisasjoner med hvordan de skal forholde seg til myndighetene, hvem de skal snakke med og hvordan de skal fremstå. Pågangen fra selskaper som ønsker proff lobbyhjelp øker:

- De fleste bedrifter og organisasjoner har mye kunnskap innenfor sitt fagfelt. Men ofte har de ikke greie på politikk og på hvordan de skal nå frem i det politiske systemet. Det kan vi hjelpe dem med. Svært mange av dem vi har jobbet med har opplevd å få snudd politiske vedtak etter at vi har hjulpet dem til å finne rett innfallsvinkel. Noe av det viktigste vi gjør er å hjelpe kundene våre til å se saken fra nye sider. Mange har i årevis gått til politikerne på egen hånd og bedt om penger og lavere skatter og avgifter, uten å bli hørt. Vi hjelper dem å forstå at for å oppnå bedre rammebetingelser, er de nødt til å komme med gode bidrag. Du skal ikke komme til politikerne med krav, men forslag til nye løsninger, sier Borgen Vassnes.

Som ansatt i Lånekassa har ikke Sidsel Dalen lov til å prate med politikere. Dersom Lånekassa har en sak på hjertet, må de gå veien via departementet.

- Lobbying brukes lite systematisk i staten. Vi får jo EØS-systemet og dets regler trædd nedover hodet. Det finnes dårlig organisering og påvirkningsstrategier mot dette. I det offentlige Norge er lobbying et fy-ord. Privat er det motsatte.

Ja til lobbyisme

Hele 91 prosent av politikerne på Stortinget synes det er positivt med lobbyvirksomhet, og hele 98 prosent sier de lar seg påvirke av lobbyister.

Et stort flertall blant våre stortingspolitikere kunne tenke seg en jobb som PR-rådgiver eller lobbyist. Det kommer frem i en undersøkelse utført av

kommunikasjonsselskapet GeelmuydenKiese. Undersøkelsen viser dessuten at de fleste politikerne blir kontaktet av lobbyister én eller flere ganger i uken. De aller fleste lobbyistene representerer ulike interesseorganisasjoner.

Lobbyistens huskeliste

1. Peil deg inn på hva som skjer, og finn det rette tidspunktet for å fremme din sak. Gjelder det penger, må du for eksempel på banen tidlig i budsjettarbeidet. I de fleste kommuner skjer dette om våren.

2. Gjør hjemmeleksa di. Hva er objektiv status for saken? Foreta en skikkelig analyse og forbered deg på kritiske spørsmål.

3. Vær klar på hva du ønsker å oppnå. Sett deg et konkret mål. Finnes det alternativer?

4. Kartlegg hva som må til for å nå målet. Trengs det økonomiske midler? Lovendringer?

5. Hvem har ansvar/myndighet til å få dette til?

Hva kreves av en god lobbyist?

1. Kjennskap til saksgangen

2. Vite hvor du finner informasjon om saken.

3. Evne til å se mulige løsninger.

4. Evne til å skape fremdrift gjennom alliansepartnere og media.

5. Oversikt over hvilke politiske konstellasjoner som gir flertall.

6. Personlige kontakter.

7. Evne til å presentere saken.