Kongen på Haugen
-Sjansen for å nå opp er absolutt til stede, for hvilke andre byer kan skilte med så mange barkrakker i nærheten av skiløypa? spør Lae retorisk, og kaster et blikk på flaskene bak smørbrøddisken.
POLITIKER-KOS
Vi sitter på Pascal, lys, fransk og trendy. St. Hanshaugen troner i all sin grønne prakt på den andre siden av den trafikkerte gaten. Her er Lae lommekjent. Som barn bodde han i en leilighet på to rom sammen med resten av familien, som talte to voksne og seks unger. Og nå har han flyttet tilbake med sin partner. Idet Lae tar første bit av skinkesmørbrødet, sier han:
- Jeg kunne like gjerne spist speilegg på Schrøder; det jeg liker best ved «Haugen», er at området fremdeles har brune steder.
Den kyniske kan mistenke Lae for å folkeliggjøre seg, Høyre sliter jo tradisjonelt med et sossete image. Men Lae sier:
- Jeg liker ikke å sette folk i bås. Det er også et politisk problem; alle er sånn eller sånn. Man karikerer sine motstandere til det ugjenkjennelige. Dermed blir det mer show enn løsninger, og folk går lei.
Lae trekker parallellen til Oslo-politikken, men her er de folkevalgte flinke til å jobbe sammen i saker som tjener hovedstaden.
- Jeg og Erling Folkvord er nok ikke på linje, men i store trekk vil alle partiene det samme for Oslo by. Vi går på den samme asfalten og snubler i de samme hullene, barn fra alle lag står i de samme barnehagekøene.
En retorisk pause, og Lae slår fast:
- Vi skygger ikke unna friske diskusjoner, men samarbeider når det gjelder. Der har rikspolitikerne noe å lære av oss.
SPLEISELAG
Oslo er en liten by, men har store problemer. For eksempel tar byen en uhyggelig ledelse i Europa når det gjelder antall sprøytenarkomane (som kan ha sammenheng med en ukritisk sprøyteutdeling på 90-tallet for å forebygge hepatitt og HIV). Heroinet er ikke bare ødeleggende for brukerne, men også for næringslivet.
- Jeg vet om butikker i Skippergata som mistet 60 prosent av omsetningen da stoffmisbrukerne flyttet dit fra Plata, sier Lae og fortsetter:
- Det er en rar narkokultur i Norge; i teorien er vi veldig restriktive, men i praksis blir nesten alt tolerert, under påskudd av at de som selger og bruker narkotika er en svak gruppe. Men når bestemor ikke tør å gå langs Skippergata, er hun i den svake gruppen. Det samme er butikkeieren som mister kundene.
Lae ønsker seg sitt eget kommunale politi til å straffe de som ikke skikker seg. Men i mangel på rå makt, må han finne andre løsninger for å rydde opp.
- Vi samarbeider med næringslivet for å trekke såkalt vanlige folk til problemområdene, sier han.
Akerselva mellom Grønland og Grünerløkka er kremprosjektet. Her står dopselgerne tett som løvetann, og mange skyr området - noe butikken taper på. Men Lae er med på et spleiselag hvor både kommunen og de næringsdrivende betaler for populære ting som skaterampe og idrettshall. Målet er å gjøre fellesområdene tilgjengelig for alle.
SUR AV SVINDEL
Penger er for tiden ikke noe problem for byen. Lae sier at Oslo er mer avhengig av konjunkturer enn andre byer på grunn av skattesystemet, og siden det meste har vokst mot himmelen de siste årene, er bingen fet og frodig. Men, også det kan ha sin bakside. Enkelte som håndterer store penger føler seg berettiget til en større bit av kaka enn vanlig lønn. Korrupsjonen i Undervisningsbygg er kanskje bare toppen av isfjellet.
- Jeg blir så forbanna … utbryter Lae, ikke fullt så diplomatisk som vanlig. - Jeg kan ikke se noen grunn til å være diplomatisk overfor svindel, sier han, og ramser opp tiltakene som venter kommunalt ansatte. Et av dem er et anonymt varslingssystem, siden det oftest er sjefene som er korrupte. Dessuten varsler avgangen til Signe Horn og Grete Horntvedt at også politikerne kan vente konsekvenser når de ikke gjør styrejobben sin.
HOMO-PLAN
Lae ser ut av vinduet og lovpriser nabolaget nok en gang. Øst møter vest. Små leiligheter og store hus. Etnisk norske og innvandrere i salig blanding. En perfekt ramme for Laes store politiske prosjekt, det tolerante fellesskapet. Lae har lansert den såkalte «homo-planen», som skal skape en by fri for diskriminering av alle typer minoriteter. Sommerens vold mot homofile var triggeren.
- Vi må registrere alle tilfeller av hatkriminalitet enten den rammer homofile eller innvandere. I dag har man ingen oversikt, og det er vanskelig å finne frem til de riktige tiltakene, erklærer Lae.
Selvsagt vil det også ha en økonomisk gevinst når firmaer som trenger ingeniører ansetter fullt kompetente innvandrere i stedet for å takke nei til oppdrag, men det har vi ikke tid til å utdype. Laes rådgiver roper plutselig på oppmerksomhet ved å stampe foten i bakken, hurtig som et trykkluftborr. Tegnet på at det er på tide å dra videre. Lae medgir at det er andre som lager avtaler for ham, og at han må springe som et pisket skinn fra sted til sted for å overholde dem.
- Klokken regjerer meg, sukker han og tar på seg jakken.
Pascal - Ullevålsveien 47A - Oslo
Lyst og delikat i fransk konditorånd.
Rask servering, store porsjoner og greie priser.
Terningkast: 5
POLITIKER-KOS
Vi sitter på Pascal, lys, fransk og trendy. St. Hanshaugen troner i all sin grønne prakt på den andre siden av den trafikkerte gaten. Her er Lae lommekjent. Som barn bodde han i en leilighet på to rom sammen med resten av familien, som talte to voksne og seks unger. Og nå har han flyttet tilbake med sin partner. Idet Lae tar første bit av skinkesmørbrødet, sier han:
Saken fortsetter under annonsen
- Jeg kunne like gjerne spist speilegg på Schrøder; det jeg liker best ved «Haugen», er at området fremdeles har brune steder.
Den kyniske kan mistenke Lae for å folkeliggjøre seg, Høyre sliter jo tradisjonelt med et sossete image. Men Lae sier:
Saken fortsetter under annonsen
- Jeg liker ikke å sette folk i bås. Det er også et politisk problem; alle er sånn eller sånn. Man karikerer sine motstandere til det ugjenkjennelige. Dermed blir det mer show enn løsninger, og folk går lei.
Lae trekker parallellen til Oslo-politikken, men her er de folkevalgte flinke til å jobbe sammen i saker som tjener hovedstaden.
Saken fortsetter under annonsen
En retorisk pause, og Lae slår fast:
- Vi skygger ikke unna friske diskusjoner, men samarbeider når det gjelder. Der har rikspolitikerne noe å lære av oss.
Saken fortsetter under annonsen
SPLEISELAG
Oslo er en liten by, men har store problemer. For eksempel tar byen en uhyggelig ledelse i Europa når det gjelder antall sprøytenarkomane (som kan ha sammenheng med en ukritisk sprøyteutdeling på 90-tallet for å forebygge hepatitt og HIV). Heroinet er ikke bare ødeleggende for brukerne, men også for næringslivet.
Saken fortsetter under annonsen
- Jeg vet om butikker i Skippergata som mistet 60 prosent av omsetningen da stoffmisbrukerne flyttet dit fra Plata, sier Lae og fortsetter:
- Det er en rar narkokultur i Norge; i teorien er vi veldig restriktive, men i praksis blir nesten alt tolerert, under påskudd av at de som selger og bruker narkotika er en svak gruppe. Men når bestemor ikke tør å gå langs Skippergata, er hun i den svake gruppen. Det samme er butikkeieren som mister kundene.
Lae ønsker seg sitt eget kommunale politi til å straffe de som ikke skikker seg. Men i mangel på rå makt, må han finne andre løsninger for å rydde opp.
- Vi samarbeider med næringslivet for å trekke såkalt vanlige folk til problemområdene, sier han.
Akerselva mellom Grønland og Grünerløkka er kremprosjektet. Her står dopselgerne tett som løvetann, og mange skyr området - noe butikken taper på. Men Lae er med på et spleiselag hvor både kommunen og de næringsdrivende betaler for populære ting som skaterampe og idrettshall. Målet er å gjøre fellesområdene tilgjengelig for alle.
SUR AV SVINDEL
Penger er for tiden ikke noe problem for byen. Lae sier at Oslo er mer avhengig av konjunkturer enn andre byer på grunn av skattesystemet, og siden det meste har vokst mot himmelen de siste årene, er bingen fet og frodig. Men, også det kan ha sin bakside. Enkelte som håndterer store penger føler seg berettiget til en større bit av kaka enn vanlig lønn. Korrupsjonen i Undervisningsbygg er kanskje bare toppen av isfjellet.
- Jeg blir så forbanna … utbryter Lae, ikke fullt så diplomatisk som vanlig. - Jeg kan ikke se noen grunn til å være diplomatisk overfor svindel, sier han, og ramser opp tiltakene som venter kommunalt ansatte. Et av dem er et anonymt varslingssystem, siden det oftest er sjefene som er korrupte. Dessuten varsler avgangen til Signe Horn og Grete Horntvedt at også politikerne kan vente konsekvenser når de ikke gjør styrejobben sin.
HOMO-PLAN
Lae ser ut av vinduet og lovpriser nabolaget nok en gang. Øst møter vest. Små leiligheter og store hus. Etnisk norske og innvandrere i salig blanding. En perfekt ramme for Laes store politiske prosjekt, det tolerante fellesskapet. Lae har lansert den såkalte «homo-planen», som skal skape en by fri for diskriminering av alle typer minoriteter. Sommerens vold mot homofile var triggeren.
- Vi må registrere alle tilfeller av hatkriminalitet enten den rammer homofile eller innvandere. I dag har man ingen oversikt, og det er vanskelig å finne frem til de riktige tiltakene, erklærer Lae.
Selvsagt vil det også ha en økonomisk gevinst når firmaer som trenger ingeniører ansetter fullt kompetente innvandrere i stedet for å takke nei til oppdrag, men det har vi ikke tid til å utdype. Laes rådgiver roper plutselig på oppmerksomhet ved å stampe foten i bakken, hurtig som et trykkluftborr. Tegnet på at det er på tide å dra videre. Lae medgir at det er andre som lager avtaler for ham, og at han må springe som et pisket skinn fra sted til sted for å overholde dem.
- Klokken regjerer meg, sukker han og tar på seg jakken.
Pascal - Ullevålsveien 47A - Oslo
Lyst og delikat i fransk konditorånd.
Rask servering, store porsjoner og greie priser.
Terningkast: 5
