Jaktindustrien
Grunneiere: De tar i snitt 40 øre per mål når det gjelder småvilt, og to-tre kroner per dekar for storvilt. Totalt vil jegerne i år betale 850 millioner kroner for jaktterreng med noggo attåt, ifølge en rapport utarbeidet for Norges Skogeierforbund. Det siste er tilleggstjenester, som transport, overnatting, håndtering av kjøttet m.m. Disse tilleggstjenestene er i sterk vekst, slik at bransjen regner med å mangedoble omsetningen når disse tilleggstjenestene er mer utviklet og flere grunneiere har satset på dem.
Lokalsamfunn: Jegerne bruker i snitt 5000-10.000 kroner i området hvor de jakter. Anslagene varierer. Undersøkelse i regi av Norsk Institutt for Naturforskning viser 5000-7000 kroner, og da antakelig nærmere 7000. Det summerer seg i så tilfelle til 1,2 milliarder kroner.
Våpen- og sportsbutikker: En jeger kan lett bruke 50.000 kroner på utstyr som gevær, radio, kikkert, klær og støvler. Gitt en levetid på 10 år, bruker jegerne 850 millioner på utstyr i året.
Hundeoppdrettere: En valp koster fra åtte tusen, mens en trent jakthund koster rundt 50.000 kroner. Hvor mange valper som blir brukbare jakthunder, vet ingen.
Lokalsamfunn: Jegerne bruker i snitt 5000-10.000 kroner i området hvor de jakter. Anslagene varierer. Undersøkelse i regi av Norsk Institutt for Naturforskning viser 5000-7000 kroner, og da antakelig nærmere 7000. Det summerer seg i så tilfelle til 1,2 milliarder kroner.
Saken fortsetter under annonsen
Våpen- og sportsbutikker: En jeger kan lett bruke 50.000 kroner på utstyr som gevær, radio, kikkert, klær og støvler. Gitt en levetid på 10 år, bruker jegerne 850 millioner på utstyr i året.
Hundeoppdrettere: En valp koster fra åtte tusen, mens en trent jakthund koster rundt 50.000 kroner. Hvor mange valper som blir brukbare jakthunder, vet ingen.
Saken fortsetter under annonsen
