ISLAND - shoppernes land

Da det 65 000 kvadratmeter store shoppingpalasset åpnet tidligere i høst, hadde 4000 islendinger møtt frem for å oppleve begivenheten. Det gigantiske handlesenteret inneholder hele spekteret av butikker og restauranter, ved siden av en kino med fem saler. En av kinosalene er en «luksussal» med skinnseter og inngangsbillett til 140 norske kroner. Selvsagt var dette en begivenhet som kvalifiserte til full dekning i landets radio- og TV kanaler.

- Jeg sier på lufta at det er overveldende, forteller radiojournalisten Thorgeir Astvaldson som var på plass for den største kommersielle radiostasjonen på Island. I ekstatiske vendinger intervjuet han så mange som mulig av de 4000 shopperne og et entusiastisk utvalg av de 600 bygningsarbeiderne som hadde jobbet frem til daggry på åpningsdagen for at kassene skulle kunne klinge som bestilt.

VOLDSOM VEKST

De siste 20 årene har Reykjavik-området hatt en voldsom økonomisk vekst som følge av stor økning i personlig forbruk og tilflytting fra andre deler av Island. I dag bor tre av fire islendinger mindre enn en times biltur fra Reykjavik. Velferden har steget, men øyfolket arbeider mye for å være med på kjøpekarusellen. Timelønnen for ukvalifisert arbeid er rundt 60 kroner, og prisene på mat og klær er like høye som i Norge.

- Vi jobber mye, og store deler av livet, sier Gylfi Magnarsson som er doktorstipendiat i økonomi ved Universitet på Island.

- De fleste islendingene starter i en deltidsjobb i 13-14 årsalderen, og pensjonsalderen er rundt 70 år, avhengig av yrkesgruppe. Veldig mange har to jobber, og kvinneandelen i yrkeslivet er iblant de høyeste i verden, forteller han. Ifølge professoren er det mye som tyder på mørkere tider for islandsk økonomi, etter mange år med oppgang. Han forteller at forbruket har vært høyere enn produksjonen de siste årene, nå ser man at mange har problemer med å betale for seg.

- Jeg skjønner ikke hvordan de har råd til det, sier Lene Nilsen (29) fra Kristiansand som driver frisørsalong på Laugavegur, handlegaten i sentrum av Reykajvik.

- Her ser alle tipp-topp ut, selv om de er pizzabakere eller småbarnsmødre. Lene flyttet til Reykjavik sammen med sin islandske samboer for halvannet år siden.

GØY MED TING

- Islendingene synes det er så gøy med nye ting. Og de gir blanke om de trekker over kredittkortene. For mange går lønnen utelukkende til å betale ned på kredittkortet, forteller hun. Lene hadde nylig besøk i salongen av noen norske jenter som studerer i Reykjavik. De følte seg fullstendig overkjørt av de islandske jentene på klær og sminke. Nå skal Lene holde sminkekurs for jentene, for at de ikke skal skille seg ut på byen.

- Andre verdenskrig virket positivt for økonomien vår, sier Birgir Armannsson som leder det islandske handelsrådet, Verslunarradid. Det kom amerikanske penger inn til landet, og ga nye muligheter for eksport av fisk og fiskeprodukter.

- Vi ble rike på kort tid, og på en måte er vi litt «tenåringer» i omgang med penger, ler han.

- Vi islendinger er fødte forbrukere. I stedet for å spare, bruker vi pengene med en gang. De siste årene har det også vært lett å trekke over bankkort. Når en islending får 1000 kroner, bruker han 1200, det er bare sånn vi er. Og selvsagt er ikke dette ensidig negativt, det holder jo hjulene i gang. Men jeg synes vi burde blitt litt flinkere til å spare. I fjor så vi de første tegnene til nedgang. Vi hadde en overoppheting mot slutten av 90-tallet, næringslivet var for optimistisk. 2000 var for eksempel et rekordår i bilbransjen, i år har salget sunket til halvparten. Her på kammeret er vi glad at regjeringen har foreslått et stort skattekutt for næringslivet. Skatten på utbytte er foreslått redusert fra 30 til 18 prosent. Vi håper det vil føre til at utenlandske og islandske selskaper etablerer seg her, sier Armannsson.

Han tror investorene bak det nye kjøpesenteret har satt seg godt inn i situasjonen.

- I det lange løpet vil Smáralind lønne seg, mener han.

I VERDENSTOPPEN

- Den første tiden vil man trolig se en nedgang for sentrumsbutikkene og det andre store handlesenteret, Kringlan. Men om få år vil det nok stabilisere seg. På lang sikt vil de største problemene komme utenfor Reykjavik. Etter at senteret Kringlan ble åpnet i 1986 så vi mange konkurser på mindre steder utenfor byen, fordi folk dro inn til byen for å handle i helgene, sier han.

Ifølge tall fra det islandske statistikkbyrået Tjodhagstofnun, har islendingene 2.1 kvadratmeter butikk- og kontorareal per hode. Det er i verdenstoppen. - Slike tall er umulig å holde helt nøyaktig, og det er vanskelig å sammenligne seg med andre land. Men vi kniver nok med amerikanerne om tetplassen, flirer Armannsson.

På et lite, overfylt kontor i Kringlan sitter Ivar Sigurjonsson som leder markedsføringen for det gamle kjøpesenteret i byen. Telefonen ringer hvert andre minutt, og Ivar grafser etter papirer som flyter blant pappkasser og kaffekopper. - Vi har planlagt en rekke events, og vi har økt markedsføringsbudsjettet betraktelig, sier han. Kjøpesenteret har kjøpt rettighetene til Louis Armstrong-sangen «Kiss to build a dreamer» og skal bruke melodien i TV-spots. I tillegg skal de bruke ansikter av barn, ungdommer, voksne og eldre i en omfattende reklamekampanje. - Folk er viktig, sier Ivar. I fem år har de vært klar over at konkurrenten ville komme.

-Konkurranse øker appetitten, sier han. og forteller begeistret om en nyåpnet stor lekepark for barn i tilknytning til handlesenteret.

Radiojournalisten Thorgeir Astvaldson mener til tross for sin entusiastiske rapport fra åpningen, at det er galskap å bygge et slikt senter som Smáralind 8-9 kilometer utenfor bykjernen.

- Dette stedet kommer til å absorbere mange handlende, og vil ta store inntekter vekk fra butikkene i sentrum og bydelene. Jeg bor et stykke herfra, og kommer aldri til å ta med meg familien hit for å handle. Man må vise lojalitet til området man bor, ellers forsvinner jo nærbutikkene for godt. Vi selv blir taperne.