Ikke bare jobb, men en livsstil

Av HEGE KRISTIN F. PEDERSEN,

Norsk og slovakisk bedriftskultur er langt fra lik. Derfor var læringskurven bratt da Tore Morten Olsen (34) gikk fra jobben som avdelingsleder i Telenor i Norge til leder for Telenor Slovakia høsten 1999. Telenor Slovakia er Telenors hovedkvarter for den internasjonale satellittvirksomheten til Telenor Satellite Network.

Tanken på å jobbe i utlandet hadde kommet gradvis hos Tore Morten Olsen. At landet ble Slovakia, var mer en tilfeldighet.

- I det forretningsområdet jeg jobbet var det en naturlig del av karrierestigen å ta ansvar for en av utenlandsoperasjonene. Så fra 1996 så jeg for meg

muligheten for et slikt opphold blinke i det fjerne. Da det tre år senere ble behov for ny ledelse i selskapet her i Slovakia, så hadde både jeg og familien lyst og vi var ikke veldig vanskelige å be da tilbudet kom, sier Tore Morten Olsen.

Satellittvirksomheten startet opp i Slovakia i januar 1996, har i dag 65 ansatte og omsetter for 100 millioner kroner i året. I tillegg til Olsen, som er administrerende direktør, er nordmennene Audun Moen teknisk direktør og Yngve Vollset økonomidirektør. Resten av de ansatte er slovaker. Slovakiske Telenor-ansatte har vunnet kontrakter med blant annet FNs flyktningorganisasjon i Midtøsten, samt etablert satellittnettverk med internasjonale organisasjoner som UNICEF og UNDP. EUs 40 diplomatiske stasjoner er knyttet til Brussel via Telenors satellittsystemer.

SJEFEN ER SJEF

I dag styres det norskeide selskapet etter en blanding av praksis fra norsk og slovensk arbeidsliv. Ledelsen har funnet en internasjonal stil som fungerer godt. Men det har tatt tid:

- I Slovakia må en leder være mer autoritær enn hjemme i Norge. Det er sjefen som tar alle beslutninger: Hvor vi skal arrangere julebordet, hvilken farge det skal være på det nye teppet, alle innkjøp og lignende - de vil helst at alle avgjørelser er innom meg. Jeg prøver å desentralisere oppgavene fordi jeg gjerne vil ta med mine nærmeste på beslutninger som angår dem. Dessuten blir det mange beslutninger å ta, dersom jeg må være med å planlegge hver minst detalj. Tilpasningen var nok vanskeligere for slovakene enn for meg, sier Tore Morten Olsen. I begynnelsen tiltalte de ham med Pan (Herr) Olsen. Til slutt nektet han å svare hvis de tiltalte ham med etternavn. Han forklarte at han ønsket en mykere lederstil.

- Våre medarbeidere er velutdannede, hardt arbeidende og lojale, men også redde for å gjøre feil. Under tidligere systemer var det jo ulovlig å ta egne initiativ. Arven fra kommunismen lever ennå i deler av arbeidslivet, forteller Olsen.

Til tross for en viss oppmykning, gjør fremdeles mange av de underordnede som vil snakke med Tore Morten først en avtale med hans sekretær, selv om det bare er snakk om et kort spørsmål.

Tore Morten Olsen går ikke ut for å drikke øl med sine ansatte (til tross for ølpriser som ligger mellom 4 og 7 kroner halvliteren).

- Det er ikke en hyggelig opplevelse for verken ansatte eller meg. De tenker hele tiden på at det er jeg som bestemmer lønna deres. Det blir ikke sosialt, men slitsomt.

Bursdager feires ikke, men er det navnedag, er det sjefens jobb å sørge for at det er sjampanje til hovedpersonen (fem kroner flaska).

ALLTID BEREDT

Som leder i Slovakia, forventes det at Tore Morten Olsen alltid er tilgjengelig på mobiltelefonen. Hjemme hos kona Monica og barna Mariel og Morten, er mobilen alltid på. Han har aldri helt fri, denne lederjobben er en livsstil.

- Det betyr også at jeg får færre timer med familien. Men når jeg først har fri, er vi flinke til å reise steder og finne på ting, sier Olsen.

Familien kom flyttende noen måneder etter ham høsten 1999. For at han skal bli værende i jobben, er det viktig at også familien trives. Barna går på internasjonal skole, og de bor i et område av byen der det bor mange utlendinger som arbeider i Bratislava. I familien er det Monica som sørger for det sosiale nettverket.

Normalarbeidsuker blir det sjelden. Heller ikke for de ansatte. For det gir en viss status og sitte lenger på jobb enn sjefen. Drøye én times lunsj gjør også at arbeidsdagen sjelden er over før etter kl. 18.

FORHANDLER PÅ TOPP

I jobbsammenheng forhandler Tore Morten Olsen med statssekretærer, slovakiske ministere eller administrerende direktører. Sjelden med noen som står lavere på rangstigen. Også den slovakiske presidenten har han vært i kontakt med.

- Første gang jeg skulle snakke med en minister, fikk jeg noen etiketteråd fra ambassaden i Wien, minnes Olsen.

Som utlending er det er mye man ikke vet på forhånd om hvordan arbeidslivet fungerer. I Bratislava er for eksempel mafiaen synlig. Tidligere ble det påstått at den styrte interne prosesser helt inn i regjeringslokalene.

- Mafiaen har større innflytelse på samfunnet enn vi er vant til. De eier restauranter, og dersom man ikke er våken, kan man som utlending lett havne på en nattklubb som er eid og drevet av dem, sier Olsen. Likevel føler både han og familien seg trygg.

- Har du gjort noen kulturelle tabber?

- He-he. Ja, jeg forsøkte å lage en tradisjonell norsk kantine på arbeidsplassen med et utvalg av baguetter og lignende. Det var ingen utenom oss norske som rørte maten, og etterpå gikk slovakene ut for å spise lunsj på restaurant. I Bratislava er det vanlig å betale de ansatte en egen sum til lunsj. Og sånn ble det også hos oss, humrer Olsen.

ET GODT EKSEMPEL

Som sjef mener Tore Morten Olsen at det er viktig å være et godt eksempel for de andre ansatte i firmaet. For eksempel gjelder det å trekke rene grenser mellom jobb- og privatøkonomi. Han sier at han bevisst ikke bruker Telenors sjåfør på fritiden (selv om trolig ingen ansatte ville ha hevet et øyebryn over det).

- Det gjør jeg for min egen morals skyld. Det er ingen som kontrollerer meg, og det er mulighet for privat vinning for dem som ønsker det, sier han.

Allerede i god tid før hjemreisen, har han begynt å tenke på «farene» ved å arbeide utenlands i en periode.

- Det kan helt klart bli vanskelig å komme hjem igjen. Man venner seg til en annen livsstil og ikke minst at dette er et lavkostnadsland. Her har vi råd til mye mer enn vi ville ha hatt hjemme, sier Olsen.

- Arbeidsmessig frykter jeg også at det kan bli kjedelig å komme hjem. Og jeg er redd for ikke å få bruk for denne kunnskapen jeg har opparbeidet meg her hjemme. For ikke å bryte båndene med Telenor i Norge, har han ofte kontakt med dem.