Hverdagslæring

Kunnskapsarbeidere lærer av egen praksis, men er seg i liten grad bevisst at de lærer noe nytt gjennom å løse krevende oppdrag, konkluderer førsteamanuensis Ragnhild Kvålshaugen og doktorgradsstipendiat Karl Joachim Breunig ved Handelshøyskolen BI i en ny studie.

Ifølge forskerne er det først når vi setter oss ned og snakker om og reflekterer over erfaringene fra et bestemt prosjekt at vi blir oss bevisst hva vi selv har lært underveis. Dét skriver Handelshøyskolen BI i en artikkel hos forskning.no.

I studien har Kvålshaugen og Breunig identifisert tre sentrale forhold for hvordan hverdagslæring foregår i praksis:

1. Problem- og kriseorientert søk.
Ny kunnskap tilegnes når medarbeidere må løse et problem eller blir stilt overfor en krise.

2. Lokal læring.
Hverdagslæring skjer gjerne lokalt, innenfor den enheten man tilhører. Dette kan være et hinder for spredning av god praksis i større organisasjoner med mange enheter.

3. Sosialt nettverk er den sentrale kunnskapskilden.
Sosiale nettverk er helt avgjørende for hverdagslæring - medarbeidere starter med å spørre de man kjenner, enten det er nære kolleger eller nærmeste leder. I noen tilfeller søker man råd også hos tidligere kolleger. Studien viser at jo større sosialt nettverk kunnskapsarbeideren har, jo mindre bruker man skriftlige kilder.

Strategiforskerne studie av hverdagslæring er gjennomført hos en norsk tjenesteleverandør med virksomhet i over 100 land.