Hernes perspektiv: Når gode råd er billige
Man kan si mye om Victor Norman, men lære fort det gjør han. Hans læringskurve stiger nå omtrent som en F-16 - både den første-deriverte og den annen-deriverte på hans læringskurve er i øyeblikket klart positiv.
I 1989 nedsatte regjeringen et utvalg for å analysere mulighetene for effektivisering knyttet til offentlig virksomhet. To år senere temmelig effektivt konkluderte det såkalte Norman-utvalget på side 8 i NOU 1991:28 med at «samfunnet kan oppnå gevinster mellom 115 og 130 milliarder per år og det kan frigjøres rundt 500.000 årsverk». På de ti årene som har gått siden, har antallet i offentlig sektor økt med 200.000. Dermed skulle banen være klar. Tittelen på NOUen sa det Lenard Cohen synger om i «Everybody knows»: Tittelen var «Mot bedre vitende».
Men denne uken har Norman demonstrert for alle sine tidligere studenter at det er forskjell på å derivere og å regjere. Etter en litt kjapp uttalelse om rovdyr (SAS) som ikke måtte få spise lam (Braathen), slikker rovdyret seg mett om munnen og Norman har etterpå sagt alle de rette tingene: At de som jobber i det offentlige består av mange dyktige folk (som statsansatt professor kan man kanskje gå ut fra at Norman ikke behøvde å krysse fingrene bak ryggen ved den uttalelsen), at vi har lang tradisjon i Norge for godt samarbeid med fagforeninger og at han ville bygge på dette i sitt virke som statsråd. Veien var kort fra det teoretisk rette til det politisk korrekte.
Jeg liker Victor Norman og vet av selvsyn at når professorer skal kjøre sine teorier inn i virkeligheten, bør de ta på seg styrthjelm. Og jeg tviler på at han kommer til å si opp jobben som statsråd for å redusere antallet statsansatte. Derimot er jeg litt mer usikker på om han ikke kunne tenke seg å se litt nærmere på enkelte av sine regjeringskolleger. Tok man en fem-seks av dem og reduserte resten av den offentlige sektor tilsvarende, var vi langt på vei til å realisere konklusjonene i NOU 1991:28. Og ett sted skal man jo begynne om man ikke skal handle mot bedre vitende.
Men dette reiser et mer generelt tema: Om gruppen av rådgivere utafor som gir råd til beslutningstakere innafor. En av dem er Nokias husfilosof, Esa Saarinen, som siden 1994 har holdt over 100 leksjoner for nokianerne. Nokia-ledelsen mener han har samme syn som den på bedriftskultur. Men på spørsmål om hvilke råd han gir, svarer han at han aldri gir konkrete råd. Han forsøker bare å strekke tankene deres litt ut over hverdagen og å hvelve en liten himmel over den, slik at de ansatte føler seg trygge.
Men guru-bransjen er langt mer omfattende. Noen av guruene har hatt så stor innvirkning at de har gått ned i historien med sitt eget navn som betegnelse for en hel tankeretning: Frederick W. Taylor (1856-1915), opphavsmannen til «scientific management» eller «taylorismen» er det fremste eksempel. Stikkordene var tidsstudier, spesialisert overvåking, standardisering av redskaper og arbeidsmetoder, osv.
Allerede seks år før Taylor døde, i 1909, var en av de største guruer fra vårt århundre født: Peter F. Drucker, som har laget oppskrifter for næringsdrivende i 60 år. Den siste, «Management for the 21st Century» kom for et par år siden. «Management by objectives» forbinder vi gjerne med Drucker det gjelder å klargjøre hva alles bidrag til oppnåelsen av organisasjonens mål skal være. Drucker er en dyktig journalist også, og river lett av seg sentenser av typen: «The purpose of a business is to create a customer».
Men ellers er det blitt en endeløs rekke av slike fyrtårn for famlende forretningsfolk: Anshoff, Chandler, Covey, Deming, Kanter, Naisbitt, Peters, Porter, Toffler og Waterman for bare å nevne ti. Det er god grunn til å lure på hvorfor de er så populære, siden visdommen de serverer ofte er snusfornuft innpakket i sjargong og anrettet som hemmeligheter.
Ett eksempel er «The 7 Habits of Highly Effective People». Reglene kan sammenfattes slik: «Tenk før handle», «Vit hvor du skal», «Hold orden på deg selv», «Sett det viktigste på topp», «La alle oppnå noe», «Hør etter», «Forny deg selv». Ikke så forskjellig fra det mor sa, om du spør meg men boken er oversatt til 32 språk og solgt i fem millioner eksemplarer.
Selvsagt er det visse gimmicker som skal til. Budskapet må altså være enkelt og velkjent men det bør samtidig formidles ved hjelp av nye ord slik at folk på den ene side tror det er noe revolusjonerende nytt som sies og på den annen side straks skjønner poenget når det er forklart ellers vil de jo føle seg dumme, og det er jo ingen «win-win»-situasjon. Eksempler på slike ord er «synergi», «gap analyse», «proaktiv», «paradigmeskift», «totalkvalitetet», «mind-set», «kundefokusert», «leverage».
Dilbert er kanskje den som best har sammenfattet det vi kan hente av guruer: «Alt jeg har lært i livet kan sammenfattes i noen få strekpunkter og de fleste har jeg alt glemt».
Akkurat i disse tider ser det ikke ut til at noen råd fra guruer hjelper mot børsfall, kriser eller krakk. Jeg har en vag erindring om hva mor sa om slikt: «Jukset viser seg!» Kanskje jeg kunne få en bestselger ut av det?
