Hernes Perspektiv: I baronens seng
I dette nummeret av Økonomisk Rapport leser vi at kunnskapsarbeiderne setter seg selv i sentrum at de vil at arbeidet skal legges til rette for dem, at sjefen skal ha karisma og peiling. Og det skulle da bare mangle at lønnen skal være på topp. De er mer egoistiske enn det norsk arbeidsliv er vant til. De vil briske seg i baronens seng.
Når en ny rase er på vei inn i nasjonen, da trenger vi en forklaring, før vi alle trenges bort fra restaurantbordene, presses ned fra Holmenkollåsen eller overskylles av skumsprøyten fra cabincruiserne.
Forklaringen finner vi i sosiologien. Sosiologien er vitenskapen om det man vet fra før. Men ikke alle er oppmerksomme på alt de vet. For den sikreste kilden til kunnskap om hvordan sakene forholder seg, finner man ikke i lærde bøker, vitenskapelige formler eller matematiske uttrykk. Den finner man i hverdagsspråket. Det folk har skjønt, det har de sagt.
Hva sier så folkevisdommen om kunnskapsarbeiderne? To helt grunnleggende ting: 1) Det er intet nytt under solen. 2) Skinnet bedrar.
For det første: At oppkomlinger breier seg, er intet nytt heller ikke at jyplinger er unge. Forskjellen er bare at de virker yngre enn før. Grunnen er at resten av samfunnet er blitt eldre. Før i tiden var det bare gamle folk som ble 60 år. Nå flytter nerder sjelden hjemmefra før de er 30 og de flytter tilbake ved sine evige samlivsbrudd: Ingen herremiddag kan erstatte kunnskapsarbeiderens mor. - Selvsagt er det heller ikke nytt at like barn leker best altså at såkalte kunnskapsarbeidere flokker seg og søker selvbekreftelse hos hverandre, i et «mutual admiration society», med stammespråk, kleskoder og ritualer de er hottentotter like gode som noen andre i næringslivet.
For det andre: Skinnet bedrar. Ta selve betegnelsen «kunnskapsarbeider» den er også en gedigen bløff.
Når folk lar seg bløffe har det to årsaker. Den ene er rent teknologisk. Grunnen til at såkalte IT-konsulenter blir geniforklart, er selvsagt ikke at de er genier. Grunnen er at deres kolleger lager dårlige varer: programmer som crasher, PCer som svikter, servere som bryter sammen og virus som trenger gjennom forsvarsverkene viruspgrogrammene skal være. Før kunne folk åpne pansret og fjerne rusk fra forgasseren. Nå kan man bare åpne pansret og se dum ut. Det trengs en kunnskapsarbeider til å bytte ut den elektroniske forgasseren som svikter.
Den andre grunnen er: Statusen som kunnskapsarbeidere bygger på at andre ikke kan noe som helst. Tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Lucy Smith, ble i 1998 spurt: «Hva gjør du når PCen din ikke funker?» Og hun svarte: «Da roper jeg på noen!» Og «noen»kom, vanligvis en eller annen langhåret guru som herjet en stund, til skjermbildet kom på plass eller cursoren blinket på nytt.
Ingen skal få meg til å tro at guruen var smartere enn Lucy, langt ifra. Det var bare det at hun aldri hadde tatt seg tid til å lære systemet. Dumheten var ikke individuell den var strukturell, bygget inn i dårlige maskiner og svake systemer. Skal man klandre Lucy for noe, måtte det være fordi hun tilla svakheten seg selv ikke systemet.
Men den største bløffen som må gjennomskues er denne: Konsulentene mestrer heller ikke systemene. Derfor: Det kunnskapsarbeidere kan, er å skjule sin egen uvitenhet.
Jeg har gang på gang sett IT-konsulenter slite i timevis med å få opp systemet uten å lykkes. Til slutt gir de følgende diagnose: «Kapasiteten er for liten.» Eller: «Dere trenger en hurtigere server.» Eller: «Dere må ha en nyere maskin.»
Dette er IT-konsulentenes svar på legenes «virus» «virus» er det navn legene gir sin egen uvitenhet, men som folk tror er innsikt. Og folk slår seg til ro med uvitenhet, bare ekspertene gir uvitenheten et annet navn, som «dot-matrix».
Med andre ord: Kunnskapsarbeidere er uvitenhetsarbeidere. De får i ett sett sakesløse folk til å legge ut store beløp til å erstatte maskiner kunnskapsarbeiderne ikke skjønner seg på eller får til å virke. Hele konsulentbransjen er en bløff.
Slik bløff ser man ikke bare i IT-bransjen, men i alle virksomheter som bygger på «kunnskap». Ta genteknologi. De senere år har flere selskaper slått seg opp blant investorer og spekulanter fordi de har påstått at de er på sporet av et nytt gen som med litt fiks genteknologi vil kunne kurere sykdom og avskaffe død. Og da er det millioner å tjene....
Nå er det vist at de fleste av disse selskapene også har bløffet. For en måned siden ble resultatene av Genom-prosjektet lagt frem. Det viste at mennesket er nærmere slimålen enn man før hadde trodd det er ikke slik at homo sapiens har så mange flere gener enn andre skapninger. Mens selskapene hadde slått om seg med at det var 100.000 gener å gjøre penger på, viser det seg at mennesket bare har om lag tredjedelen. Kunnskapsarbeiderne kunne ikke engang telle.
Derfor er et nytt buzzword kommet: Proteon. For gener virker ikke direkte, må vite. Gener er formler for å lage proteiner som kroppen er bygget av, om vi ser bort fra valkene. Og proteiner er det mange av. Så der er det penger å tjene. Sier kunnskapsabeiderne. Denne gang som proteonarbeidere.
Var det noen flere?
