Hernes Perspektiv - Der ligger et land

I dette nummeret av Økonomisk Rapport får vi vite at Norge er et land bare for spesielt interesserte. Hele 90 prosent av utlendingene ekskluderer umiddelbart Norge når de velger reisemål, Vi har ikke det de ønsker når de skal feriere.

De fleste – vi er ikke bare alle sosialdemokrater, vi er alle marxister – vil umiddelbart peke på den økonomiske forklaring: at alt er så svinedyrt i Norge. Spiser du ute, slik du gjerne gjør i ferien, vil middagen med vinen sluke hele feriegratialet. Og hoteller er like dyre i Drammen som i New York. Kort sagt: Turistene kommer ikke inn – vi har priset oss ut.

Dette er en for enkel forklaring. Det finnes en annen – også økonomisk – som har mer for seg. Den sier at Norge ikke er et attraktivt reisemål fordi Finansdepartementet, har vært særlig mektig i Norge – like mye før i tiden som nå. Det har holdt igjen når noen ønsket å sette store ting i sving.

Nå er det ikke så mange i Norge som ønsker å sette store ting i sving – vi kaller det husmannsånd. Det urnorske spørsmålet når noen foreslår for eksempel å lage et praktanlegg eller arrangere et OL er dette: «Hva skal det være godt for?». Eller «Men kan det være nødvendig da?»

Finansdepartementet besvarer begge spørsmål med et bryskt nei: Intet som krever offentlige utgifter er godt for noe. Og det er aldeles ikke nødvendig.

Slik er det ikke i andre land. For det første har andre lands finansministre visst at galskap er en normal del av politikken.

Ta det mest berømte reisemål i Bayern, Neuschwanstein som ble bygget mellom 1869 og 1886 av kong Ludwig den 2. av Bayern. Alle har sett bilde av dette slottet – det er det som ligger til grunn for alle Walt Disneys tegninger av slott. Ludwig bygget et par andre slott også – for eksempel det fantastiske Herrenchiemsee (du kan besøke dem begge på Internett).

Ludwigs eksesser gjorde Bayern omtrent bankerott – damals. Hans finansministere klarte ikke å stå imot. Men når i ettertid viser det seg at Ludwigs galskap var en meget klok investering. Slottene trekker hundretusener av turister hvert år. Og vertshusene rundt, bensinstasjoner, hoteller, folkedansringer, bryggerier, slakterier – alt florerer.

Ta en annen galning – navnebroren Ludvig den 14, han som bygget Versailles (som inspirerte Ludwig den 2.) Belastningen på offentlige budsjetter var selvsagt helt avsindig – det var bare kongens galskap og stedighet som gjorde at han kunne ødsle med statens midler slik han gjorde.

Men i dag – ja, Versailles er et av de fremste reisemål i Europa, sammen med serien av andre storslagne galskaper fra fransk historie – for eksempel Louvre i Paris, samt landets mange mindre galskaper: slottene rundt om i Loire-dalen, festningene med tårn og spir i øst og vest. For ikke å nevne de gotiske katedraler. De hadde ikke noe sosialdemokratisk velferdsmål, de ble bare bygget til Guds ære. Ofte tok det et århundre eller flere å gjøre en slik katedral ferdig. Galskap og atter galskap.

Hvis det ikke var fordi turistnæringen er en hovedinntektskilde for Frankrike. Fortidens galskap er blitt dagens valutainntekt. Kort sagt: Man reiser til et land for å se på det landets Finansdepartement før i tiden tapte.

Slik er det ikke i Norge. Der andre land har sine storslagne galskaper – ta monumentene eller museene i Washington, Pompidou-sentret eller Mitterrands Nasjonalbibliotek i Paris – der har Norge sitt romprogram. Det kan da ikke være nødvendig med en hel katedral? Det får da holde med et lite kapell?

Slikt holder budsjettene, men undergraver nasjonalinntekten. Særlig når Finansdepartementet har neddiskontert den fremtidige verdi – men som alltid er feilanslått. Hva var nåverdien av den Kinesiske Mur? Av Keopspyramiden? Av Peterskirken? Av Vinterpalasset? Av Akropolis? Finansdepartementet har svaret: I beste fall null, sannsynligvis negativ. Og altså feil.

Dette er altså grunnen til at utlendingene ikke syns at Norge er en messe verd. Hvem vil reise over Europakartet for å beskue en Veikro?

Vi har noen få eksempler på profitabel galskap i Norge. Vigelandsparken er et eksempel – kommunekassereren sov og grunnen var ikke statens. Eller Vikingskipene: Det var helt klart mot Finansdepartementets anbefaling å dra sjødyktige skip opp på land for så å grave dem ned – helt uproduktivt. Rene galskapen.

Fordi galskapene i Norge er så få, er det bare en eneste ting Norge kan konkurrere med. Det er naturen. Og hva er det som kjennetegner naturen? At vi ikke har gjort noe med den. Fjordene, fjellene, viddene. Altså: Nordmenn kan bare få utlendinger – noen få av dem – til å komme til landet på grunn av det vi ikke har gjort med det.

Hva er det vi sier om denne evnen til ikke å gjøre noe ut av noe? Var det ikke: «Det er typisk norsk å være god!»

Og snipp, snapp, snute: Dermed får vi ha landet for oss selv – i fred for utlendinger og andre fæle folk.