Hernes perspektiv: Bro, bro, brille

Det er ikke alle som på trykk erkjenner sin egen dumhet. Men her skal jeg stå frem ydmykt, med bøyet nakke, slå øynene ned og akseptere at til tross for alle mine år, min brede erfaring og min dype menneskekunnskap kan jeg ta fatalt feil.

Sammenhengen er denne. Jeg har jo vært en rimelig fast leser av Aftenposten gjennom noen år. Jeg trodde også at jeg hadde visse begreper om hva som var ulike journalisters arbeidsfelter, verdensbilde og galskaper.

En av dem jeg har lest med stor glede snart et tiår, er Lotte Sandberg. Det som kjennetegner hennes artikler er en litt småsint, småsur og besserwissende stil, med rapp over fingrene til både den ene og den andre. Men fremfor alt har det hun skriver et stort innslag av rare ord – «minimalistisk», «formbevisst», «postmodernistisk», «dekonstruksjonistisk» osv - stablet opp så man med stor glede ser frem til at det hele skal ramle sammen - hvilket hun praktisk talt alltid sørger for at det gjør. Her er en smaksprøve: «Hans begrep om minimalistisk funksjonalitet er ytterst problematisk idet det knytter an til så vel modernismens funksjonalisme som minimalismen – og ikke minst til våre dagers såkalte minimalistiske trend innen design og mote.»

Jeg har alltid ledd når jeg har lest dette: Det er da godt gjort bare å bruke ord som gjør at mitt Word-program setter rød krøllstrek under dem alle. Og å sette ordene etter hverandre slik at det i tillegg kommer en grønn krøllstrek under hele setningen for å vise at hele konstruksjonen svikter. Dette har jeg sett på som stor skrivekunst – det er de færreste som så systematisk klarer å fremkalle påtale fra retteprogrammene.

Her er en annen smaksprøve: «Oppfattelsen av kunstnersubjektet er under endring, fra romantikkens og modernismens opphøyde geni til et mer skjørt og utydelig subjekt. Som et resultat har det selvbiografiske materialet i dagens billedkunst tatt opp i seg det private og trivielle.» Som vanlig viser Sandbergs kommentar adjektiver i vill uorden.

Jeg har altså syntes Sandberg har vært ustyrtelig morsom fordi jeg alltid har trodd at hun var Aftenpostens petit-skribent – en som var kommet til som erstatning for Øyvind Thorsen. Det er altså her at jeg nå må innrømme at jeg bare har vært dum. For Lotte Sandberg forlanger nå å bli tatt på fullt alvor. Sammenhengen er denne:

Den 1. november ble et unikt prosjekt mellom kunstneren Vebjørn Sand og Veivesenet avdekket – en ny gangbro over E18 i Ås. Målet var å lage en fysisk utgave av noe som før bare hadde eksistert som en 500 år gammel tegning: Leonardo da Vincis bro som skulle krysse Bosporos-stredet og forbinde Europa og Asia. Gangbroen i Ås er selvsagt mindre. Og den er ikke i stein, som var det eneste materiale Leonardo kunne ha benyttet for sitt fantasifulle prosjekt, men i laminert tre. På lederplass roser Aftenposten som fortjent prosjektet under overskriften «Et brospenn for tanken». Og mange har istemt hyllesten – ikke minst de tusener som hver dag passerer over eller under og får et løft av en spenstig tanke som har fått et fantasifult fysisk uttrykk. Broen har brakt behørig oppmerksomhet i medier jorda rundt.

Men Lotte Sandberg skriver også om den – og hun liker ikke den bro hun ser gjennom sine briller. Riktignok er den «som gangbro bedre enn det meste på E18 og norske veier generelt». Men den er mindre enn Leonardos opprinnelige bro. Den spenner ikke over Bosporos og er derfor på feil sted. Den er ikke i stein, men i tre, som er feil. Med hennes egne ord: «Patos og inderlighet kræsjlander på et Akershusjorde i midten av norsk hverdagsvirkelighet...» Og hun legger til at «den enkle buekonstruksjonen ikke tåler visuell støy». Ved Bosporos er det som kjent bare søndager. Og ved Bosporos er det som like kjent bare milde briser og ingen forstyrrende elementer overhodet. Mer enn det - Lotte Sandberg slår fast: «Ett er i hvert fall sikkert: Leonardo da Vinci ville ikke tegnet denne broen hvis han hadde levd i dag. Leonardo var banebrytende og radikal, han skapte kunst og broer for sin tid, som også er levende i dag. Det er knapt tenkelig at han ville finne det tilfredsstillende å oppføre en kopi av en 500 år gammel bro.»

Rent bortsett fra at broen ikke er 500 år – det er det skissen som er, og rent bortsett fra at Leonardo selv laget mange modeller for ulike prosjekter, er Lotte Sandbergs telepatiske kontakter med Leonardo absolutt overbevisende. Hun vet jo hva Leonardo ville gjort i enhver historisk epoke. I dag ville han tegnet det Lotte Sandberg synes passer ham.

Aftenposten viser sin romslighet ved å ha en anmelder som mener noe helt annet enn lederskribenten og det avisens lesere gleder seg over. Det er jo noe storslagent over at en borgerlig avis holder seg med en spissborgerlig kunstkritiker, som med sine komiske refleksjoner, sin pompøse stil og sin selvtilfredse småskårenhet gir oss godt petitstoff.