Haave(r) inn
Ekebergveien er glatt og mørk som en rød løper etter at champagnen er drukket. Jeg ser først ikke de tre skikkelsene som er ute og spaserer, og må svinge brått unna. Jeg får et glimt inn under den oransje capsen mannen har på hodet. Det er nødt til å være den femti år gamle kjendiskronprinsen Harald Haave som er ute og går tur med sønnen Felix August og hunden deres, Jupiter.
Snakk om sammentreff!
Kjente han meg igjen? Nei, det kan han ikke, vi har jo aldri møttes. Men så det ikke ut som om han så at jeg ikke hørte hjemme på denne siden av byen?
Jeg parkerer ved den lille fotballplassen og prøver å nå igjen de to til fots. Men far og sønn har blitt slukt av villamørket. Og når jeg kommer frem til nummer 25B er det ingen å se. Det henger et basketballstativ på den halvferdige dobbeltgarasjen. Gårdsplassen er nyasfaltert. Foran huset står en Audi A3 og en offroadsykkel, samt to plastlenestoler.
Den nye millionvillaen lyser opp i mørket. Det er fullt lys på i alle rom, men det er lite å se inn vinduene herfra. De er for høyt over veien. Hvordan får man sett inn vinduer med sånn utsikt? Hvordan gjemmer man seg i frosne busker? Dette er ting jeg burde ha kunnet, men jeg er en uerfaren paparazzi.
Jeg begynner å fryse lenge før de to Haavene og hunden kommer tilbake.
Bomtur med sjefen!
Det ville være så lett å gjøre narr av alle utropstegnene. Av lusekoftene. De infantile klisjeene. Alle kjentfolkene som stirrer prozacblidt inn i kamera mens de holder hverandre om skuldrene som gode venner på julebord. Eller de som holder opp bildekk mens de erklærer at nå er det slutt på bilringene. Det ville være så åpenbart å trekke frem alle de corny frieriene, de sjokkerende rykteavkreftelsene, badebuksebildene og hummermiddag i festlig lag hjemme på det nyoppussede kjøkkenet.
Men Se og Hør er så mye, mye mer. De har tatt over etter Klara på Samvirkelaget, fått jobben etter Nils i resepsjonen. De er halve Norges sladrekjerring. De som forsyner to millioner nordmenn med siste «har du hørt» om norgesbygdas mest fremskutte og skadeskutte personligheter.
Og det er en godt betalt jobb. Se og Hør er en økonomisk gullkalv, en opplagsssuksess på 460 000 blader i uken. Det er ingen grunn til at ikke Harald Haave skal kunne se på prøvetiden som passert. Den erfarne tabloidjournalisten har laget sine hundre første Se og Hør-blader. Og opplagstallene har vært langt bedre enn høstjakten.
- Fryseren er ikke full av kjøtt, nei.
- Så du har ikke tråkket skogen med blodsbrødrene Haavik og Nelvik?
- Jeg var på rådyrjakt med Odd, men vi løsnet ikke et skudd. Dessuten har jeg en annen hundetype enn Odd og Knut. De har gordonsettere, mens jeg har pointer. Pointerne er å anse som Rolls Roycen, mens de har Audier, om enn gode Audier ...
- En kollega av deg brukte et annet dyr for å karakterisere deg og sa du var en «oter etter de gode historiene» .
- Ja, og redaktøren i fagbladet Journalisten mente jeg var en hai. Det er jo litt fint å være øverst i næringskjeden.
- Men haien har da også veldig liten hjerne?
- Ja, jeg har lest at arten har overlevd så lenge fordi den er så primitivt bygget.
- Mens en oter er rastløs og aktiv.
- Jeg er ikke så rastløs, men jeg mener man må legge lista høyt. Det meste er mulig. Dessuten mener jeg at de som behandler intervjuobjektene best mulig er de som får de beste sakene og sjansen til intervjue dem en gang til. Det er viktig i et lite land som Norge.
Har han «videoen»?
Man kan da kanskje trekke den slutningen at dette blir mitt siste intervju med Harald Haave, siden jeg har fulgt etter ham og spionert inn vinduene hans. Men kjendisredaktøren er ikke synlig imponert eller forarget når jeg kommer ut av skapet som amatørpaparazzi.
- Hvis du så en svart og hvit hund, så var det nok oss ja, sier Haave uten at jeg klarer å se noen reaksjon på at jeg har stalket ham i Ekebergveien.
- Jeg har jo tenkt over dette. Denne jobben innebærer jo at man har et annet fokus på seg. Mange skulle nok ønske at jeg ble tatt for å ha smuglet en flaske eller to forbi tollen. Det er nok mange som ville like at jeg ble tatt for noe slikt. Forleden fikk jeg en saftig bot for å kjøre mot et gjennomkjøring forbudt-skilt. Det er mange som liker det, sier Haave.
- Hvor setter du grensen for ditt eget privatliv?
- Jeg tror jeg ville satt den ved døra hjemme.
- Vi ville ikke fått det klassiske bildet familien hjemme i sofaen?
- Du ville fått det hvis sønnen og kona mi hadde sagt ja. Men hvis ikke, blir det nok et alene-bilde ute.
- Pågangen er kanskje ikke så stor?
- Hehe, nei den er nok ikke det.
- Hvordan definerer du privatlivets fred?
- Det er jo et begrep som hele tiden er i endring. Men for meg i den jobben jeg har nå, så må det være ... for kjendiser så vil nok privatlivets fred fortone seg annerledes enn for Hvermannsen i gata. A-kjendisene har god greie på pressen og vet hvor de skal sette grensene. Og kongefamilien, som er landets mest offentlige familie, må tåle enda mer.
- Rent prinsipielt: Hvis du plutselig satt med den mye omtalte videoen med Mette Marit i hånden, ville du trykket bilder derfra?
- Du vet at vi sitter på den?
- Gjør dere det?
- Jeg røper neppe noe sånt. Vi sitter jo på mye vi ikke setter på trykk. Vi trykker jo ting i dag som vi ikke ville trykket for ti år siden.
- Men hypotetisk, ville dere?
- Jeg vet jo ikke hvor stor verdi den filmen har i dag. Men samtidig er det jo mange som er nysgjerrig på hvor grov den er. Hvor utagerende er den egentlig? Hun gjorde jo et mesterstykke i pr-vridning da hun gikk ut med dette. Det var skammelig servilt av norsk presse ikke å utdype «utagerende».
Droppet snekkerdrømmen!
Harald Haave forlot Dagbladet for fem år siden for å jobbe i pilleindustrien. Han var lei av taktskiftet i tabloidavisen. Han ville de skulle bli en rampete anti-establishment nyhetsavis. Men de var knapt en nyhetsavis i det hele tatt, syntes han. Det var altfor mye «forbrukerfjas», som han kaller det.
Men fire år hos farmasøytene var lenge nok for en nyhetsjeger. Og da jobben i Se og Hør ble tilbudt kunne han ikke si nei. Enkelte gamle kolleger var overrasket over at han gikk til Se og Hør, men når man grovleser Haaves artikler i mediearkivet, så er det logisk. Hovedområdene viser seg raskt: Drap og kriminalitet, krig og utenriks, og ikke minst: kjendiser.
Nyheten om at Einar Førde fikk tvillinger to måneder for tidlig midt i julehelgen, for eksempel, var det Harald Haave som brakte i Dagbladet.
Da er ikke veien lang til celebritetskapitalistene.
- Jeg har jo alltid drømt om å være snekker, men det får bli i et annet liv. Se og Hør er det mest tabloide organet i Norge ... og det passer meg bra, sier Haave, og illustrerer sin tabloidtatoverte ryggmarg med å fortelle om den gangen han dekket Gulfkrigen for Dagbladet.
Kuwait City var gjenerobret, men Dagbladet hadde ingen satellitt-telefon. De måtte være kreative. Haave fikk spesialsydd et norsk flagg som kunne gjøre seg på et bilde.
Dagen etter ble utenriksminister Torvald Stoltenberg spurt på Dagsrevyen når Norge skulle gjenåpne ambassaden i Kuwait City. «Det har Dagbladet gjort allerede,» sa han.
- Det er et godt tabloidgrep, sier Haave ubeskjedent, og navigerer elegant unna den tabloide ingressen han skrev noen uker tidligere i Gulfkrigen: «Når du først har hørt lyden av innkommende granater, glemmer du det aldri.» Problemet var bare at han satt på hotellrommet, milevis fra granatangrepet.
Kutter i kjendislønna!
Nå har jo redaktøren begynt med egen Se og Hør-skole med etikk og lovverk på timeplanen, kanskje for å unngå snarveier som han selv har kommet unna med. Dessuten, jo bedre skolert reporterne er, jo sjeldnere må Haave dra og forsvare dem i Dagsnytt Atten.
- Vi er blitt domfelt i PFU på ren slendrian. Da blir jeg irritert, sier han, og trekker frem en sak der Anne Grete Preus hadde stilt opp for fotografen med kjæresten og kjærestens to barn. Tittelen er klassisk Se og Hør-stil: «Her er våre to mammaer».
- Problemet er at barna ikke har sagt det. Og da kan ikke vi skrive det. Da må jeg i retten eller på radioen og legge meg helt flat.
- En tidligere kollega av deg som nå er pr-rådgiver sa du kommer til å bli flink i debatter, bare du slutter å være så oppsatt på å vinne dem?
- Jeg hater jo å tape. Men jeg har ikke noe problem med å reise hjem til folk og beklage noe vi har gjort, enten det er kongelige eller andre.
- Har du måttet gjøre det mye dette året?
- Jeg har tatt et par telefoner, og i morgen skal jeg i retten, sier Haave, og viser til rettssaken Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther har anlagt mot bladet fordi de tok bilder i bryllupet deres uten godkjenning. Haave er ikke helt enig med paret om at en ankomst i prosesjon med mannskor på Verdens ende, selve indrefileten av Oslofjorden, er en privat affære.
- De 200 000 de krever er jo langt over de 25 000 dere vanligvis tilbyr for bryllup med a-kjendiser?
- Hva vi betaler er forretningshemmeligheter. Der er jeg taus.
- Er ikke 25 000 litt kjip betaling?
- Nei, folk tror at Se og Hør har en utømmelig krukke med dukater som vi øser av. Men de som tar av sin fritid og blottlegger noen av de mest intime delene av sitt liv betaler vi faktisk ikke så mye for. Helst vil jeg jo ikke betale i det hele tatt.
- Du vil bli kvitt sjekkheftejournalistikken?
- Nei, men jeg vil begrense den. Mye av det som er i bladet trenger man ikke betale for.
- Kilder forteller at det har vært frislipp på sjekkheftene nettopp denne høsten?
- Ehhh, nei, det tror jeg ikke. Vi har betalt en stor sum for Bjørndalen-bryllupet, hvor inntektene gikk til behandling av en kreftrammet gutt. Vi er ekstremt kostnadsbevisste her. Samtidig vil vi være pådrivere i kjendisjournalistikken og teste ut nye grep. Det gjør at vi kommer til å ende oftere i retten og i PFU.
- Dere fikk testet hva skuespiller Anne Ryg mente om grepet med å sende unger utkledd som julebukker hjem til kjendiser?
- Vi sitter ofte førti reportere rundt et bord og klekker ut morsomheter som å få Elin Tvedt til å klatre på Plaza eller gå på Stortinget og kurere folk med tran. Den julebukkgreia var noe alle syntes var morsomt da, men vi så ikke at det kunne bli bråk. Vi tenkte rett og slett ikke at disse menneskene kunne bli så forbanna, sier Haave, og ser ut som om det er han som ble lurt.
- Men når Anne Ryg hadde lyst til å snakke om skilsmissen fra Harald Eia, hvor gjør hun det? I Se og Hør, sier Haave, og drar det ene øyenbrynet opp og smiler litt skjevt. Det ser ut som han når som helst skal bryte ut i latter og si: «Kødda!» Men det gjør han ikke. Han bare trekker på Roger Moore-brynet et lite sekund, når man for eksempel spør om det ikke er slik at mange kjendiser strengt tatt ikke trenger å vise fram stuen sin.
- Jo, men så gjør de det likevel. Det er fantastisk, sier han.
Drap på samvittigheten!
Det var en tid da Harald Haave satt på Dagbladet-huset og ventet på drap med ukjent gjerningsmann. Det var det som ga de store oppslagene. Drapssaker betydde flere uker i felten på jakt etter mysterier, personlige vinklinger og avsløringer. Det var drap som kom på førstesidene. Livet som krimreporter ble målt i førstesider og antall seire over erkekonkurrentene lenger opp i Akersgata.
Da to pensjonister blir funnet stukket i hjel i den vesle bygda Tistedal utenfor Halden, drar krimmens Knoll og Tott, Kåre Hunstad jr. og Harald Haave, straks i krigen for å skaffe «storyer».
I løpet av et år tar en hissig familiefar med pengeproblemer livet av fire personer. I boken «Drapene i Tistedalen» skriver de:
«Nå gjelder det å bruke den gode gamle teknikken. Finne tonen, skape fortrolighet og sakte, men sikkert tømme ham for alt han vet om naboene som er drept.»
Boken fikk helslakt og ble kritisert fordi den ble gitt ut før rettssaken. Drapsmannen hadde tilstått, men trukket tilståelsene sine. Haave og Hunstad samlet sammen alt de visste og skrev boken på tre uker.
- Det er en hamburger av en bok. Vi hadde vel ikke den nødvendige forfatterbakgrunn til å gjøre det bedre.
- I hvilken grad sier den noe om deg som journalist?
- Konkurransen speiles nok godt. Iveren og arbeidsmoralen, vi jobbet forferdelig mye. Det var en livsstil med høyt tempo.
Forfatteren Niels Fredrik Dahl sa en gang at boken var den dårligste boken han noensinne hadde lest, og at den inspirerte ham til å skrive den mediekritiske romanen «Journalisten» om den skamløse krimreporteren Garm.
- Det er lett for folk som aldri har jobbet som krimreporter i felten å kritisere, men han hadde rett i at det var en pill råtten bok.
Oppgjør med narkotiden!
«Vi må akseptere at ecstasy er kommet for å bli,» sa Harald Haave da han lanserte bok om det norske ecstasy-miljøet i 1997. Han hadde intervjuet 60 norske ecstasybrukere, og mente at man kanskje måtte godta at noen ville kunne leve fint med pillene sine.
Det har jo ikke gått helt slik. I alle fall har det gått ut over hukommelsen og ordenssansen. Da jeg sjekket ecstasybøkene hans på bibliotekene i Norge, viste det seg at halvparten skulle vært levert tilbake for mer enn fem år siden.
Men det kan jo også være at den er umulig å legge fra seg.
- Den ble jo skrevet på et tidspunkt da man ikke visste konsekvensen av at folk hadde begynt å bruke ecstasy. Det er jo først nå man ser hvor skadelig det var. Men det er en god bok og gir et godt innblikk i hvorfor ungdom begynte med disse designerdrugsene.
- Du var ikke fristet til deltakende observasjon?
- Nei, jeg var for gammel for den kulturen. Sniffing var et stort problem da jeg var ung. Sykkellim. Men det var bare verstingene som våget seg frempå. Jeg var ikke blant dem. Jeg har jo alltid vært fascinert av rus, som er en stor del av kulturen vår. Hva driver menneskene til å misbruke det? Miles Davis, for eksempel, han satt et helt år uten å komme seg ut av leiligheten, men skapte noe av den beste jazzmusikken.
- Mye journalistikk er skapt i påvirket tilstand. Du har aldri prøvd narkotiske stoffer selv?
- Jo, det må jeg vel si at jeg har.
- Men ikke ecstasy.
- Nei.
- Vil du si at du hadde et utagerende ungdomsliv?
- Nei, egentlig ikke. Jeg har vært en gladgutt og gått mye på kro, som mange journalister. Jeg jobber jo kolossalt mye, ti timer i snitt hver dag pluss søndager, det er umulig å kombinere med rusmisbruk. Jeg har oppdaget at hvis du ikke er i god shape da, så holder du ikke.
- Hvordan holder du formen?
- Tae kwon do. For første gang har jeg oppdaget at jeg har hofter. Jeg var fotballspiller som aldri tøyet ut. Det var veldig stivt rundt her, sier Haave og tar seg til de svarte dongeribuksene.
Nå i desember får sjefredaktøren rødt belte, men likevel: kona sparker hardere, og sønnen sparker høyere.
- Når man jobber så mye må man ha noen felles skjæringspunkter, der familien gjør noe sammen.
- Får du tid til å skrive kriminalroman som Knut Haavik?
- Han har jo bedre tid enn meg siden han ikke er ansatt. Men jeg har ikke tid til det, nei. Jeg skrev en som ble refusert av Gyldendal en gang. Jeg er veldig glad for at den boken ikke ble gitt ut.
Det ble derimot boken «Brev fra en gærning», der han og Dagblad-kollega Sverre Gunnar Haga sendte tullebrev til offentlige kontorer og kjente folk fra den mystiske Wiggo Meyer.
De fikk for eksempel svært positivt svar fra det svenske slottet på forespørsel om å få tilsendt et dolokk til en privat samling. Men ikke fullt så positivt svar fra Kaci Kullmann Five på forslaget om å sette Kaci-klemma i produksjon. Og et brev til en dyrebutikk om muligheten for å gi bort et par jaktfalker Meyer skulle ha arvet av sin lett kriminelle bror, førte til at Harald Haave ble innkalt til Majorstuen politikammer, mistenkt for faunakriminalitet.
- Politiet syntes ikke det var morsomt, humrer Haave.
- Men stemmer det at du falt for fristelsen til å bytte inn frieksemplarer av Wiggo Meyer-boken i andre bøker i bokhandelen?
- Ja.
Pappa er mammas homsevenn!
Ordet «nyhet» er et ord som pressefolk og bladmakere bruker mange ganger om dagen. Men når jeg ber ham definere ordet, kan jeg for første gang under intervjuet høre at det regner utenfor. Store, tunge dråper slår mot takrennene på Aller-konsernets bygg ved Oslo City.
- Der ble det stille, sier han selvransakende. Og så trekker han pusten.
- For å ta en digresjon: Her i Se og Hør har vi for eksempel «Nytt par»-vignetten når vi har bilder av et nytt kjendisforhold. Er det en nyhet? For våre lesere er det det. Men for Brennpunkt-redaksjonen er det nok ikke det. Så jeg vil nok si at ..., sier han og tenker enda litt til.
- Vi er jo tuftet veldig mye på det som skjer på tv. Hvis du ser vinneren av 71 grader nord, så tar vi det et steg videre og intervjuer henne og kjæresten hennes.
- Toleransen for mykporno har økt påfallende?
- Vi er veldig oppmerksomme på grad av nakenhet og hva som er vulgært. Nå kan man si at veldig mye ved Se og Hør er vulgært, men to av tre kjøpere er kvinner, så vi er forsiktige med det. Se og Hør er nok en god temperaturmåler på hva som er tillatt i Norge. Den grensen har forandret seg med glamourmodellene.
Det har nok grensen for hva man kan skrive om homofile også. Overskriften «Lykken er en homsefamilie» er et ferskt eksempel. Den homofile komikeren Jonas Gardell har barn med en lesbevenninne, samboeren Mark Levengood har barn med den andre delen av det lesbiske paret. Samtidig har Gardells lesbiske søster barn med den homofile skuespilleren Richard Wolff.
Et visst drag av freakshow har det vel, men det er likevel overraskende fritt for moralske undertoner.
- Det er mange kjente mennesker som har kommet ut av skapet nettopp hos oss.
- Og noen som avviser homseryktene?
- Ja, det er jo en sjanger det også. Men hvorfor skjer det? «Jeg er ikke lesbisk,» sa Siv Jensen. «Jeg er ikke homofil,» sa Jens Stoltenberg. «Jeg er ikke far til Arnstads barn,» sa Bondevik. Om du følger trafikken på nettet ser du at disse ryktene ble satt ut som rene skittpakker for å sverte motstandere.
- Om to år når Nelvik går av ...
- ... om han går av vet man jo ikke. Foreløpig er vi to. Vi trives godt i lag. Det er jo spesielt å være, om jeg skal si det, kronprins. Men om eller når han slutter, det vet jeg ikke. Jeg har aldri spurt ham.
- Du tjener godt nok som det er?
- Jeg er godt lønnet, sier Haave og blir taus. Han trekker på venstre brynet igjen. Han ser ut som han godt kunne hatt lyst til å si hva han tjener, men noen hemmeligheter skal man jo kunne ha. I hvert fall til neste års skattelister legges frem.
- Man skal lønnes godt for å ha en sånn jobb. Norske næringslivsledere skal jo lønnes godt hvis de genererer gode penger for aksjonærene.
- Og hvordan gjør du det?
- Vi gjør som finanspressen og jakter på det vi skal. Dere følger penga, vi følger kjendisene.
Fakta Harald Haave (48)
Aktuell: Se og Hørs kronprins «leverer kjempetall» etter hundre blader i redaktørstolen.
Sivil status: Gift med kunstner og grafiker Gerd Borchgrevinck og far til Felix August (10). Bor på Høvik i Bærum.
Stilling: Assisterende sjefredaktør i Se og Hør
Utdanning: Foruten barneskole i Kenya, statsvitenskap- og spanskstudier på Universitetet i Oslo og tre-årig fagoversetterutdannelse Agder Distriktshøgskole.
Karriere: Journalist i NTB (5 år) og Dagbladet (11,5 år), informasjonssjef i legemiddelfirmaene MSD og Bristol-Myers Squibb (4,5 år) og forfatter av bøkene Drapene i Tistedal, Brev fra en gærning, Jeg, dømt og frikjent og Ecstasy.
Kjører: Audi
Snakk om sammentreff!
Kjente han meg igjen? Nei, det kan han ikke, vi har jo aldri møttes. Men så det ikke ut som om han så at jeg ikke hørte hjemme på denne siden av byen?
Saken fortsetter under annonsen
Jeg parkerer ved den lille fotballplassen og prøver å nå igjen de to til fots. Men far og sønn har blitt slukt av villamørket. Og når jeg kommer frem til nummer 25B er det ingen å se. Det henger et basketballstativ på den halvferdige dobbeltgarasjen. Gårdsplassen er nyasfaltert. Foran huset står en Audi A3 og en offroadsykkel, samt to plastlenestoler.
Den nye millionvillaen lyser opp i mørket. Det er fullt lys på i alle rom, men det er lite å se inn vinduene herfra. De er for høyt over veien. Hvordan får man sett inn vinduer med sånn utsikt? Hvordan gjemmer man seg i frosne busker? Dette er ting jeg burde ha kunnet, men jeg er en uerfaren paparazzi.
Saken fortsetter under annonsen
Jeg begynner å fryse lenge før de to Haavene og hunden kommer tilbake.
Bomtur med sjefen!
Saken fortsetter under annonsen
Men Se og Hør er så mye, mye mer. De har tatt over etter Klara på Samvirkelaget, fått jobben etter Nils i resepsjonen. De er halve Norges sladrekjerring. De som forsyner to millioner nordmenn med siste «har du hørt» om norgesbygdas mest fremskutte og skadeskutte personligheter.
Og det er en godt betalt jobb. Se og Hør er en økonomisk gullkalv, en opplagsssuksess på 460 000 blader i uken. Det er ingen grunn til at ikke Harald Haave skal kunne se på prøvetiden som passert. Den erfarne tabloidjournalisten har laget sine hundre første Se og Hør-blader. Og opplagstallene har vært langt bedre enn høstjakten.
Saken fortsetter under annonsen
- Fryseren er ikke full av kjøtt, nei.
- Så du har ikke tråkket skogen med blodsbrødrene Haavik og Nelvik?
Saken fortsetter under annonsen
- Jeg var på rådyrjakt med Odd, men vi løsnet ikke et skudd. Dessuten har jeg en annen hundetype enn Odd og Knut. De har gordonsettere, mens jeg har pointer. Pointerne er å anse som Rolls Roycen, mens de har Audier, om enn gode Audier ...
- En kollega av deg brukte et annet dyr for å karakterisere deg og sa du var en «oter etter de gode historiene» .
- Ja, og redaktøren i fagbladet Journalisten mente jeg var en hai. Det er jo litt fint å være øverst i næringskjeden.
- Men haien har da også veldig liten hjerne?
- Ja, jeg har lest at arten har overlevd så lenge fordi den er så primitivt bygget.
- Mens en oter er rastløs og aktiv.
- Jeg er ikke så rastløs, men jeg mener man må legge lista høyt. Det meste er mulig. Dessuten mener jeg at de som behandler intervjuobjektene best mulig er de som får de beste sakene og sjansen til intervjue dem en gang til. Det er viktig i et lite land som Norge.
Har han «videoen»?
Man kan da kanskje trekke den slutningen at dette blir mitt siste intervju med Harald Haave, siden jeg har fulgt etter ham og spionert inn vinduene hans. Men kjendisredaktøren er ikke synlig imponert eller forarget når jeg kommer ut av skapet som amatørpaparazzi.
- Hvis du så en svart og hvit hund, så var det nok oss ja, sier Haave uten at jeg klarer å se noen reaksjon på at jeg har stalket ham i Ekebergveien.
- Jeg har jo tenkt over dette. Denne jobben innebærer jo at man har et annet fokus på seg. Mange skulle nok ønske at jeg ble tatt for å ha smuglet en flaske eller to forbi tollen. Det er nok mange som ville like at jeg ble tatt for noe slikt. Forleden fikk jeg en saftig bot for å kjøre mot et gjennomkjøring forbudt-skilt. Det er mange som liker det, sier Haave.
- Hvor setter du grensen for ditt eget privatliv?
- Jeg tror jeg ville satt den ved døra hjemme.
- Vi ville ikke fått det klassiske bildet familien hjemme i sofaen?
- Du ville fått det hvis sønnen og kona mi hadde sagt ja. Men hvis ikke, blir det nok et alene-bilde ute.
- Pågangen er kanskje ikke så stor?
- Hehe, nei den er nok ikke det.
- Hvordan definerer du privatlivets fred?
- Det er jo et begrep som hele tiden er i endring. Men for meg i den jobben jeg har nå, så må det være ... for kjendiser så vil nok privatlivets fred fortone seg annerledes enn for Hvermannsen i gata. A-kjendisene har god greie på pressen og vet hvor de skal sette grensene. Og kongefamilien, som er landets mest offentlige familie, må tåle enda mer.
- Rent prinsipielt: Hvis du plutselig satt med den mye omtalte videoen med Mette Marit i hånden, ville du trykket bilder derfra?
- Du vet at vi sitter på den?
- Gjør dere det?
- Jeg røper neppe noe sånt. Vi sitter jo på mye vi ikke setter på trykk. Vi trykker jo ting i dag som vi ikke ville trykket for ti år siden.
- Men hypotetisk, ville dere?
- Jeg vet jo ikke hvor stor verdi den filmen har i dag. Men samtidig er det jo mange som er nysgjerrig på hvor grov den er. Hvor utagerende er den egentlig? Hun gjorde jo et mesterstykke i pr-vridning da hun gikk ut med dette. Det var skammelig servilt av norsk presse ikke å utdype «utagerende».
Droppet snekkerdrømmen!
Harald Haave forlot Dagbladet for fem år siden for å jobbe i pilleindustrien. Han var lei av taktskiftet i tabloidavisen. Han ville de skulle bli en rampete anti-establishment nyhetsavis. Men de var knapt en nyhetsavis i det hele tatt, syntes han. Det var altfor mye «forbrukerfjas», som han kaller det.
Men fire år hos farmasøytene var lenge nok for en nyhetsjeger. Og da jobben i Se og Hør ble tilbudt kunne han ikke si nei. Enkelte gamle kolleger var overrasket over at han gikk til Se og Hør, men når man grovleser Haaves artikler i mediearkivet, så er det logisk. Hovedområdene viser seg raskt: Drap og kriminalitet, krig og utenriks, og ikke minst: kjendiser.
Nyheten om at Einar Førde fikk tvillinger to måneder for tidlig midt i julehelgen, for eksempel, var det Harald Haave som brakte i Dagbladet.
Da er ikke veien lang til celebritetskapitalistene.
- Jeg har jo alltid drømt om å være snekker, men det får bli i et annet liv. Se og Hør er det mest tabloide organet i Norge ... og det passer meg bra, sier Haave, og illustrerer sin tabloidtatoverte ryggmarg med å fortelle om den gangen han dekket Gulfkrigen for Dagbladet.
Kuwait City var gjenerobret, men Dagbladet hadde ingen satellitt-telefon. De måtte være kreative. Haave fikk spesialsydd et norsk flagg som kunne gjøre seg på et bilde.
Dagen etter ble utenriksminister Torvald Stoltenberg spurt på Dagsrevyen når Norge skulle gjenåpne ambassaden i Kuwait City. «Det har Dagbladet gjort allerede,» sa han.
- Det er et godt tabloidgrep, sier Haave ubeskjedent, og navigerer elegant unna den tabloide ingressen han skrev noen uker tidligere i Gulfkrigen: «Når du først har hørt lyden av innkommende granater, glemmer du det aldri.» Problemet var bare at han satt på hotellrommet, milevis fra granatangrepet.
Kutter i kjendislønna!
Nå har jo redaktøren begynt med egen Se og Hør-skole med etikk og lovverk på timeplanen, kanskje for å unngå snarveier som han selv har kommet unna med. Dessuten, jo bedre skolert reporterne er, jo sjeldnere må Haave dra og forsvare dem i Dagsnytt Atten.
- Vi er blitt domfelt i PFU på ren slendrian. Da blir jeg irritert, sier han, og trekker frem en sak der Anne Grete Preus hadde stilt opp for fotografen med kjæresten og kjærestens to barn. Tittelen er klassisk Se og Hør-stil: «Her er våre to mammaer».
- Problemet er at barna ikke har sagt det. Og da kan ikke vi skrive det. Da må jeg i retten eller på radioen og legge meg helt flat.
- En tidligere kollega av deg som nå er pr-rådgiver sa du kommer til å bli flink i debatter, bare du slutter å være så oppsatt på å vinne dem?
- Jeg hater jo å tape. Men jeg har ikke noe problem med å reise hjem til folk og beklage noe vi har gjort, enten det er kongelige eller andre.
- Har du måttet gjøre det mye dette året?
- Jeg har tatt et par telefoner, og i morgen skal jeg i retten, sier Haave, og viser til rettssaken Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther har anlagt mot bladet fordi de tok bilder i bryllupet deres uten godkjenning. Haave er ikke helt enig med paret om at en ankomst i prosesjon med mannskor på Verdens ende, selve indrefileten av Oslofjorden, er en privat affære.
- De 200 000 de krever er jo langt over de 25 000 dere vanligvis tilbyr for bryllup med a-kjendiser?
- Hva vi betaler er forretningshemmeligheter. Der er jeg taus.
- Er ikke 25 000 litt kjip betaling?
- Nei, folk tror at Se og Hør har en utømmelig krukke med dukater som vi øser av. Men de som tar av sin fritid og blottlegger noen av de mest intime delene av sitt liv betaler vi faktisk ikke så mye for. Helst vil jeg jo ikke betale i det hele tatt.
- Du vil bli kvitt sjekkheftejournalistikken?
- Nei, men jeg vil begrense den. Mye av det som er i bladet trenger man ikke betale for.
- Kilder forteller at det har vært frislipp på sjekkheftene nettopp denne høsten?
- Ehhh, nei, det tror jeg ikke. Vi har betalt en stor sum for Bjørndalen-bryllupet, hvor inntektene gikk til behandling av en kreftrammet gutt. Vi er ekstremt kostnadsbevisste her. Samtidig vil vi være pådrivere i kjendisjournalistikken og teste ut nye grep. Det gjør at vi kommer til å ende oftere i retten og i PFU.
- Dere fikk testet hva skuespiller Anne Ryg mente om grepet med å sende unger utkledd som julebukker hjem til kjendiser?
- Vi sitter ofte førti reportere rundt et bord og klekker ut morsomheter som å få Elin Tvedt til å klatre på Plaza eller gå på Stortinget og kurere folk med tran. Den julebukkgreia var noe alle syntes var morsomt da, men vi så ikke at det kunne bli bråk. Vi tenkte rett og slett ikke at disse menneskene kunne bli så forbanna, sier Haave, og ser ut som om det er han som ble lurt.
- Men når Anne Ryg hadde lyst til å snakke om skilsmissen fra Harald Eia, hvor gjør hun det? I Se og Hør, sier Haave, og drar det ene øyenbrynet opp og smiler litt skjevt. Det ser ut som han når som helst skal bryte ut i latter og si: «Kødda!» Men det gjør han ikke. Han bare trekker på Roger Moore-brynet et lite sekund, når man for eksempel spør om det ikke er slik at mange kjendiser strengt tatt ikke trenger å vise fram stuen sin.
- Jo, men så gjør de det likevel. Det er fantastisk, sier han.
Drap på samvittigheten!
Det var en tid da Harald Haave satt på Dagbladet-huset og ventet på drap med ukjent gjerningsmann. Det var det som ga de store oppslagene. Drapssaker betydde flere uker i felten på jakt etter mysterier, personlige vinklinger og avsløringer. Det var drap som kom på førstesidene. Livet som krimreporter ble målt i førstesider og antall seire over erkekonkurrentene lenger opp i Akersgata.
Da to pensjonister blir funnet stukket i hjel i den vesle bygda Tistedal utenfor Halden, drar krimmens Knoll og Tott, Kåre Hunstad jr. og Harald Haave, straks i krigen for å skaffe «storyer».
I løpet av et år tar en hissig familiefar med pengeproblemer livet av fire personer. I boken «Drapene i Tistedalen» skriver de:
«Nå gjelder det å bruke den gode gamle teknikken. Finne tonen, skape fortrolighet og sakte, men sikkert tømme ham for alt han vet om naboene som er drept.»
Boken fikk helslakt og ble kritisert fordi den ble gitt ut før rettssaken. Drapsmannen hadde tilstått, men trukket tilståelsene sine. Haave og Hunstad samlet sammen alt de visste og skrev boken på tre uker.
- Det er en hamburger av en bok. Vi hadde vel ikke den nødvendige forfatterbakgrunn til å gjøre det bedre.
- I hvilken grad sier den noe om deg som journalist?
- Konkurransen speiles nok godt. Iveren og arbeidsmoralen, vi jobbet forferdelig mye. Det var en livsstil med høyt tempo.
Forfatteren Niels Fredrik Dahl sa en gang at boken var den dårligste boken han noensinne hadde lest, og at den inspirerte ham til å skrive den mediekritiske romanen «Journalisten» om den skamløse krimreporteren Garm.
- Det er lett for folk som aldri har jobbet som krimreporter i felten å kritisere, men han hadde rett i at det var en pill råtten bok.
Oppgjør med narkotiden!
«Vi må akseptere at ecstasy er kommet for å bli,» sa Harald Haave da han lanserte bok om det norske ecstasy-miljøet i 1997. Han hadde intervjuet 60 norske ecstasybrukere, og mente at man kanskje måtte godta at noen ville kunne leve fint med pillene sine.
Det har jo ikke gått helt slik. I alle fall har det gått ut over hukommelsen og ordenssansen. Da jeg sjekket ecstasybøkene hans på bibliotekene i Norge, viste det seg at halvparten skulle vært levert tilbake for mer enn fem år siden.
Men det kan jo også være at den er umulig å legge fra seg.
- Den ble jo skrevet på et tidspunkt da man ikke visste konsekvensen av at folk hadde begynt å bruke ecstasy. Det er jo først nå man ser hvor skadelig det var. Men det er en god bok og gir et godt innblikk i hvorfor ungdom begynte med disse designerdrugsene.
- Du var ikke fristet til deltakende observasjon?
- Nei, jeg var for gammel for den kulturen. Sniffing var et stort problem da jeg var ung. Sykkellim. Men det var bare verstingene som våget seg frempå. Jeg var ikke blant dem. Jeg har jo alltid vært fascinert av rus, som er en stor del av kulturen vår. Hva driver menneskene til å misbruke det? Miles Davis, for eksempel, han satt et helt år uten å komme seg ut av leiligheten, men skapte noe av den beste jazzmusikken.
- Mye journalistikk er skapt i påvirket tilstand. Du har aldri prøvd narkotiske stoffer selv?
- Jo, det må jeg vel si at jeg har.
- Men ikke ecstasy.
- Nei.
- Vil du si at du hadde et utagerende ungdomsliv?
- Nei, egentlig ikke. Jeg har vært en gladgutt og gått mye på kro, som mange journalister. Jeg jobber jo kolossalt mye, ti timer i snitt hver dag pluss søndager, det er umulig å kombinere med rusmisbruk. Jeg har oppdaget at hvis du ikke er i god shape da, så holder du ikke.
- Hvordan holder du formen?
- Tae kwon do. For første gang har jeg oppdaget at jeg har hofter. Jeg var fotballspiller som aldri tøyet ut. Det var veldig stivt rundt her, sier Haave og tar seg til de svarte dongeribuksene.
Nå i desember får sjefredaktøren rødt belte, men likevel: kona sparker hardere, og sønnen sparker høyere.
- Når man jobber så mye må man ha noen felles skjæringspunkter, der familien gjør noe sammen.
- Får du tid til å skrive kriminalroman som Knut Haavik?
- Han har jo bedre tid enn meg siden han ikke er ansatt. Men jeg har ikke tid til det, nei. Jeg skrev en som ble refusert av Gyldendal en gang. Jeg er veldig glad for at den boken ikke ble gitt ut.
Det ble derimot boken «Brev fra en gærning», der han og Dagblad-kollega Sverre Gunnar Haga sendte tullebrev til offentlige kontorer og kjente folk fra den mystiske Wiggo Meyer.
De fikk for eksempel svært positivt svar fra det svenske slottet på forespørsel om å få tilsendt et dolokk til en privat samling. Men ikke fullt så positivt svar fra Kaci Kullmann Five på forslaget om å sette Kaci-klemma i produksjon. Og et brev til en dyrebutikk om muligheten for å gi bort et par jaktfalker Meyer skulle ha arvet av sin lett kriminelle bror, førte til at Harald Haave ble innkalt til Majorstuen politikammer, mistenkt for faunakriminalitet.
- Politiet syntes ikke det var morsomt, humrer Haave.
- Men stemmer det at du falt for fristelsen til å bytte inn frieksemplarer av Wiggo Meyer-boken i andre bøker i bokhandelen?
- Ja.
Pappa er mammas homsevenn!
Ordet «nyhet» er et ord som pressefolk og bladmakere bruker mange ganger om dagen. Men når jeg ber ham definere ordet, kan jeg for første gang under intervjuet høre at det regner utenfor. Store, tunge dråper slår mot takrennene på Aller-konsernets bygg ved Oslo City.
- Der ble det stille, sier han selvransakende. Og så trekker han pusten.
- For å ta en digresjon: Her i Se og Hør har vi for eksempel «Nytt par»-vignetten når vi har bilder av et nytt kjendisforhold. Er det en nyhet? For våre lesere er det det. Men for Brennpunkt-redaksjonen er det nok ikke det. Så jeg vil nok si at ..., sier han og tenker enda litt til.
- Vi er jo tuftet veldig mye på det som skjer på tv. Hvis du ser vinneren av 71 grader nord, så tar vi det et steg videre og intervjuer henne og kjæresten hennes.
- Toleransen for mykporno har økt påfallende?
- Vi er veldig oppmerksomme på grad av nakenhet og hva som er vulgært. Nå kan man si at veldig mye ved Se og Hør er vulgært, men to av tre kjøpere er kvinner, så vi er forsiktige med det. Se og Hør er nok en god temperaturmåler på hva som er tillatt i Norge. Den grensen har forandret seg med glamourmodellene.
Det har nok grensen for hva man kan skrive om homofile også. Overskriften «Lykken er en homsefamilie» er et ferskt eksempel. Den homofile komikeren Jonas Gardell har barn med en lesbevenninne, samboeren Mark Levengood har barn med den andre delen av det lesbiske paret. Samtidig har Gardells lesbiske søster barn med den homofile skuespilleren Richard Wolff.
Et visst drag av freakshow har det vel, men det er likevel overraskende fritt for moralske undertoner.
- Det er mange kjente mennesker som har kommet ut av skapet nettopp hos oss.
- Og noen som avviser homseryktene?
- Ja, det er jo en sjanger det også. Men hvorfor skjer det? «Jeg er ikke lesbisk,» sa Siv Jensen. «Jeg er ikke homofil,» sa Jens Stoltenberg. «Jeg er ikke far til Arnstads barn,» sa Bondevik. Om du følger trafikken på nettet ser du at disse ryktene ble satt ut som rene skittpakker for å sverte motstandere.
- Om to år når Nelvik går av ...
- ... om han går av vet man jo ikke. Foreløpig er vi to. Vi trives godt i lag. Det er jo spesielt å være, om jeg skal si det, kronprins. Men om eller når han slutter, det vet jeg ikke. Jeg har aldri spurt ham.
- Du tjener godt nok som det er?
- Jeg er godt lønnet, sier Haave og blir taus. Han trekker på venstre brynet igjen. Han ser ut som han godt kunne hatt lyst til å si hva han tjener, men noen hemmeligheter skal man jo kunne ha. I hvert fall til neste års skattelister legges frem.
- Man skal lønnes godt for å ha en sånn jobb. Norske næringslivsledere skal jo lønnes godt hvis de genererer gode penger for aksjonærene.
- Og hvordan gjør du det?
- Vi gjør som finanspressen og jakter på det vi skal. Dere følger penga, vi følger kjendisene.
Fakta Harald Haave (48)
Aktuell: Se og Hørs kronprins «leverer kjempetall» etter hundre blader i redaktørstolen.
Sivil status: Gift med kunstner og grafiker Gerd Borchgrevinck og far til Felix August (10). Bor på Høvik i Bærum.
Stilling: Assisterende sjefredaktør i Se og Hør
Utdanning: Foruten barneskole i Kenya, statsvitenskap- og spanskstudier på Universitetet i Oslo og tre-årig fagoversetterutdannelse Agder Distriktshøgskole.
Karriere: Journalist i NTB (5 år) og Dagbladet (11,5 år), informasjonssjef i legemiddelfirmaene MSD og Bristol-Myers Squibb (4,5 år) og forfatter av bøkene Drapene i Tistedal, Brev fra en gærning, Jeg, dømt og frikjent og Ecstasy.
Kjører: Audi
