Gullsnippene & gullskjørtene:Krever mer
Unge medarbeiderne i norske kunnskapsbedrifter tilhører en generasjon som krever mer av sin arbeidsgiver enn tidligere generasjoner. De er mer selvbevisste, kjenner sin markedsverdi, vet hva de vil og hva de er verdt, viser undersøkelsen «Gullsnipper og gullskjørt». Intervjuundersøkelsen er foretatt blant unge medarbeidere i kunnskapsbedrifter om deres syn på ledelse og den organisasjonen de skal jobbe i.
Det er Administrativt Forskningsfond (AFF) som i samarbeid med Hewlett-Packard har intervjuet 15 personer i begynnelsen av 30- årene i ulike konsulentselskaper og IT-bedrifter på Østlandet. Åtte av de intervjuede er kvinner, syv er menn, og intervjuene er foretatt i januar i år.
EGOISTISKE
Av resultatene kan man trekke den konklusjonen at kunnskapsmedarbeiderne er mer «egoistiske» og selvopptatte enn det norsk arbeidsliv er vant til. De aller fleste opplever at de selv representerer en kritisk ressurs som er vanskelig å erstatte for arbeidsgiver. Begrunnelsen er at den kompetansen de besitter er unik og sammensatt. Slik kunnskap og kompetanse gir makt, men ikke alle er bevisst den og bruker den, viser svarene.
- Undersøkelsen bekrefter tidligere funn fra annen forskning om ledelse både i Norge og i utlandet, sier administrerende direktør i AFF, Eva Lystad.
At det er komplisert å lede den nye generasjonen kunnskapsarbeiderne blir også bekreftet av norske ledere i AFFs ferske lederundersøkelse der over 3000 ledere er intervjuet. Resultatene er utgitt i boka
«Norske ledere i omskiftelige tider». Denne undersøkelsen viser også på at kvinnelige lederne mestrer oppgaven med å lede kunnskapsmedarbeiderne bedre enn de mannlige lederne.
DEN ANSATTE ER SJEFEN
Det har helt klart skjedd en maktforskyvning i det norske arbeidslivet de siste årene: Den enkelte ansattes kompetanse er blitt en viktigere og viktigere del av organisasjonen. Derfor oppfatter også kunnskapsmedarbeiderne at organisasjonen blir mer avhengig av den ansatte, enn den ansatte blir av organisasjonen, viser undersøkelsen. Medarbeiderne i kompetansebedriftene vet å utnytte denne posisjonen.
- I dag sitter makten hos de medarbeiderne som har spesiell og ettertraktet kompetanse. Og disse personene er seg selv bevisst, sier Eva Lystad. - Av undersøkelsen går det frem at de legger stor vekt på utfordrende oppgaver, utvikling, organisasjonsforhold og forholdet til lederne. De er ikke fornøyde med høy lønn alene. En god lønn er for de fleste en selvfølge og en nødvendig forutsetning.
Kunnskapsarbeideren forventer at arbeidet tilrettelegges for ham eller henne, både i innhold, tid og format - at mye skjer på kunnskapsmedarbeiderens premisser. Attraktive arbeidsplasser med konkurransedyktige betingelser som stimulerer arbeidstakerne utover lønnen, vinner kampen om kompetansen, konkluderer undersøkelsen. Eva Lystad sier at arbeidsgiverne må være fleksibele fordi medarbeiderne i kompetansebedrifter vil ha frihet til å utføre arbeidsoppgavene når de vil og hvor de vil.
- For store bedrifter er nettopp fleksibiliteten en stor utfordring. I dag har de store bedriftene ikke en struktur som tillater denne formen for frihet. Men klarer ikke bedriftene å legge til rette for det, er det en fare for at medarbeiderne vil søke seg andre steder. Mindre bedrifter klarer raskere å snu seg rundt for å tilpasse seg, og vinner dermed kampen om de beste hodene, sier Lystad.
ILLOJALE HODER?
Det hevdes til stadighet at dagens arbeidstakere er mindre lojale overfor arbeidsgivere fordi de skifter jobb oftere enn før. AFFs lederundersøkelser og erfaring fra Solstrandprogrammet for Yngre Ledere viser at dette er en myte.
- Det at arbeidstakere er mer mobile enn før og søker seg til andre arbeidsplasser hyppigere, betyr ikke nødvendigvis at de er mindre lojale. Tvert imot tyder intervjuene i undersøkelsen på at kunnskapsmedarbeidere er svært lojale, og gir svært mye av sin tid og oppmerksomhet til arbeidsgiverene så lenge de er ansatt. De har ufortjent fått stemplet som illojale, sier Lystad.
Kunnskapsmedarbeiderne setter store krav til seg selv, sine ledere og bedriften.
KREVER AV LEDERNE
Et endret styrkeforhold mellom organisasjon og individ krever endring i lederrollen. Undersøkelsen viser at kunnskapsmedarbeiderne bare er mellomfornøyd med den ledelsen som utøves.
En annen myte som undersøkelsen avkrefter, er at kunnskapsmedarbeideren vil jobbe i fred. Sannheten er at de ønsker seg synlige, aktive og inspirerende ledere som coacher og gir systematisk tilbakemelding på både positive og negative sider ved arbeidet som er utført. Anerkjennelse er svært viktig.
- De vil ha og krever en leder som også fungerer som coach og de vil ha en direkte form for tilbakemelding, sier Lystad. Og lederens autoritet må være forankret i personlige egenskaper som faglig kompetanse, erfaring eller karisma, ikke i stillingstittel og tradisjon.
Det er Administrativt Forskningsfond (AFF) som i samarbeid med Hewlett-Packard har intervjuet 15 personer i begynnelsen av 30- årene i ulike konsulentselskaper og IT-bedrifter på Østlandet. Åtte av de intervjuede er kvinner, syv er menn, og intervjuene er foretatt i januar i år.
EGOISTISKE
Av resultatene kan man trekke den konklusjonen at kunnskapsmedarbeiderne er mer «egoistiske» og selvopptatte enn det norsk arbeidsliv er vant til. De aller fleste opplever at de selv representerer en kritisk ressurs som er vanskelig å erstatte for arbeidsgiver. Begrunnelsen er at den kompetansen de besitter er unik og sammensatt. Slik kunnskap og kompetanse gir makt, men ikke alle er bevisst den og bruker den, viser svarene.
Saken fortsetter under annonsen
- Undersøkelsen bekrefter tidligere funn fra annen forskning om ledelse både i Norge og i utlandet, sier administrerende direktør i AFF, Eva Lystad.
At det er komplisert å lede den nye generasjonen kunnskapsarbeiderne blir også bekreftet av norske ledere i AFFs ferske lederundersøkelse der over 3000 ledere er intervjuet. Resultatene er utgitt i boka
«Norske ledere i omskiftelige tider». Denne undersøkelsen viser også på at kvinnelige lederne mestrer oppgaven med å lede kunnskapsmedarbeiderne bedre enn de mannlige lederne.
Saken fortsetter under annonsen
Det har helt klart skjedd en maktforskyvning i det norske arbeidslivet de siste årene: Den enkelte ansattes kompetanse er blitt en viktigere og viktigere del av organisasjonen. Derfor oppfatter også kunnskapsmedarbeiderne at organisasjonen blir mer avhengig av den ansatte, enn den ansatte blir av organisasjonen, viser undersøkelsen. Medarbeiderne i kompetansebedriftene vet å utnytte denne posisjonen.
- I dag sitter makten hos de medarbeiderne som har spesiell og ettertraktet kompetanse. Og disse personene er seg selv bevisst, sier Eva Lystad. - Av undersøkelsen går det frem at de legger stor vekt på utfordrende oppgaver, utvikling, organisasjonsforhold og forholdet til lederne. De er ikke fornøyde med høy lønn alene. En god lønn er for de fleste en selvfølge og en nødvendig forutsetning.
Kunnskapsarbeideren forventer at arbeidet tilrettelegges for ham eller henne, både i innhold, tid og format - at mye skjer på kunnskapsmedarbeiderens premisser. Attraktive arbeidsplasser med konkurransedyktige betingelser som stimulerer arbeidstakerne utover lønnen, vinner kampen om kompetansen, konkluderer undersøkelsen. Eva Lystad sier at arbeidsgiverne må være fleksibele fordi medarbeiderne i kompetansebedrifter vil ha frihet til å utføre arbeidsoppgavene når de vil og hvor de vil.
Saken fortsetter under annonsen
- For store bedrifter er nettopp fleksibiliteten en stor utfordring. I dag har de store bedriftene ikke en struktur som tillater denne formen for frihet. Men klarer ikke bedriftene å legge til rette for det, er det en fare for at medarbeiderne vil søke seg andre steder. Mindre bedrifter klarer raskere å snu seg rundt for å tilpasse seg, og vinner dermed kampen om de beste hodene, sier Lystad.
ILLOJALE HODER?
Det hevdes til stadighet at dagens arbeidstakere er mindre lojale overfor arbeidsgivere fordi de skifter jobb oftere enn før. AFFs lederundersøkelser og erfaring fra Solstrandprogrammet for Yngre Ledere viser at dette er en myte.
Saken fortsetter under annonsen
Kunnskapsmedarbeiderne setter store krav til seg selv, sine ledere og bedriften.
KREVER AV LEDERNE
Et endret styrkeforhold mellom organisasjon og individ krever endring i lederrollen. Undersøkelsen viser at kunnskapsmedarbeiderne bare er mellomfornøyd med den ledelsen som utøves.
Saken fortsetter under annonsen
En annen myte som undersøkelsen avkrefter, er at kunnskapsmedarbeideren vil jobbe i fred. Sannheten er at de ønsker seg synlige, aktive og inspirerende ledere som coacher og gir systematisk tilbakemelding på både positive og negative sider ved arbeidet som er utført. Anerkjennelse er svært viktig.
- De vil ha og krever en leder som også fungerer som coach og de vil ha en direkte form for tilbakemelding, sier Lystad. Og lederens autoritet må være forankret i personlige egenskaper som faglig kompetanse, erfaring eller karisma, ikke i stillingstittel og tradisjon.
