Gudmunds helserår: Vaksinasjon

Verden er mangfoldig. Mennesket er nok skapningens herre, men medskapningene er mange. Mange jobber for oss – som husdyr eller som vennlige bakterier som beskytter kroppene vår mot argere slektninger.

Kroppens eget forsvarsverk, som består av flere deler, er immunsystemet. Men deler av det må ha trening for å få virkning. En del av immunsystemet er som harddisker i nano-format: de har lagret i hukommelsen hvordan de skal gripe inn og uskadeliggjøre mikrober som invaderer kroppen. Dels skjer dette automatisk, som når fjorårets influensa forsvarer deg mot årets epidemi.

Men naturen kan hjelpes. En fremgangsmåte kalles vaksinasjon. Egentlig betyr ordet «ku-ifisering», etter det latinske ord for ku – «vacca». Det var fordi den engelske legen Edward Jenner (1749-1823) oppdaget at hvis man infiserte et menneske med ku-kopper beskyttet det mot den langt farligere vanlige kopper. Kroppen ble satt i stand til å huske og dermed angripe og uskadeliggjøre koppevirus.

Nå gir vi barn rutinemessig en rekke vaksiner – mot alt fra meslinger og difteri til kusma, polio og hjernehinnebetennelse. Noen foreldre har imidlertid hørt at vaksiner kan være farlige – også for immunsystemet.

En ny amerikansk gjennomgang av tilgjengelig forskning sier to ting. Den ene er at for de aller, aller fleste, er vaksiner ikke bare trygge – de beskytter mot farlige sykdommer. For det andre sier rapporten at man bør undersøke videre om enkelte barn kan ha genetiske anlegg som gjør vaksinasjon skummelt.

Konklusjon: Det klart tryggeste er å vaksinere ungene. Men skulle du ha mistanke om at noe galt kan være fatt, er leger utdannet til å gi deg fornuftige råd.