Gudmunds helserår: Rhythm and blues

Det er noen som tror at de har klokken på hånden - altså at klokken er et armbåndsur. Det er selvsagt feil: Den viktigste klokken er den hånden er en del av – altså kroppen selv.

Solen har sin gang og døgnet sin rytme, månen har sine faser og året sine tider. Alt dette har våre kropper brukt millioner av år på å tilpasse seg. Urmakeriet og klokketid er av ganske ny dato og å henge i klokkestrengen knapt et par hundre år.

Lærdommen medisinere trekker er at man kan bruke kroppens eget urverk til å holde på helsa. Det kan vises ved mange eksempler:

Sykdomstegn og symptomer varier mer tid på døgnet, og mønstret kan brukes til å fastslå flere lidelser.

Forstyrrelse av kroppens indre klokke kan undergrave helsa.

Effekten av en medisin kan avhenge av når den blir tatt.

Selv basale funksjoner som sex og forplantningsevne bestemmes av biorytmene i kroppen og naturens gang, enten det er antallet soltimer (barnefødsler går opp) eller mens-syklus (lysten er størst på midten).

Selv et fenomen som tannpine bryter ut dobbelt så ofte mellom 3 og 8 som mellom 15 og 20. Et drøss av slike opplysninger finner man i The Body Clock Guide to Better Health. Likevel er det ikke sikkert at legen din blir overbevist, siden en undersøkelse fra noen år tilbake i regi av den amerikanske medisinerforening viste at leger flest unnlot å spørre om når på døgnet symptomer opptrådte, forsvant eller forsterket seg.

De fleste av oss andre vet at tidevann og månefaser og små timer kan påvirke både lyse stemninger og blå sinn. De har nok rett de som bruker uttrykket «Rhythm and blues».