Gudmunds helseråd: Våre venner, bakteriene

Kroppen er et merkelig dyr. En måte å beskrive den på, er ved å si at den er som et rør med armer og bein. Hovedrøret starter med munnen og slutter i den andre enden. Og på veien skjer det mye rart. Det kalles indremedisin.

Noe av det rareste indremedisin kan fortelle, er hvordan røret fordøyer mat. Men mat er ganske risky business, som enhver som har hatt magesjau vil vite. For slik magesjau skyldes ofte bakterier, virus og parasitter som vi kan få i oss nettopp med maten. Hvem har ikke lest for eksempel om salmonella de senere år?

Men det betyr ikke at bakterier bare er av det onde. Tvert imot. En god del av dem hjelper kroppen både med arbeidet og med forsvaret, for eksempel i fordøyelsen. Noen bidrar til å bryte ned mat til stoffer kroppen kan ta opp. Andre opptar så mye plass på tarmoverflaten at de hindrer sine sintere slektninger å slippe til og gjøre ugagn.

Med noen enkle grep kan vi bedre bakterietilstanden i hovedrøret. Flere av de av de gode bakteriene kan vi få ved å spise naturlig yoghurt, gjerne med frukt, eller som tilsetning til andre matvarer. I indiske måltider inngår for eksempel ofte yoghurt sammen med ulike varianter av karri.

De som lager yoghurt er ikke meierister. Det er bakterier. For eksempel med interessante navn som lacobacillus bulgaricus og streptococcus termophilus - men andre bakterier kan også settes i arbeid. Og de gode helsevirkningene av dem spenner fra beskyttelse mot infeksjoner til bedre opptak av kalsium og allmenn bedring av immunforsvaret, særlig for eldre. Ja, det er tegn på at de gode bakteriene hjelper mot visse former for kreft.

I gamle dager var tegnet på god medisin at den smakte vondt. Av og til ble den tatt for å kverke bakterier. Med yoghurt er det motsatt. Den smaker godt. Og den virker nettopp ved de bakterier den gir oss.