Gudmunds helseråd: To bike or not to bike

For sykling er en flott sport. Når det gjelder trening, både muskulært og kondisjonsmessig, oppnår du nesten like mye som ved skiløping eller svømming – mindre til armer, skuldre og rygg enn skiløping og litt mer til bein og lår enn svømming. Ja, sykling er en så god treningsform, at såkalt «spinning» (avansert ergometersykling) blir stadig mer populært.

I tillegg kommer at sykling kan være en ganske sosial form for mosjon, og du kan ta deg innover langs skogsveier eller til og med fjellstier som gir store naturopplevelser. Kort sagt: Så lenge du holder deg på sykkelen, er sykling både trygt og flott.

Problemet er at du sitter ganske høyt oppe og at bruk av pedaler og tyngdekraft gir stor bevegelsesenergi dersom du foretar en uventet nødlanding. Jeg har faktisk tre legevenner som alle har styrtet fra sykkelen, og alle tre har pådratt seg ganske alvorlige skader og lang rekonvalesens – til og med varige mén. Hodeskader er de verste, men ikke de eneste.

Svaret på disse farene, som er høyst reelle, er ikke å oppgi sykling. Men det er noen enkle regler som reduserer risikoen for knall og fall og skadene om ulykken skulle være ute.
Aller viktigst er selvsagt dette: Bruk hjelm!

Dernest: Husk at du på sykkel er en myk pasient, men med knokler og bein som kan knekkes og brekkes og skades på mange steder. Brekker du nakken, kan du få et sengeleie som varer livet ut.

For det tredje: Ikke ta sjanser. Gjør du det med bilen, vil gjerne forsikringen ta det meste av kostnadene – og de fleste skadene går bare ut over bilen. Feilberegner du situasjonen som syklist, vanker det gjerne ingen erstatning, og den som får bulken, det er deg.