Gudmunds helseråd: Skitt au!

Å vaske seg regelmessig var ingen selvsagt ting, bad hadde de færreste, og slett ikke vanlige folk. Men så skjedde en revolusjon: lørdagsvasken ble alminnelig, vi fikk folkebad med annenhver dag åpne for kvinner og menn. Og etter krigen begynte baderom å komme i vanlige hjem, tannbørsten fikk fast plass og ved slutten av århundret var en morgendusj en del av det daglige ritualet.

Har vi drevet rensligheten for langt? Spørsmålet er nå for alvor reist om innlagt vann, klosetter, antibiotika og fraværet av omgang med husdyr har ført til den sterke økningen i astma, allergi og eksem. Dette kalles «hygiene-hypotesen». Den sier rett og slett at det er med immunsystemet som med muskler: det må trenes for å styrkes. Og da må ungene utsettes for en del infeksjoner og bakterier for å gi immunsystemet noe å øve seg på.

I en studie nettopp publisert i The New England Journal of Medicine vises det for eksempel at barn som vokser opp på bondegårder har mindre hyppighet av astma og allergier enn byunger. Tidligere studier viser det samme for barn som vokser opp med kjæledyr, som har flere søsken og som går i barnehage.

Og det finnes andre eksempler innen medisinen på at tilvenning kan øke toleransen – de som har fått magesjau på sydenturer kan ha fått i seg bakterier som lokalbefolkningen tåler.

Kjappis-løsningen består ikke i å slutte med trappevask eller jage ungene inn i ethvert fjøs – også arvemessige eller genetiske forhold spiller inn for allergier.

Men vi kan kanskje bruke de gamle grekeres regel om den gylne middelvei. Den ser ut til å gå et sted mellom støv på hjernen og bare skitt og lort.