Gudmunds helseråd: Shake, rattle and roll

Navnet skjemmer ingen, heter det. Men «Ecstasy» er kanskje en for optimistisk benevnelse. De som har prøvd seg på denne party-pillen kan fortelle at den hever sanseopplevelsene, gir et rush av styrke og oppstemthet og skaper en stemning av varme og nærhet til andre. Ecstasy er en sosialpille.

Man mener at den virker ved at den får nervecellene i hjernen – neuronene – til å sprute ut store menger av signalstoffet serotonin. Etter rusen og rushet, er brukerne midlertidig tomme for serotonin. Det medfører gjerne depresjon og konsentrasjonsvansker. Spørsmålet mange har stilt, er om stoffet kan gi varig virkninger.

Nå sier forskere fra John Hopkins Universitetet at det er resultatet. I september kunne de fortelle i Science om både kortvarige og langvarige forgiftninger. Forskerne har gjort forsøk med aper som viser at en natts «rave» kan være nok til å gi varig hjerneskade og gjøre brukerne mer utsatt for å få Parkinsons sykdom, med de skjelvinger og tap av kroppskontroll det medfører. Parkinsons skyldes tap av de hjerneceller som produserer dopamin. En av apene i forsøket døde bare etter noen timer av overoppheting, omtrent som av solstikk: høy kroppsvarme er en av bivirkningene ved bruk av ecstasy. Svekket hukommelse ser ut til å være en annen effekt, og hyppig bruk forverrer tilstanden.

Ikke alle forskere er enige – forskere er sjelden det. Men det er altså større grunn til å tro at noen rave-netter med shake, rattle and roll kan forlenges til permanent skjelving og rykninger lenge før man når støvets år.