Gudmunds helseråd: Forsvar på feil vei

Et gammelt statsproblem er dette: Hvis man ruster opp militæret, hvordan skal man hindre generalene fra å ta makta? De kan mobilisere troppene og marsjere mot hovedstaden, gjøre statskupp og feie sivilistene på dør.

Slike skjer ikke bare i samfunnet – det skjer også i kroppen. Der har vi det som heter immunforsvaret. Dels er det er system for å hindre inntrengere å slippe til, dels er det et system for å gjenkjenne, angripe og destruere dem som klarer det. Det er også slik at immunforsvaret kan gjenkjenne gamle fiender og raskere ta knekken på dem – som når vi etter en influensarunde rammes lettere av samme virus ved en senere anledning – kroppen kjenner sine pappenheimere.

Men noen ganger kan immunforsvaret vende seg mot kroppen selv. Da kan man få såkalte autoimmune sykdommer. Det finnes et åttitall av dem, og de kommer i mange varianter, fra multippel sklerose til leddgikt. Immunforsvaret kan så å si gå amok og angripe det det er satt til å forsvare.

Ved psoriasis er det infanteriet som blir feilmobilisert. Forskerne tror at de såkalte T-cellene, som vanligvis verner oss mot infeksjoner, kan samle seg og eksersere på bestemte steder på huden. Det fører både til betennelse og unormal hudvekst – dannelse av sølvlignende flak. Sykdommen er utbredt – en av femti har den, og den løper i familier. Utslettene kan komme og gå. Noen permanent kur finnes ikke i dag, men legene har ulike effektive lindrende behandlinger, alt etter type. Sol kan hjelpe.

Men psoriasis er et eksempel på det flere og flere vil erfare. Det finnes en rekke sykdommer man ikke dør av. Man må lære seg å leve med.