Grand old lady
Vi treffes på Bakfickan, baklomma til Café Opera, som er et yndet sted for Stockholms kjendiser. Pontén glir godt inn, tross sine 77 år.
- Jeg er kjernesunn, og regner meg slett ikke som en dame som snart fyller 80 år, erklærer Pontén.
I det samme kimer telefonen. En journalist fra svenske Elle vil fortelle Pontén at hun er henrykt over gårsdagens visning; Ponténs opptreden på Stockholm Fashion Week er noe av det mest originale hun har sett. Pontén smiler stolt med telefonen trykket mot øret, bevisst på at jeg tar bilde av henne. De skjulte musklene strammes automatisk, leppene spisses og øynene får et skjelmsk drag.
- Jeg glemmer aldri å posere, smiler Pontén, idet hun kutter Elle-journalisten av, og viser til karrieren som fotomodell på 50-tallet. - På den tiden fantes det ingen mote for tenåringer. Ungdommen måtte kle seg i klær for voksne damer, men det ville ikke jeg. Jeg tegnet og sydde mine egne ballerinasko og sjakkrutete korsetter, og ble den rake motsetningen til mine jevnaldrende, som så ut som gamle tanter. Folk ble helt gale, beretter Pontén, og knipser et støvfnugg av kragen.
SOSSETE REBELL
Ponténs mor var arving til en større formue, som hun villig sløste vekk på apeskinnsklær og dekadente fester. Pontén førte morens stil videre, godt dokumentert i svenske aviser og blader.
- Stilen min skapte hysteri. Noen skrev brev for å erklære sin nesegruse beundring, andre spyttet etter meg på gaten, sier Pontén.
Men det var sjelden at klysene traff; Pontén menget seg først og fremst med den europeiske adelen. Den italienske greven og moteskaperen Emilio Pucci var inngangsbilletten.
- Jeg var den første til å lage tenåringsmote, så han inviterte meg til å lage en hel kolleksjon, forteller Pontén og legger til med en latter:
- Jeg tror han valgte meg fordi jeg er morsom.
Humoren skled til tider over i rampestreker, og da Pontén stilte på svensk slottsball i et underlig, hvitt antrekk, som så ut som en blanding av en sovepose og en brudekjole, hentet avisene frem krigstypene.
- Hoffet var sjokkert. Det var årets skandale. Til og med det tyske bladet Stern brukte meg som omslagspike, gliser Pontén, vel vitende om at det var gjennombruddet som superkjendis.
NEDTUR
Med håp om at Ponténs klær skulle bringe penger inn i kassa, valgte medieselskapet Bonnier å investere i 15 Pontén-butikker, plassert i Sverige og USA.
- Butikkene gikk dundrende konkurs. Bonnier hadde ikke budsjettert for markedsføring, sier Pontén, og legger til at hennes utradisjonelle design heller ikke var særlig salgbar i «gamle dager».
- Folk torde ikke å kle seg som meg,
erklærer Pontén. - Jeg var for tidlig ute; klærne fra starten på min karriere kunne vært avbildet i et hvilket som helst moteblad i dag.
Uansett grunn; Pontén måtte legge ned bedriften, for en stund. Men hun kom raskt tilbake på banen. Og i motsetning til sine samtidige kolleger er hun fremdeles aktiv.
- Nesten alle designere faller fort fra. Det er vanlig å gi seg etter bare et år. Grunnen er at det er lite penger i design, så lenge man ikke masseproduserer. Hvis jeg skulle ta meg ordentlig betalt, ville klærne mine kostet tre ganger så mye, slår Pontén fast.
I dag selger hun klær i én egen butikk i Stockholm. I tillegg selger Pontén klær til små butikker rettet mot modne kvinner i flere europeiske land. Men det er tøffe kår.
- De store kjedene dreper små foretak. De lager 50.000 av hvert plagg, produserer ekstremt billig og presser prisene ned. En del mennesker handler på den måten at de drar innom min butikk, finner noe de liker, og drar deretter over til KappAhl for å finne noe som likner, sukker Pontén.
ELDRE-MOTE
Pontén stiller med hvitpudret hud, malt trutmunn og teatralske gevanter. Det hadde vært umulig å gjette hvor gammel hun er. Pontén sier at hemmeligheten er å dekke over egne lyter. Det lykkes som regel ikke folk over den grønneste ungdom, hvis de følger moten.
- Det er forferdelig å se valker som faller ut mellom korte topper og bukser med lave linninger. Den moten poengterer bare at man sliter med vekten. Bare unge og slanke kan gå med magen bar, erklærer Pontén.
Hun erkjenner at det er slitsomt å leve i en verden som er besatt av mager ungdom, men forklarer utviklingen slik:
- Det koster ikke stort å hyre inn en 15-åring for å vise frem klær. Mange vil til og med gjøre det gratis.
Selv bruker hun en blanding av yngre og eldre modeller.
- Målgruppen min er kvinner på rundt 50 år, og de vil se klærne på noen de kan identifisere seg med. For meg er det lønnsomt å gå litt på siden av den vanlige trenden.
Bakfickan
Operahuset - Karl XII:s torg - Stockholm
Bakfickan har plass til 28 gjester i den lange bardisken i midten av restauranten og ved noen små separate bord. Maten er enkel, men god. Kaviar med finhakket løk og rømme på smørstekt toast smaker fantastisk. Sammen med et sjenerøst glass av husets vin er det lett å føle seg hjemme blant Stockholms velstående bohemer.
Terningkast 5
- Jeg er kjernesunn, og regner meg slett ikke som en dame som snart fyller 80 år, erklærer Pontén.
I det samme kimer telefonen. En journalist fra svenske Elle vil fortelle Pontén at hun er henrykt over gårsdagens visning; Ponténs opptreden på Stockholm Fashion Week er noe av det mest originale hun har sett. Pontén smiler stolt med telefonen trykket mot øret, bevisst på at jeg tar bilde av henne. De skjulte musklene strammes automatisk, leppene spisses og øynene får et skjelmsk drag.
Saken fortsetter under annonsen
- Jeg glemmer aldri å posere, smiler Pontén, idet hun kutter Elle-journalisten av, og viser til karrieren som fotomodell på 50-tallet. - På den tiden fantes det ingen mote for tenåringer. Ungdommen måtte kle seg i klær for voksne damer, men det ville ikke jeg. Jeg tegnet og sydde mine egne ballerinasko og sjakkrutete korsetter, og ble den rake motsetningen til mine jevnaldrende, som så ut som gamle tanter. Folk ble helt gale, beretter Pontén, og knipser et støvfnugg av kragen.
SOSSETE REBELL
Saken fortsetter under annonsen
Ponténs mor var arving til en større formue, som hun villig sløste vekk på apeskinnsklær og dekadente fester. Pontén førte morens stil videre, godt dokumentert i svenske aviser og blader.
- Stilen min skapte hysteri. Noen skrev brev for å erklære sin nesegruse beundring, andre spyttet etter meg på gaten, sier Pontén.
Saken fortsetter under annonsen
- Jeg var den første til å lage tenåringsmote, så han inviterte meg til å lage en hel kolleksjon, forteller Pontén og legger til med en latter:
- Jeg tror han valgte meg fordi jeg er morsom.
Saken fortsetter under annonsen
Humoren skled til tider over i rampestreker, og da Pontén stilte på svensk slottsball i et underlig, hvitt antrekk, som så ut som en blanding av en sovepose og en brudekjole, hentet avisene frem krigstypene.
- Hoffet var sjokkert. Det var årets skandale. Til og med det tyske bladet Stern brukte meg som omslagspike, gliser Pontén, vel vitende om at det var gjennombruddet som superkjendis.
Saken fortsetter under annonsen
NEDTUR
Med håp om at Ponténs klær skulle bringe penger inn i kassa, valgte medieselskapet Bonnier å investere i 15 Pontén-butikker, plassert i Sverige og USA.
- Butikkene gikk dundrende konkurs. Bonnier hadde ikke budsjettert for markedsføring, sier Pontén, og legger til at hennes utradisjonelle design heller ikke var særlig salgbar i «gamle dager».
- Folk torde ikke å kle seg som meg,
erklærer Pontén. - Jeg var for tidlig ute; klærne fra starten på min karriere kunne vært avbildet i et hvilket som helst moteblad i dag.
Uansett grunn; Pontén måtte legge ned bedriften, for en stund. Men hun kom raskt tilbake på banen. Og i motsetning til sine samtidige kolleger er hun fremdeles aktiv.
- Nesten alle designere faller fort fra. Det er vanlig å gi seg etter bare et år. Grunnen er at det er lite penger i design, så lenge man ikke masseproduserer. Hvis jeg skulle ta meg ordentlig betalt, ville klærne mine kostet tre ganger så mye, slår Pontén fast.
I dag selger hun klær i én egen butikk i Stockholm. I tillegg selger Pontén klær til små butikker rettet mot modne kvinner i flere europeiske land. Men det er tøffe kår.
- De store kjedene dreper små foretak. De lager 50.000 av hvert plagg, produserer ekstremt billig og presser prisene ned. En del mennesker handler på den måten at de drar innom min butikk, finner noe de liker, og drar deretter over til KappAhl for å finne noe som likner, sukker Pontén.
ELDRE-MOTE
Pontén stiller med hvitpudret hud, malt trutmunn og teatralske gevanter. Det hadde vært umulig å gjette hvor gammel hun er. Pontén sier at hemmeligheten er å dekke over egne lyter. Det lykkes som regel ikke folk over den grønneste ungdom, hvis de følger moten.
- Det er forferdelig å se valker som faller ut mellom korte topper og bukser med lave linninger. Den moten poengterer bare at man sliter med vekten. Bare unge og slanke kan gå med magen bar, erklærer Pontén.
Hun erkjenner at det er slitsomt å leve i en verden som er besatt av mager ungdom, men forklarer utviklingen slik:
- Det koster ikke stort å hyre inn en 15-åring for å vise frem klær. Mange vil til og med gjøre det gratis.
Selv bruker hun en blanding av yngre og eldre modeller.
- Målgruppen min er kvinner på rundt 50 år, og de vil se klærne på noen de kan identifisere seg med. For meg er det lønnsomt å gå litt på siden av den vanlige trenden.
Bakfickan
Operahuset - Karl XII:s torg - Stockholm
Bakfickan har plass til 28 gjester i den lange bardisken i midten av restauranten og ved noen små separate bord. Maten er enkel, men god. Kaviar med finhakket løk og rømme på smørstekt toast smaker fantastisk. Sammen med et sjenerøst glass av husets vin er det lett å føle seg hjemme blant Stockholms velstående bohemer.
Terningkast 5
