Gjengangerne på Børsen

De holder fortsatt stand. Gjengangerne i børsselskapenes styrerom.

En liten personkrets på vel 100 personer, i år er det 103 av dem, har to eller flere styreposter i norske børsnoterte aksjeselskaper. Til sammen legger de beslag på nesten hver fjerde styreplass (24,3%) i børsselskapene.

Og slik har det vært i hvert eneste år siden 1999, da Økonomisk Rapport startet sin systematiske inspeksjon av børsselskapenes styrerom.

Fra år til år skjer det selvfølgelig utskiftinger. Men «grunnfjellet» av styreproffer består, og klamrer seg fast til sine gode sigarer og prestisjefylte verv.

Resultatene av deres innsats er ikke overvettes imponerende, dersom vi sammenligner utviklingen i markedsverdi på Oslo Børs mot verdens viktige aksjebørser gjennom de siste årene.

For like styrer

Mandag 10. februar i år inviterte næringsminister Ansgar Gabrielsen «the establishment» til et eget seminar for å sette fokus på bedre eierstyring og god selskapsledelse i norske bedrifter.

Intensjonen var krystallklar: Hvordan kan vi styrke norsk næringslivs konkurranseevne gjennom bedre «Corporate Governance».

Gabrielsen utfordret forsamlingen, som hadde et solid innslag av styrerommenes gjengangere, på følgende vis:

«Er kretsen av mennesker det velges fra for snever og går vi på denne måten glipp av variert erfaring, originalitet og kompetanse? Det er mye tryggere å holde seg til de man kjenner eller kjenner til enn de man ikke har hørt om. Dette taler både for grundigere og mer faktabaserte prosesser, og for å utvide sirkelen av kandidater».

Overfor Økonomisk Rapport gir Ansgar Gabrielsen, som forventet, et klart ja på sitt eget retoriske spørsmål. Kretsen vi velger fra, er for snever.

- Litt for mange styrer er litt for like hverandre. Det er ikke bra for verdiskapingen, hevder han, og tar til orde for at det burde være et minstekrav å nedsette valgkomiteer for å få frem et større mangfold.

I fjor tok den erfarne hodejegeren Jens Petter Heyerdahl i ISCO Group et durabelig oppgjør med rekrutteringen til norske styrer (Økonomisk Rapport #6/2002).

- Styrevalg skjer nærmest i blinde. Medlemmene sankes sammen etter rang fra små sirkler av menn. Vi snakker om moderne nepotisme, der rekrutteringen starter med: Kjenner du noen?, lød Heyerdahls brannfakkel.

Men noe er i ferd med å skje.

De nærmest ufattelige store finansskandalene på den internasjonale arenaen har utløst en heftig debatt om hva vi kan gjøre for å forhindre gjentakelser av Enron og Worldcom.

Debatten om «Corporate Governance», bedre eierstyring og selskapsledelse, har skyllet inn i den norske debatten med full tyngde.

Oslo Børs har sjøsatt egne internettsider for å sette «Corporate Governance» på dagsorden også i norske aksjeselskaper. I vår hjemlige andedam er vi på ingen måte skjermet fra katastrofer à la Enron, det er nok å minne om Finance Credit og Sponsor Service.

Status 2003

Økonomisk Rapport kan presentere den komplette oversikten over alle som har tre eller flere styreverv i de børsnoterte aksjeselskapene. Listen teller i år 22 navn (det var 18 i fjor), 20 menn og to kvinner.

Farsundsreder og venturekapitalist Tharald Brøvig topper listen, i år som i fjor, med sine fem børsnoterte styreverv, med Tomra Systems og Tandberg ASA som de tyngste.

I kjølvannet av Brøvig følger en syvmannsgruppe som alle har fire børsnoterte styreverv i sin portefølje. Her finner vi gjengangere som Svein Ribe Anderssen, Jon R. Gundersen, Jan Chr. Opsahl, Christian Nicolay Brinch og Svein Ramsay Goli. Blant årets nykommere finner vi venturekapitalisten Bjørge André Gretland.

Vi merker oss at rederarvingen Anette Sofie Olsen ikke lenger er eneste kvinne blant Norges mest aktive styrearbeidere. Hun har fått følge av «trouble shooter» Siri Beate Hatlen, som nå har fått innpass i tre børsnoterte styrer.

Utvider vi gjengangerlisten til også å omfatte de som har to børsnoterte styreverv, får vi også i år en «100-manns-klubb», som i år teller 103 styregjengangere, 95 menn og åtte kvinner.

I år er kvinnerepresentasjonen doblet fra fire til åtte. I tillegg til Siri Beate Hatlen og Annette Sofie Olsen, møter vi Marianne E. Johnsen (ny), Kari F. Kveseth, Gisèle Marchand (ny), Hanne de Mora (ny), Brit K. S. Rugland (ny) og Grace Reksten Skaugen (ny).

«100-manns-klubben» legger beslag på hver fjerde styreposisjon i de børsnoterte aksjeselskapene.

Kvinnefokus

Næringsminister Ansgar Gabrielsen legger ikke skjul på at han ønsker seg flere kvinner inn i ASA-styrene (allmennaksjeselskapene), og han kan notere seg for en liten fremgang i den børsnoterte delen av ASA-ene.

Kvinneandelen i børsstyrene er i dag 10,2 prosent (opp fra 7,5 prosent i fjor).

Det er fortsatt langt igjen til Gabrielsen krav om 40 prosent kvinnerepresentasjon.

- I løpet av 2003 skal vi komme opp i 20 prosent i ASA-styrene, fremholder Gabrielsen overfor Økonomisk Rapport.

For at det skal kunne skje, må børsselskapene alene velge inn 100 nye kvinner i løpet av vårens generalforsamlinger.

I praksis møter vi nå kvinner (en elle flere) i fire av ti børsstyrer (41 prosent). Det betyr at andelen av de rene gubbestyrer har gått ned med ti prosentpoeng i forhold til i fjor (ned fra nærmere 70 prosent).

Men det betyr fortsatt at så mange som 6 av ti børsselskaper holder seg med rene gubbestyrer, med Kværner som et typisk eksempel.

Ansgar Gabrielsen er forsiktig med å kommentere styresammensetningen i Kværner ASA, og nøyer seg med å si følgende:

- I mitt perspektiv så mangler det en dimensjon i et styre som kun har det ene kjønnet representert.

På børsen finner man to kvinnelige styreledere (som tilsvarer 1,3 %). De heter Anette Sofie Olsen (i Fred. Olsen Energy) og Astrid Kløve-Graue i Voss Veksel- og Landmandsbank.

Telenor hadde en gylden anledning til å kjøre en kvinne på topp etter at Tom Vidar Rygh trakk seg fra styreledervervet, men landet til slutt på den erfarne Hydro-mann og styregjenganger Thorleif Enger.

De statsdominerte tungvekterne Statoil og Telenor er alene om å oppfylle næringsministerens krav om 40 prosent kvinneandel i styrerommet.

Seks av de 156 undersøkte selskapene har i dag en kvinnelig adm. direktør (3,8%). Anette Sofie Olsen figurerer i to av dem, som adm. direktør i søsterselskapene Bonheur og Ganger Rolf.

Selskapet Goodtech har vært så langt nede i den økonomiske hengemyren at de etter å ha tydd til en mannlig prest i styrerommet nå har tatt sjansen både på å slippe kvinner inn i styrerommet og satse på Live Haukvik Aker som toppsjef i selskapet. Stort verre kunne det likevel ikke gå.

Rederiet Tordenskjold har også en kvinne på topp i Susann M. Kolbjørnsen. Marit Døving sitter fortsatt i førersetet i Consorte Group, mens Berit Kjøll i fjor rykket inn som konsernsjef i børsnoterte Steen & Strøm ASA.

Ut med advokatene

På sitt februarseminar var Ansgar Gabrielsen også sterkt kritisk til at selskapenes advokatforbindelse var representert i styrerommet.

- Min ryggmargsrefleks sier meg at det må være veldig unntaksvis, om man i det hele tatt skal akseptere det.

Kritikken rammer BAHR-advokat Anders Eckhoff, som i dag møter i tre børsnoterte styrer.

I en mail til Økonomisk Rapport gjør Eckhoff det klart at «min styreportefølje er betydelig redusert». Han ønsker ikke å svare på om han er på vei ut av flere styrer i løpet av vårens generalforsamlinger.

Næringsministeren har heller ikke noe til overs for at tidligere medlemmer av selskapenes toppledelse blir valgt inn i bedriftens styrer, og tar til orde for en fem års «karantene», uten at han har planer om å gjøre det til en absolutt regel.

Standpunktet ville ha rammet Egil Myklebust, som gikk fra å være generaldirektør i Norsk Hydro til å bli styreleder i samme selskap. Gabrielsen ønsker ikke å kommentere tilfellet Egil Myklebust.

Slik gjorde vi det:

• Økonomisk Rapport har kartlagt styrerommene i samtlige aksjeselskaper notert ved Oslo Børs pr. 7. mars 2003. Vi har utelatt grunnfondsbevis og selskaper som i forhold til børsen opererer med selskapsadresse i utlandet.
  
• Økonomisk Rapports Styreundersøkelse 2003 omfatter 156 børsselskaper med til sammen 972 styreposisjoner.
  
• Vi har hentet inn opplysninger fra Brønnøysundregistrene og gått gjennom børsmeldinger fra selskapene for å fange opp endringer i styresammensetning.