Fyll skolene med arbeidsledige it-folk

Det florerer av oppsigelser og nedbemanning i norsk arbeidsliv. Arbeidsledigheten øker, det samme gjør antallet trygdede. Samtidig er det et enormt sug etter arbeidskraft på en rekke områder. Mens det er for mange it-folk, ingeniører og andre høyt utdannede, er suget etter ansatte særlig til omsorgssektoren enormt.

- Er det rett og slett slik at overflødige it-eksperter bør etterutdanne seg til hjelpepleiere, Turid Kjølseth, direktør i VOX, nasjonalt utviklingssenter for voksnes læring?

- Det er ikke lett å si. Vi er inne i en ny situasjon i norsk arbeidsliv, med såkalt overflod på høykompetent arbeidskraft. Men det betyr jo ikke at vi ikke har bruk for den kompetansen i samfunnet. I skoleverket er det for eksempel et enormt behov for datakompetanse. Jeg mener det bør være mulig å bruke arbeidsledige dataeksperter i norske skoler mens det er lavkonjunktur. Her vil de bli mottatt med åpne armer, samtidig har de noe å gjøre slik at de holder kompetansen oppe, sier lederen.

KOMPROMISS

Kompetansereformen er et resultat av nye utdanningsrettigheter for voksne, det såkalte Rewalkompetanseprosjektet, pluss flere andre prosjekter med midler over statsbudsjettet. I tillegg kommer Kompetanseutviklingsprogrammet - KUP - som var et «barn» av det moderate lønnsoppgjøret i 1999.

Første januar 2001 ble tre voksenutdanningssentre slått sammen under en hatt. Den nye institusjonen fikk også ansvaret for å administrere kompetansereformen og fordelingen av midlene som lå der. Rektor for tidligere Statens Ressurs- og Voksenopplæringssenter, Turid Kjølseth ble direktør for det nyopprettede VOX, som er lagt under Utdannings- og forskningsdepartementet. Administrasjonen er plassert på Skullerud i Oslo i de gamle lokalene til Norsk Data.

EKSPRESSFART

VOX’ formål er å heve kompetansen hos arbeidstakere. - Utviklingen og forandringene i norsk arbeidsliv skjer nå så fort at det krever en stadig raskere kompetanseheving og endring hos de ansatte, sier Kjølseth.

Pengene som ble bevilget til KUP skal gå til prosjekter som skal gjøre den enkelte bedriften i stand til å møte utviklingen. På to og et halvt år har 600 bedrifter fått 250 millioner kroner fra den statlige bevilgningen. De rettes ikke mot spesielle bransjer eller mot bedriftens fortjenestemargin eller evne til å klare seg. Det var i alt 1863 bedrifter som har søkt om midler til nå.

RIMI-HAGEN FÅR STØTTE

Hakon-gruppen har fått støtte slik at ansatte med lese- og skriveproblemer skal få hjelp til å utvikle seg. De ansatte får da undervisning i arbeidstiden. Tanken er at dette vil bidra til at Hakon-gruppens selskaper skal gå enda bedre enn de gjør i øyeblikket. Det er også en forutsetning at den modellen som utvikles skal kunne brukes av andre.

Også andre grupper har fått hjelp i forbindelse med lese- og skrivevanskeligheter, blant annet ansatte i oljesektoren. - Vi ser at skrive og leseferdigheter blir stadig viktigere, ikke minst fordi brosjyrer, bruksanvisning bør kunne leses raskt og bli forstått, sier Kjølseth.

I Trondheim har Felleskjøpet fått KUP-midler til å heve kompetansen til de ansatte, spesielt med tanke på de eldste i staben. 70 prosent av staben følte at de hadde lært mer om arbeidet med kjøtt og at de mestret jobben bedre enn før.

Over årets statsbudsjett har regjeringen foreslått å redusere disse bevilgningene kraftig. - Det lå i kortene at det var et avgrenset engasjement, derfor er det ingen overraskelse. Samtidig kan det jo stilles spørsmål ved hvor lurt det er. Omstillingene går jo fortere enn noensinne.

- Er det et behov for dette utviklingsprogrammet?

- Ja, absolutt. Det er et veldig stort behov, det ser vi av antallet henvendelser hit. Vi må prioritere det vi skal ta fatt i. Vårt fokus er hele tiden å få et arbeidsliv som fungerer.

HVA ER DU VERD?

VOX har på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet også satt i gang et nasjonalt program for å dokumentere din og min reelle kompetanse. Mens den som har eksamener å slå i bordet med kan gjøre det ved søking på ny jobb, går en mengde av oss rundt med årelang erfaring fra jobber, foreningsliv og annet som ikke står nedskrevet noe sted.

Blant annet i en rekke tidligere typisk kvinneyrker, vil VOX prøve å få frem disse sidene også til bruk ved eventuell jobbsøking. Innen omsorgsyrkene går mange rundt med flere tiårs erfaring, uten noen reelle eksamener å vise til. Modellen til Vox har bidratt til at mange har fått godkjent arbeidserfaring nok til å få svennebrev som snekker eller tittel hjelpepleier. Andre igjen har fått høre at det mangler litt på å få en ferdig eksamen.

Det norske prosjektet har faktisk slått så godt an at det har fått internasjonal anerkjennelse. VOX opplever en rekke henvendelser fra andre europeiske land som er interessert i å finne løsninger på sine egne problemer innen arbeidslivet.

SERVICESENTRE

Alle landets fylker skal i dag ha egne servicesentre der alle som vil ha hjelp til å definere sin egen kompetanse skal kunne gå. Alle som har fylt 24 år har også rett til å få en videreutdanning som skal legges opp etter den enkeltes premisser, også her skal fylkesvise servicekontorer hjelpe til. VOX har også en egen grønn linje der interesserte kan ringe og der de garanteres hjelp.

- Poenget er at den enkelte skal slippe å begynne fra bånn. Vi skal finne ut hva den enkelte kan eller er verdt, og så bygge videre på det.

DATA-SINKER

En undersøkelse viser at 60 prosent kvinner og 40 prosent menn over 35 år ikke kan bruke datautstyr.

- Vi ser at det er et enormt behov for å kunne håndtere en datamaskin i det norske samfunnet. Det blir et større og større handicap å falle utenfor, da faller man samtidig lett utenfor utviklingen, sier VOX-direktøren.

VOX har tatt initiativet til en storstilt kampanje for å hjelpe på folks manglende datakunnskaper. 150.000 CD-er med et lettforståelig opplæringsprogram i bruk av data distribueres landet rundt. Det gis til bibliotek, skoler og bedrifter og det har allerede blitt stor rift om dem.

Programmene er lansert på nynorsk, bokmål og samisk. Ved å lansere dem i norske skoler er formålet ikke først og fremst å lære elevene data. Det er tvert imot en måte å prøve å komme i kontakt med de voksne, foreldrene på.

- Dere har kontakt med landets skoler. Hvordan vurderer dere nivået på datakunnskapene der?

- Vår oppgave er ikke å si noe eller vurdere norske skolers datakunnskaper. Det vi kan si er at det er en veldig interesse for opplæringen vi tilbyr, flere hundre skoler er med.

INNVANDRER-FIASKO

Norge har fortsatt et av Europas laveste arbeidsledighetstall. En rekke jobber er det svært vanskelig å få tak i ansatte til. Samtidig har vi en høy arbeidsledighet blant landets innvandrere.

- Når det gjelder integrering av innvandrere i norsk arbeidsliv så er det bare å innse at vi har bommet. Det viser seg at innvandrerne i gjennomsnitt har en høyere utdanning enn nordmenn. Likevel er det vanskelig for dem å få en jobb, og de får ikke brukt alle sine kunnskaper.

Den tidligere rektoren mener det har vært en stor feil å tro at det er mulig å lære innvandrere norsk bare ved å arrangere kurs. Det har vist seg at frafallsprosenten på disse kursene er alarmerende høy. Hun mener det er helt nødvendig å dra dit de er, enten på arbeidsplasser eller hjemme for den saks skyld.

Landets sykehjem og sykehus blir stadig mer innvandrerpreget når det gjelder jobbene som krever lavest utdanning. Samtidig kommer det eksempel på eksempel på innvandrere som ikke kan godt nok norsk til å gjøre seg forsvarlig forstått.

VOX har nå inngått et samarbeid om utvikling av undervisningsmateriell for innvandrere i samarbeid med innvandrerkvinner i Furuset bydel, samt et prosjekt på Langerud sykehjem i Oslo som har fått KUP-midler og gir innvandrere opplæring på arbeidsplassen.

- Men det er en utfordring for bedriftene. De må innse at de har bruk for innvandrere og at de dermed må sette av arbeidstid til å gi dem opplæring. Ellers blir det hele svært korttenkt. Vi er nødt til å se fremover.

NYE ARBEIDSNOMADER

- Hvordan vil du beskrive norsk arbeidsliv i dag? Dere står med begge beina plantet godt oppi det?

- Vi står overfor veldig store utfordringer. Arbeidslivet er preget av en økende uro, og endringene er kommet fort. Arbeidsplasser flyttes til utlandet. Vi opplever stødige bedrifter som går med overskudd som flyttes til utlandet. Jordan er et eksempel. Vi ser behovet for en stadig mer endringsdyktig arbeidskraft.

- Hva må folk innstille seg på?

- Rett og slett oftere bytting av jobb, flytting der det er jobb, omstilling. Gullklokka etter 30 års innsats kan ikke lenger være siktemålet. Man må rett og slett se det som positivt å flytte på seg.

VOX-lederen ser også at det i løpet av kort tid er blitt helt nye grupper som er blitt arbeidsledige. Da de etablerte VOX for halvannet år siden var det nesten ikke en søker til jobb med it hos VOX. I dag får de en rekke henvendelser med forespørsel om ledig jobb.

- Vi må samtidig huske på at vi er nede i en lavkonjunktur. Det ville derfor være galt å omskolere høyt utdannede til enklere jobber som hjelpepleiere. Utviklingen vil snu seg og behovet for dem vil komme igjen. Da gjelder det å inneha kompetansen fortsatt, slik at vi har noe å putte inn igjen, sier VOX-direktøren.

Aetat venter økt ledighet
Aetat venter at ledigheten vil øke fra 75.000 helt ledige i gjennomsnitt i år til 87.000 registrerte arbeidsledige i gjennomsnitt i 2003. I enkeltmåneder neste år kan ledigheten komme opp mot 100.000 personer.

Ikke siden begynnelsen av 1990-årene har Norge opplevd en lignende økning av ledigheten som den som har funnet sted det siste året. Dette fremgår av tall fra Aetat.

Arbeidsledigheten har det siste året økt i alle fylker. Særlig sterk har økningen vært i Oslo og i Akershus, der ledigheten det siste året har økt med over 40 prosent.

Da ledigheten begynte å øke for vel ett år siden, rammet den først it-relaterte yrker og enkelte andre yrker som krevde høy utdanning. Nå har den spredt seg til nesten alle andre yrkesgrupper.

Langtidsledigheten øker. Tallet på yrkeshemmede øker også, og ligger i øyeblikket på 72.000 personer.

Vinnerne på arbeidsmarkedet er 50-åringene. De rammes sjeldnere enn andre av arbeidsledighet og de kommer raskere enn de andre i jobb igjen når de blir ledige.

Og endelig kommer yrkeshemmede som tar utdanning i større grad enn andre tilbake i jobb etter avsluttet attføring.