Fra permisjon til posisjon

Høsten 2002 kom Merete Simonsen tilbake igjen på jobb i Coca-Cola etter et års fødselspermisjon med barn nummer to, Magnus.

Muligens rakk hun å ta en aldri så liten slurk av «the real thing» før hun ble kastet rett ut i den strategisk viktige jobben som New Product Development Director for Coca-Cola Nordic Services.

På godt norsk betyr det at hun er direktør med ansvar for forretningsutvikling og utvikling av nye produkter både i Norden og i de tre baltiske statene (Latvia, Litauen og Estland).

- Det skjer mye, sier Merete Simonsen, og lover at vi skal få se resultatene av hennes innsats i løpet av våren og sommeren.

Kanskje brenner hun av lyst til å fortelle om hva hun er i ferd med å «koke i hop», men vi får ikke vite et kvidder. Prosjektene er «top secret» til de er ute i handelen. Akkurat som Coca-Colas vannprodukt BonAqua var det inntil det flommet inn i norske dagligvarebutikker.

IKKE NOE PROBLEM

To barnefødsler og to fødselspermisjoner har ikke vært til hinder for Merete Simonsens karriere i Coca-Cola-systemet.

- Sånn er livet. Å få barn er den naturligste ting i verden, og skulle ikke være noe problem. Det er flott at vi har en rett til permisjon for å følge opp barnet i det første leveåret, og det burde heller ikke være problematisk i forhold til karriere og arbeidsgiver, sier Merete Simonsen, vel vitende om at det ikke er like uproblematisk for alle.

Simonsen hadde ikke jobbet i Coca-Cola om hun ikke hadde berømmet sin arbeidsgiver.

For vel er Coca-Cola amerikansk så det holder, og setter opp tøffe mål for sine medarbeidere. Men de er også genuint interessert i å satse på mennesker, og utvikle kandidater de har tro på, hevder hun.

- Se på permisjonstiden som en mulighet til å utvikle andre sider av deg selv. Det er en unik sjanse til å bevisstgjøre deg selv i forhold til hva du har lyst til å drive med videre. Kanskje vil du bredde karrieren din eller også foreta et skifte i karrieren, sier Coca-Cola-damen.

Merete Simonsen er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, og startet sin yrkeskarriere i Midelfart, som er en kremmeskole par excellence. Så meldte hun overgang til Coca-Cola Norge, som ikke er dårligere på kremmerfronten, først som produktsjef i Norge, og senere i resten av Norden, Baltikum og også Russland.

Simonsen ønsket seg en mer operativ jobb, og fikk muligheten til å prøve seg som markedssjef i Coca-Cola i Norge. Etter halvannet år i stillingen fikk hun sitt første barn, Anniken, og gikk ut i fødselspermisjon.

ÅPEN DIALOG

- Jeg hadde en åpen og løpende dialog med arbeidsgiver på et tidlig tidspunkt. Jeg har aldri lagt skjul på at vi ønsket oss barn, og satte også ord på hva jeg ønsket meg ut av karrieren, både før, under og etter permisjonen. Det synes jeg er fair, og åpner for en dialog som går begge veier, sier Simonsen.

Hun kom tilbake til jobben som markedssjef. Men det varte ikke lenge før hun ble spurt om hun kunne tenke seg å overta som Country Manager (daglig leder) for Coca-Cola Norge. Halvannet år senere skulle barn nummer to melde seg, og senhøsten 2001 kom lille Magnus til verden.

I likhet med forrige permisjon har Merete Simonsen hatt et øye for hva som rører seg i Coca-Cola-systemet, og har holdt kontakten med sine foresatte. Da hun høsten 2002 skulle tilbake igjen på jobb, gikk hun rett inn i en ny direktørstilling, som ga større geografisk nedslagsfelt, og muligheten til å sette sitt personlige buemerke på nye produkter.

Det betyr mer reising. For selv om ny teknologi som videokonferanser og e-post avlaster noe, så gjennomføres det fortsatt tradisjonelle møter ansikt til ansikt.

- Det er en utfordring å få hverdagspuslespillet til å gå opp. Men først og fremst er det en kjempeglede å få barn. Det har gitt meg et rikere liv, og en bredere erfaringsbase, sier Merete Simonsen.

POLITI I PERM

Rådmannen i Tynset kommune, Jan Egil Presthus, jobbet for noen år siden som politiinspektør i forvaltningsavdelingen i Asker og Bærum politidistrikt.

Høsten 1997 adopterte han og kona en 4,5 måneder gammel jente fra Etiopia. Kona hadde nettopp begynt i ny jobb, og følte behov for å komme seg inn i stillingen.

Politimannen Presthus tok dermed første økt av omsorgspermisjonen, og gikk hjemme i fire måneder, fra august og ut året.

- Permisjonen var avgjort ikke til hinder for min karriere. I politiet er det viktig at tjenestemennene har et helhetlig syn på livet. Så i mitt tilfelle fungerte det positivt. Og jeg tror også det var positivt i forhold til barnet.

Da Jan Egil Presthus kom tilbake igjen på jobb, ble han forflyttet til den langt mer prestisjefulle stillingen som påtaleleder i Asker og Bærum Politidistrikt.

Og det skulle ikke gå så mange måtene før han igjen ble forfremmet, denne gang til jobben som kriminalsjef i politidistriktet.

Sommeren 2000 bestemte han seg for å flytte ut på landet, og fikk jobben som rådmann i Tynset kommune.

HYDRO VISER VEI

Konserndirektør Alexandra Bech i Norsk Hydro var den aller første kvinne som rykket opp i Hydros konsernledelse, og har et klart uttalt ønske om å dyrke frem flere kvinnelige ledertalenter for å øke mangfoldet.

- Vi har et sterkt ønske om at de som går ut i permisjon ikke skal føle at de er helt ute av horisonten. Vi ser også at de som er ute i permisjon får nye erfaringer og ny energi som kan gjøre dem mer verdifulle for Norsk Hydro, sier Bech til Økonomisk Rapport.

Men Hydro-direktøren føler ikke trang til å slå seg altfor hardt på brystet.

- Det vil nok variere hvor gode vi er til å huske på dem som er ute i permisjon. Og jeg vil gi et klart råd til dem som er i permisjon om ikke å legge på røret helt. Dersom de ønsker å skifte beite, vil jeg anbefale dem å følge med på hva som rører seg.

Nå får også Alexandra Bech snart anledning til å føle hvordan det er å gå ut i permisjon. Direktøren er i lykkelige omstendigheter, og er underveis med barn i magen.

OVERRASKENDE OPPRYKK

Høsten 2001 tok Wenche Agerup permisjon fra jobben i Norsk Hydro for å følge opp sine tvillingdøtre som skulle begynne i første klasse på Korsvoll skole i Oslo.

Mens hun var i permisjon, ringte Hydro-direktør John O. Ottestad henne, og lurte på om hun ville skifte jobb fra Hydros interne advokatkontor, og bli med over i hans spesialenhet for oppkjøp og fusjoner.

- Jeg ble overrasket. Det sies at når du er ute av syne så er du ute av sinn. Det gjorde Hydro til skamme. De viste mot, har Wenche Agerup sagt til Økonomisk Rapport.

Før Wenche Agerup var tilbake etter endt permisjon, rykket John O. Ottestad opp i konsernledelsen, og Agerup fikk Ottestads jobb som øverste leder av Hydros spesialenhet for fusjoner og oppkjøp (M&A). Og det er ingen liten oppgave. Hun er i full sving med å selge ut Hydrovirksomheter for svimlende 10 milliarder kroner.

HEADHUNTET FRA PERM

For snart et år siden fikk Cecilie Ditlev-Simonsen telefon fra en hodejeger. Hun hadde akkurat gått ut i fødselspermisjon fra jobben som seniorrådgiver i rekrutteringsfirmaet Futurestep, og hadde ingen planer om å skifte jobb.

Hun fikk vite at Norsk Hydro skulle ansette en ny kommunikasjonsdirektør.

«Flott», tenkte hun. Den jobben ville hun veldig gjerne ha, men slo det fra seg med en gang. Ditlev-Simonsen hadde nemlig bestemt seg for å ha permisjon frem til oktober, uansett, så det gikk nok ikke.

Norsk Hydro ville det annerledes.

- Vi ønsker å rekruttere de best mulige kandidatene, og vil om nødvendig vente til de blir tilgjengelige, sier Alexandra Bech.

Cecilie Ditlev-Simonsen var ikke et øyeblikk i tvil da hun ble tilbudt.

- Det er den mest spennende kommunikasjonsjobben jeg kunne tenke meg. Dette selskapet og denne jobben har alle tenkelige faglig interessante fasetter, sier Ditlev-Simonsen, som blant annet har tatt fatt på et omfattende merkevareprosjekt (branding) for å tydeliggjøre hva det er som er kjernen i Norske Hydro. Hvilke verdier skal prege selskapet? Dette arbeidet skal munne ut i en ny kommunikasjonsstrategi.

- Det er kjempespennende å være med helt fra starten, sier hun.

Ditlev Simonsen rapporterer direkte til generaldirektør Eivind Reiten. - Han har skjønt verdien av kommunikasjon.

BARNEVOGN PÅ CONTINENTAL

Da Anita Krohn Thrane var fire måneder underveis med sin Hannah ringte hodejegeren Håkon Haugli fra ISCO Group for å friste henne med et jobbtilbud. Krohn Thrane jobbet da for det amerikanske Oracle-konsernet, og hadde tidligere jobbet for både IBM og Computer Associates (CA).

Omstendighetene tatt i betraktning, ble det ikke noe jobbskifte den gang. Men hodejegeren slapp ikke taket. Han kom inn og ble sparringpartner for Anita Krohn Thrane, både under graviditet og i påfølgende fødselspermisjon.

- Jeg hadde ikke noen planer om å skifte jobb. Men jeg brukte permisjonen til å sette opp en status for min karriere. Hva hadde jeg fått til bra, og hvilke mål skulle jeg sette meg videre.

Til dette fikk hun god hjelp av hodejegeren. Men det ble aldri noe honorar på ham.

For en dag ringte det en konkurrerende hodejeger, og lokket med en jobb i Det Norske Veritas Software. Og Anita Krohn Thrane var fortsatt i permisjon sammen med sin Hannah.

- Jeg følte vel ikke intuitivt at Anita og Veritas var noen win-win-situasjon, sier Anita Krohn Thrane oppriktig. Men hodejerer Haugli overbeviste henne om det motsatte.

Så hun tok med seg Hannah i barnevognen, for å møte hodejegerne over en lunsj på Hotel Continental. Det var nemlig lunsjtid for Hannah også.

Og Krohn Thrane fant etter hvert ut at programvareselskapet til Veritas slett ikke var så traust som det kunne høres ut. Veritas viste seg å passe godt med de verdier og muligheter hun hadde satt seg som mål. Vesle Hannah var med også i møtene med Veritas-folket.

Anita Krohn Thrane hadde ikke selv søkt jobben, men blitt kontaktet, og følte seg i posisjon til å stille krav og være helt åpen om hvordan hun ville ha det på jobben. Hun ville selv bestemme arbeidstiden.

Om hun kom sent fordi Hannah krevde sitt om morgenen, skulle hun likevel kunne gå tidlig fra jobben. Men arbeidsgiveren skulle være trygg på at hun leverte resultater. Anita Krohn Thrane gjorde det også klart for sin kommende arbeidsgiver at det var viktig for henne å bruke tid på nettverksarbeid i nettverket Råstoff, og at det var bra også for Veritas.

Og arbeidsgiveren kjøpte hele pakken. Anita Krohn Thrane er i dag direktør for globale strategier i Det Norske Veritas Software.

LETTERE «BYTTE»

Hodejeger Jens Petter Heyerdahl i ISCO Group er ikke sikker på at det er så farlig for karrieren å gå ut i permisjon.

- Flinke folk setter spor etter seg og blir høyt savnet, ikke minst under permisjon, hevder han.

Heyerdahl sier også at det er relativt vanlig for hodejegere å kaste inn agnet i slike «pauserom», som en permisjon representerer.

- Nettopp i slike situasjoner tenker folk grundig gjennom livets mange veier og valg, og er mer åpne for å tenke stort og nytt. Således er det neppe mot men heller med alle odds at flinke folk får karriereløft under permisjon, framholder Jens Petter Heyerdahl.

Da Siri Lill Stensby brått sluttet som konserndirektør i Choice Hotels ASA i 1999, fant hun sammen med sin samboer ut at skulle det bli noe barn, så måtte det bli nå.

- Vi tok et valg, og jeg ble fort gravid, sier Stensby.

Hun fulgte med sin samboer, og bosatte seg i USA. Der var hun hjemme med sin datter Camilla til hun en dag ble oppringt av hodejegeren Aud Austbø Pettersen i SIMS Norge.

- Jeg hadde ikke begynt å se meg om etter noen jobb enda. Men vi hadde bestemt oss for å sette kursen tilbake mot Norge. Så jobben kom beleilig.

Og det var ingen hvilken som helst jobb. Hun ble ny Country Manager for reisebyråkjeden Bennett BTI i Norge, som i fjor omsatte for 3,5 milliarder kroner.

- Bennet har holdt på i 152 år, og jeg er den første kvinnelige lederen. Det var kanskje på tide, sier Stensby. Som bedyrer at hun avsluttet samarbeidet med Petter A. Stordalen i Choice Hotels på en ryddig måte.

- Petter (A. Stordalen) var min beste referanse til denne jobben, hevder hun.