Fra ilden til asken
En svak, nesten umerkelig duft av rengjøringsmiddel henger i rommet over de blankpolerte gulvene i resepsjonen til ISS' hovedkvarter i København. Her er alt på stell. Selv resepsjonisten Jeanette synes å ha gått gjennom et finere vaskeprogram og ønsker oss Blenda-hvitt velkommen i møte. Det eneste forstyrrende element i den perfekte overflaten er fargesterk samtidskunst spredt over hele området.
Og naturligvis, vil enkelte SAS-ansatte hevde, mannen i tredje etasje, en av Norges mest utskjelte menn de siste fem år.
Kanskje er det dager da Jørgen Lindegaard lengter tilbake? SAS' toppsjef gjennom fem år kan da løfte blikket inne på sitt gedigne kontor i Bredgade 30, og gløtte opp på en Boeing-modell med SAS-logo som troner øverst på bokhylla. Men hva er det å lengte tilbake til? Hvis svaret er SAS, må savnet gjerne beskrives med hans landsmann, forfatteren Tom Kristensens ord: «Jeg har længtes mot skibskatastrofer, hærværk og pludselig død.»
Bak ham ligger nå fem år i en flybransje som har vært gjennom sin mest turbulente strekning hittil. Terrortrusler, flykatastrofer, milliardunderskudd, lynskarp konkurranse fra lavprisselskaper, fall i passasjerantallet, store nedskjæringer, omorganiseringer, streiker og protestaksjoner ble hverdagen for Jørgen Lindegaard i hans ledelsestid.
ISS er en roligere havn i så måte. Den nye konsernsjefen har vært på plass i snart fire måneder, og dansken har en ganske annen virkelighet å forholde seg til. Men noen frihavn er det ikke. Etter å ha startet forsiktig opp i 1901 som Kjøbenhavn-Frederiksberg Nattevagt med 20 nattevakter, har selskapet utviklet seg til å bli ISS med 300.000 ansatte i 45 land, med en omsetning på 44 milliarder kroner. Fire av disse kommer fra Norge, hvor 11.000 mennesker er ansatt på hel- og deltid.
- En stor forretning, utvilsomt. Men opplever du likevel ikke at denne jobben er mer bortgjemt? Er det å gå fra SAS til ISS et «fall from grace» for din del?
- Jeg har ikke interessert meg for min status - verken før eller nå. SAS er jo et meget høyprofilert selskap i Skandinavia, men det betyr jo bare at man er i avisene hver dag og ofte i et negativt lys. ISS er Danmarks nest største virksomhet og en av Europas største arbeidsgivere, så jeg tror faktisk mange betrakter min nye jobb som et steg opp. Men personlig er jeg likeglad.
Lindegaard vil likevel ikke glemme SAS med det første. Spesielt etterspurt var han blant mange nordmenn i forbindelse med sammenslåingen med Braathens, og den meget kontroversielle nedleggelsen av den tekniske divisjonen på Sola utenfor Stavanger.
- Jeg har også mange gode minner fra SAS. Det er en arbeidsplass man ikke glemmer. Det har vært fantastisk både fordi det har vært en turbulent periode i mitt liv, men også fordi SAS er en virksomhet jeg kommer til å ha et intenst forhold til. Det er en bransje som virkelig setter spor.
- Hender det at du våkner svett etter å ha hatt mareritt om nordmenn?
- Nei, det gjør jeg da bestemt ikke. Det er ikke noen hemmelighet at Norge har vært et vanskelig land for oss på mange måter. Og interessen og oppmerksomheten har vært der fordi vi er så store i Norge. Det har vi visst hele tiden og det diskuterte vi internt da vi la inn bud på Braathens, at vi ville få en enda mer dominerende posisjon. At det ville komme en konkurrent, det visste vi jo. Man kan nesten si at vi på et tidspunkt håpet at et selskap som Norwegian ville komme raskt, slik at vi fikk en litt mer avbalansert diskusjon om den norske flybransjen.
Lindegaard står naturligvis fast på at nedleggelse av Sola var det eneste riktige.
- Tradisjonelt var det jo slik at eierne i SAS delte virksomheten mellom seg, og at Norge hadde de største tekniske avdelingene. Men som et ledd i flyindustriens utvikling kom også det tekniske området under sterkt press kostnads- og prismessig. Og da sto vi plutselig med en situasjon i Norge som var helt umulig for oss å håndtere. Vi kunne ikke skaffe omsetning eller ordrer til den kapasiteten vi hadde. Og vi kunne ikke få gehør for at det var tale om et valg. Det var bare en entydig stemning om at vi bare skulle opprettholde begge deler, både Stavanger og Oslo. Så var vi også utsatt for, jeg holdt på si den merkverdighet - at man forventet at SAS skulle opprettholde alt det bestående, samtidig med at alle kundene, regjeringene og samfunnet ønsket at det skulle være mer konkurranse. At SAS skulle ha en mindre dominerende posisjon og at prisene skulle settes ned. Og samtidig blir de forbløffet hver gang vi sier at det får konsekvenser.
- Alt dette gjorde at forholdene i Norge sto høyt på min agenda. Men om jeg har hatt mareritt om dere? Nei, det har jeg slett ikke. Dette var en del av min jobb, så det har jeg håndtert som man skal.
- Ser du annerledes på nordmenn nå, enn du gjorde for fem år siden?
- Nå kjenner jeg nordmenn langt bedre. Og jeg sitter fortsatt i styret for Telenor. Som dansker har vi et meget positivt bilde av Norge. For meg har det vært reiseland nummer én, det har det i alle fall vært for meg fra jeg var liten. Det jeg selvfølgelig har opplevd, er den stigende selvbevisstheten i det norske samfunnet som henger sammen med rikdommen. Som gjør at man i stigende grad blir et «kan selv og vil selv»-land. Og dermed isolerer Norge seg litt. Ikke sånn at man ikke oppfyller internasjonal lovgivning. Men diskusjonen i Norge er jo annerledes enn diskusjonen i Danmark, med en enda større grad av selvbevissthet. Det preges av at dere vektlegger en mer regional politikk. Det som slår meg hva gjelder Norge, er at selv om du er langt vekk i det høyeste nord, langt vekk fra hovedstaden, føler du at du er i en helt integrert del av det norske samfunnet. Tromsø er en helt likeverdig by med Oslo, Bergen eller Kristiansand. Du merker ikke noen særlig forskjell. Nordmenn selv føler kanskje at alt er sentralisert i Oslo. Men ut fra hva jeg har opplevd, er Norge det mest regionale land jeg noensinne har vært i. Jeg vet ikke om det slår negativt ut, men jeg vet det slår annerledes ut. Det gir en annen vinkel på diskusjonene.
I Lindegaards tid var SAS gjennom sitt strengeste spareprogram i historien. 14 milliarder ble spart inn i løpet av fem år i prosjektet «Turnaround 2005». Over 6000 ansatte forlot selskapet i løpet av denne tida.
- I begynnelsen av din tid i SAS uttalte du at du gjerne så for deg at du skulle bli der til pensjonstida. Hva skjedde?
- Sa jeg det? Jo, men det mente jeg nok for inntil få måneder siden også. Men på tross av alle spareprogrammer vi hadde vært gjennom, vedvarte en meget krevende arbeidssituasjon. Og jeg spurte meg selv om jeg var for knyttet til denne ene delen av historien. At jeg, da SAS nå begynte å tjene penger igjen i 2005, fikk det stemplet i pannen i forhold til de ansatte at jeg representerte bare rasjonaliseringer og innsparinger. Det oppsto en bekymring fra min side om hvorvidt jeg hadde nok gjennomslag i arbeidet videre. Men så skjedde det også ting på våren i år, med ulovlige streiker i Danmark og Norge på pilotsiden, og en fullstendig meningsløs kabinkonflikt også i Norge, som gjorde at jeg tenkte at «nå holder det». Plutselig så jeg ting som jeg trodde vi hadde lagt bak oss. Etter hele vårt spareprogram, alle de taler jeg holdt, alle de ledere jeg hadde skrevet i vårt internblad, så tenkte jeg at når jeg ikke er i stand til å forklare dette, så er det kanskje noen andre som bør gjøre det på en bedre måte. Du kan kalle det tretthet, oppgitthet eller mangel på argumenter - det var summen av det hele som gjorde at jeg sa til meg selv at det trenger å komme friskere krefter til.
- Du sa en gang at du aldri gruer deg til å gå på jobben. Forandret det seg?
- Det er klart at ens egen toleransegrense blir annerledes. Ting som man før betraktet som en utfordring gjennom å diskutere, løse og forklare, ble til: «Nei, jeg orker ikke å si dette en gang til.» Du kommer til et punkt hvor du simpelthen ikke orker mer. Det tærer på kreftene og ditt mentale overskudd. Jeg ble mer irritabel og negativ i situasjoner der jeg før ville ha sagt at det umulige er en utfordring. Og jeg var borte fra min kone, barn og barnebarn, i større grad enn jeg ønsket. Det var knapt noe overskudd til en tilværelse utenfor SAS.
- Det er blitt hevdet at du ble skviset ut av SAS-jobben av styret. Blant annet fordi 1. kvartal i går gikk med én milliard i minus. Hva er din kommentar til det?
- Nei, jeg ble bestemt ikke presset ut av SAS. Og et flyselskaps resultat skal aldri måles på et kvartal. 2. kvartal ble helt annerledes, og vent bare på det tredje.
I alle fall er det nå slutt for Lindegaards del med gratis fly i jobben, et liv utenfor flyplasskøer, hyggelige flyvertinner som alltid har tid til ham og kofferter som dukker opp der de skal. Men nå har han i alle fall sikret seg vaskehjelp hjemme. Det er da noe. Men ISS har så mye mer også, skal vi tro deres hjemmesider: «Som arbeidsgiver kan ISS tilby mye. Vi prioriterer deg som menneske og forsøker å gjøre det synlig gjennom; konkurransedyktig lønn, pensjons- og forsikringsordninger, gode utviklingsmuligheter, gode arbeidsforhold og variert arbeid. Som ansatt i ISS kan du nyte godt av firmahytter ved sjøen eller på fjellet.»
Nuvel.
I SAS fikk Lindegaard rundt 6 millioner i ren årslønn, pluss bonuser, oppsigelsesavtale og pensjonsavtale. Hva han får i ISS holder han for seg selv.
- En av de store fordelene ved ikke å være sjef i et børsselskap, er at min lønn ikke skal gjøres til et offentlig debattemne. Jeg får en flott lønn og en god pakke, inkludert en mulighet for å investere i min virksomhet og dermed skape overensstemmelse mellom eiernes og ledelsens mål, sier Lindegaard.
Hans bokhylle ellers er fylt av årsrapporter, sakspapirer, en Boeing-modell og andre spennende saker. Det står en enslig lærebok og lener seg mot den ene kanten. Det er Jack Welch' forretningsbibel «Straight from the Gut». Welch' verdensberømmelse stammer fra de 19 årene han var konsernsjef og styreformann i General Motors, som under hans ledelse vokste til å bli verdens største industrikonsern. Welch fikk i begynnelsen av 80-tallet tilnavnet «Neutron Jack» - etter nøytronbomben - for sin evne til å kvitte seg med ansatte, mens bygningene sto igjen.
- Det oppsto kanskje alminnelig angst i ISS-systemet da de hørte at Jørgen Lindegaard skulle bli konsernsjef?
- He-he. Nei, det tror jeg ikke. Jeg vet ikke om jeg har det ryktet at jeg er en som skjærer ned for nedskjæringens skyld. Jeg tror de ansatte her er klar over at forholdene i SAS var helt spesielle. SAS var jo på gravens rand og på vei mot kollaps.
- ISS har økt sin gjeldsbyrde fra åtte til 30 milliarder kroner i løpet av et år. Har du en spesiell tenning på røde tall?
- Nei, det har jeg ikke. Det er ikke ISS som har røde tall, det er holdingselskapene som eier oss som har det. Vi tjener nok til enhver tid i dette selskapet til å betjene den gjelden vi har. Årsaken til at man kjører en relativt høy gjeldssetting, er at den bakenforliggende forretningen er fantastisk stabil. ISS har en høy inntjening måned for måned. Derfor er cash flowen i virksomheten stor nok til å håndtere den gjelden vi har. Det skal skje virkelig store forandringer før man kommer i en situasjon hvor balansen blir et problem.
ISS' tilstedeværelse i samfunnet er blitt betydelig. Selskapet har vært aktive også i det norske markedet med oppkjøp av konkurrenter og integrering i storfamilien ISS. Er du i beit for en snømåker,
kantinepersonell, sentralbordbetjening, vinduspusser, en møtevert, en servitør, rengjøringshjelp, sjåfør, tømrer, maler, elektromontør, kokk, faglært smørrebrødsjomfru (p.t. ledig stilling i Nørrebro), gartner, sykepleier eller en biolog - er ISS ikke et dumt sted å begynne å lete. Men Lindegaard nekter for at selskapet har ambisjoner om å ta over samfunnet.
- Vi er riktignok en virksomhet som har vokst seg ut over den opprinnelige starten. Men nei, vi skal på ingen måte ta over samfunnet, sier Lindegaard, som tar spørsmålet bokstavelig.
- Gjennom vårt nye konsept «integrated facility services» har vi søkt å gå inn i andre områder og hatt hell med det. Vår tanke er å ivareta ikke-kjernefunksjoner for våre kunder, slik at kunden får bedre tid til å utvikle sine egentlige virksomheter. Markedet er gigantisk. Det er kun fantasien som setter grenser for hva vi kan holde på med. Eksempelvis har vi totalansvaret for hele bygningsmassen for Tele Danmark, som gjør dem i stand til å fokusere på kjernefunksjonene sine.
- Var det en avtale du dro i land?
- Nei, den kom før min tid.
Før Jørgen Lindegaard var SAS-sjef, bygde han opp karrieren i Danmark med utgangspunkt i telekommunikasjon. Han var den eneste av de nyutdannede sivilingeniørene i kullet fra 1975 som valgte faget. Og arbeidsledigheten for ingeniører var i utgangspunktet på 25 prosent den gangen. Men han skulle vokse seg til og bli en av de mest sentrale lederne da tele- og it-teknologien ble big business på 80- og 90-tallet, med sentrale posisjoner hos de ledende aktørene i Danmark.
- Du leder i dag altså et selskap med over 300.000 ansatte. På hvilket tidspunkt i karrieren inntraff følelsen av at du var egnet til lederposisjoner?
- Det har jeg ikke tenkt på. Men jeg har alltid hatt en følelse av at det ikke var noen oppgaver jeg ikke kunne håndtere når det gjaldt generell ledelse. Mitt utgangspunkt er jo sivilingeniørens, men det er lenge siden jeg var der. Og jeg er meget imponert over mennesker som kan beherske et fag. Min selvbevissthet, hvis man kan kalle det det, har gått på å forstå sammenhenger i samfunnet og jobbe med mennesker, som en generalist. Og der har jeg aldri følt at jeg har hatt noen begrensninger.
Selvsikkerheten har aldri vært noe problem for Lindegaard. Da han i 1991 ble innkalt til intervju til jobben som administrerende direktør i teleselskapet KTAS, spurte styreformannen ham: «Hvorfor skal vi ansette deg, Lindegaard?»
Og i stedet for en lengre utredning om sine visjoner og tanker, svarte han kontant:
- Fordi jeg er den beste.
Jørgen Lindegaard (58)
Utdanning: Sivilingeniør
Aktuell: Sa opp stillingen som toppsjef i SAS i vår, etter fem år i sjefstolen.
Kuttet kostnader for 14 milliarder i SAS.
Ble sjef for ISS Management i høst.
Og naturligvis, vil enkelte SAS-ansatte hevde, mannen i tredje etasje, en av Norges mest utskjelte menn de siste fem år.
Kanskje er det dager da Jørgen Lindegaard lengter tilbake? SAS' toppsjef gjennom fem år kan da løfte blikket inne på sitt gedigne kontor i Bredgade 30, og gløtte opp på en Boeing-modell med SAS-logo som troner øverst på bokhylla. Men hva er det å lengte tilbake til? Hvis svaret er SAS, må savnet gjerne beskrives med hans landsmann, forfatteren Tom Kristensens ord: «Jeg har længtes mot skibskatastrofer, hærværk og pludselig død.»
Saken fortsetter under annonsen
Bak ham ligger nå fem år i en flybransje som har vært gjennom sin mest turbulente strekning hittil. Terrortrusler, flykatastrofer, milliardunderskudd, lynskarp konkurranse fra lavprisselskaper, fall i passasjerantallet, store nedskjæringer, omorganiseringer, streiker og protestaksjoner ble hverdagen for Jørgen Lindegaard i hans ledelsestid.
ISS er en roligere havn i så måte. Den nye konsernsjefen har vært på plass i snart fire måneder, og dansken har en ganske annen virkelighet å forholde seg til. Men noen frihavn er det ikke. Etter å ha startet forsiktig opp i 1901 som Kjøbenhavn-Frederiksberg Nattevagt med 20 nattevakter, har selskapet utviklet seg til å bli ISS med 300.000 ansatte i 45 land, med en omsetning på 44 milliarder kroner. Fire av disse kommer fra Norge, hvor 11.000 mennesker er ansatt på hel- og deltid.
Saken fortsetter under annonsen
- En stor forretning, utvilsomt. Men opplever du likevel ikke at denne jobben er mer bortgjemt? Er det å gå fra SAS til ISS et «fall from grace» for din del?
- Jeg har ikke interessert meg for min status - verken før eller nå. SAS er jo et meget høyprofilert selskap i Skandinavia, men det betyr jo bare at man er i avisene hver dag og ofte i et negativt lys. ISS er Danmarks nest største virksomhet og en av Europas største arbeidsgivere, så jeg tror faktisk mange betrakter min nye jobb som et steg opp. Men personlig er jeg likeglad.
Saken fortsetter under annonsen
- Jeg har også mange gode minner fra SAS. Det er en arbeidsplass man ikke glemmer. Det har vært fantastisk både fordi det har vært en turbulent periode i mitt liv, men også fordi SAS er en virksomhet jeg kommer til å ha et intenst forhold til. Det er en bransje som virkelig setter spor.
- Hender det at du våkner svett etter å ha hatt mareritt om nordmenn?
Saken fortsetter under annonsen
- Nei, det gjør jeg da bestemt ikke. Det er ikke noen hemmelighet at Norge har vært et vanskelig land for oss på mange måter. Og interessen og oppmerksomheten har vært der fordi vi er så store i Norge. Det har vi visst hele tiden og det diskuterte vi internt da vi la inn bud på Braathens, at vi ville få en enda mer dominerende posisjon. At det ville komme en konkurrent, det visste vi jo. Man kan nesten si at vi på et tidspunkt håpet at et selskap som Norwegian ville komme raskt, slik at vi fikk en litt mer avbalansert diskusjon om den norske flybransjen.
Lindegaard står naturligvis fast på at nedleggelse av Sola var det eneste riktige.
Saken fortsetter under annonsen
- Tradisjonelt var det jo slik at eierne i SAS delte virksomheten mellom seg, og at Norge hadde de største tekniske avdelingene. Men som et ledd i flyindustriens utvikling kom også det tekniske området under sterkt press kostnads- og prismessig. Og da sto vi plutselig med en situasjon i Norge som var helt umulig for oss å håndtere. Vi kunne ikke skaffe omsetning eller ordrer til den kapasiteten vi hadde. Og vi kunne ikke få gehør for at det var tale om et valg. Det var bare en entydig stemning om at vi bare skulle opprettholde begge deler, både Stavanger og Oslo. Så var vi også utsatt for, jeg holdt på si den merkverdighet - at man forventet at SAS skulle opprettholde alt det bestående, samtidig med at alle kundene, regjeringene og samfunnet ønsket at det skulle være mer konkurranse. At SAS skulle ha en mindre dominerende posisjon og at prisene skulle settes ned. Og samtidig blir de forbløffet hver gang vi sier at det får konsekvenser.
- Alt dette gjorde at forholdene i Norge sto høyt på min agenda. Men om jeg har hatt mareritt om dere? Nei, det har jeg slett ikke. Dette var en del av min jobb, så det har jeg håndtert som man skal.
- Ser du annerledes på nordmenn nå, enn du gjorde for fem år siden?
- Nå kjenner jeg nordmenn langt bedre. Og jeg sitter fortsatt i styret for Telenor. Som dansker har vi et meget positivt bilde av Norge. For meg har det vært reiseland nummer én, det har det i alle fall vært for meg fra jeg var liten. Det jeg selvfølgelig har opplevd, er den stigende selvbevisstheten i det norske samfunnet som henger sammen med rikdommen. Som gjør at man i stigende grad blir et «kan selv og vil selv»-land. Og dermed isolerer Norge seg litt. Ikke sånn at man ikke oppfyller internasjonal lovgivning. Men diskusjonen i Norge er jo annerledes enn diskusjonen i Danmark, med en enda større grad av selvbevissthet. Det preges av at dere vektlegger en mer regional politikk. Det som slår meg hva gjelder Norge, er at selv om du er langt vekk i det høyeste nord, langt vekk fra hovedstaden, føler du at du er i en helt integrert del av det norske samfunnet. Tromsø er en helt likeverdig by med Oslo, Bergen eller Kristiansand. Du merker ikke noen særlig forskjell. Nordmenn selv føler kanskje at alt er sentralisert i Oslo. Men ut fra hva jeg har opplevd, er Norge det mest regionale land jeg noensinne har vært i. Jeg vet ikke om det slår negativt ut, men jeg vet det slår annerledes ut. Det gir en annen vinkel på diskusjonene.
I Lindegaards tid var SAS gjennom sitt strengeste spareprogram i historien. 14 milliarder ble spart inn i løpet av fem år i prosjektet «Turnaround 2005». Over 6000 ansatte forlot selskapet i løpet av denne tida.
- I begynnelsen av din tid i SAS uttalte du at du gjerne så for deg at du skulle bli der til pensjonstida. Hva skjedde?
- Sa jeg det? Jo, men det mente jeg nok for inntil få måneder siden også. Men på tross av alle spareprogrammer vi hadde vært gjennom, vedvarte en meget krevende arbeidssituasjon. Og jeg spurte meg selv om jeg var for knyttet til denne ene delen av historien. At jeg, da SAS nå begynte å tjene penger igjen i 2005, fikk det stemplet i pannen i forhold til de ansatte at jeg representerte bare rasjonaliseringer og innsparinger. Det oppsto en bekymring fra min side om hvorvidt jeg hadde nok gjennomslag i arbeidet videre. Men så skjedde det også ting på våren i år, med ulovlige streiker i Danmark og Norge på pilotsiden, og en fullstendig meningsløs kabinkonflikt også i Norge, som gjorde at jeg tenkte at «nå holder det». Plutselig så jeg ting som jeg trodde vi hadde lagt bak oss. Etter hele vårt spareprogram, alle de taler jeg holdt, alle de ledere jeg hadde skrevet i vårt internblad, så tenkte jeg at når jeg ikke er i stand til å forklare dette, så er det kanskje noen andre som bør gjøre det på en bedre måte. Du kan kalle det tretthet, oppgitthet eller mangel på argumenter - det var summen av det hele som gjorde at jeg sa til meg selv at det trenger å komme friskere krefter til.
- Du sa en gang at du aldri gruer deg til å gå på jobben. Forandret det seg?
- Det er klart at ens egen toleransegrense blir annerledes. Ting som man før betraktet som en utfordring gjennom å diskutere, løse og forklare, ble til: «Nei, jeg orker ikke å si dette en gang til.» Du kommer til et punkt hvor du simpelthen ikke orker mer. Det tærer på kreftene og ditt mentale overskudd. Jeg ble mer irritabel og negativ i situasjoner der jeg før ville ha sagt at det umulige er en utfordring. Og jeg var borte fra min kone, barn og barnebarn, i større grad enn jeg ønsket. Det var knapt noe overskudd til en tilværelse utenfor SAS.
- Det er blitt hevdet at du ble skviset ut av SAS-jobben av styret. Blant annet fordi 1. kvartal i går gikk med én milliard i minus. Hva er din kommentar til det?
- Nei, jeg ble bestemt ikke presset ut av SAS. Og et flyselskaps resultat skal aldri måles på et kvartal. 2. kvartal ble helt annerledes, og vent bare på det tredje.
I alle fall er det nå slutt for Lindegaards del med gratis fly i jobben, et liv utenfor flyplasskøer, hyggelige flyvertinner som alltid har tid til ham og kofferter som dukker opp der de skal. Men nå har han i alle fall sikret seg vaskehjelp hjemme. Det er da noe. Men ISS har så mye mer også, skal vi tro deres hjemmesider: «Som arbeidsgiver kan ISS tilby mye. Vi prioriterer deg som menneske og forsøker å gjøre det synlig gjennom; konkurransedyktig lønn, pensjons- og forsikringsordninger, gode utviklingsmuligheter, gode arbeidsforhold og variert arbeid. Som ansatt i ISS kan du nyte godt av firmahytter ved sjøen eller på fjellet.»
Nuvel.
I SAS fikk Lindegaard rundt 6 millioner i ren årslønn, pluss bonuser, oppsigelsesavtale og pensjonsavtale. Hva han får i ISS holder han for seg selv.
- En av de store fordelene ved ikke å være sjef i et børsselskap, er at min lønn ikke skal gjøres til et offentlig debattemne. Jeg får en flott lønn og en god pakke, inkludert en mulighet for å investere i min virksomhet og dermed skape overensstemmelse mellom eiernes og ledelsens mål, sier Lindegaard.
Hans bokhylle ellers er fylt av årsrapporter, sakspapirer, en Boeing-modell og andre spennende saker. Det står en enslig lærebok og lener seg mot den ene kanten. Det er Jack Welch' forretningsbibel «Straight from the Gut». Welch' verdensberømmelse stammer fra de 19 årene han var konsernsjef og styreformann i General Motors, som under hans ledelse vokste til å bli verdens største industrikonsern. Welch fikk i begynnelsen av 80-tallet tilnavnet «Neutron Jack» - etter nøytronbomben - for sin evne til å kvitte seg med ansatte, mens bygningene sto igjen.
- Det oppsto kanskje alminnelig angst i ISS-systemet da de hørte at Jørgen Lindegaard skulle bli konsernsjef?
- He-he. Nei, det tror jeg ikke. Jeg vet ikke om jeg har det ryktet at jeg er en som skjærer ned for nedskjæringens skyld. Jeg tror de ansatte her er klar over at forholdene i SAS var helt spesielle. SAS var jo på gravens rand og på vei mot kollaps.
- ISS har økt sin gjeldsbyrde fra åtte til 30 milliarder kroner i løpet av et år. Har du en spesiell tenning på røde tall?
- Nei, det har jeg ikke. Det er ikke ISS som har røde tall, det er holdingselskapene som eier oss som har det. Vi tjener nok til enhver tid i dette selskapet til å betjene den gjelden vi har. Årsaken til at man kjører en relativt høy gjeldssetting, er at den bakenforliggende forretningen er fantastisk stabil. ISS har en høy inntjening måned for måned. Derfor er cash flowen i virksomheten stor nok til å håndtere den gjelden vi har. Det skal skje virkelig store forandringer før man kommer i en situasjon hvor balansen blir et problem.
ISS' tilstedeværelse i samfunnet er blitt betydelig. Selskapet har vært aktive også i det norske markedet med oppkjøp av konkurrenter og integrering i storfamilien ISS. Er du i beit for en snømåker,
kantinepersonell, sentralbordbetjening, vinduspusser, en møtevert, en servitør, rengjøringshjelp, sjåfør, tømrer, maler, elektromontør, kokk, faglært smørrebrødsjomfru (p.t. ledig stilling i Nørrebro), gartner, sykepleier eller en biolog - er ISS ikke et dumt sted å begynne å lete. Men Lindegaard nekter for at selskapet har ambisjoner om å ta over samfunnet.
- Vi er riktignok en virksomhet som har vokst seg ut over den opprinnelige starten. Men nei, vi skal på ingen måte ta over samfunnet, sier Lindegaard, som tar spørsmålet bokstavelig.
- Gjennom vårt nye konsept «integrated facility services» har vi søkt å gå inn i andre områder og hatt hell med det. Vår tanke er å ivareta ikke-kjernefunksjoner for våre kunder, slik at kunden får bedre tid til å utvikle sine egentlige virksomheter. Markedet er gigantisk. Det er kun fantasien som setter grenser for hva vi kan holde på med. Eksempelvis har vi totalansvaret for hele bygningsmassen for Tele Danmark, som gjør dem i stand til å fokusere på kjernefunksjonene sine.
- Var det en avtale du dro i land?
- Nei, den kom før min tid.
Før Jørgen Lindegaard var SAS-sjef, bygde han opp karrieren i Danmark med utgangspunkt i telekommunikasjon. Han var den eneste av de nyutdannede sivilingeniørene i kullet fra 1975 som valgte faget. Og arbeidsledigheten for ingeniører var i utgangspunktet på 25 prosent den gangen. Men han skulle vokse seg til og bli en av de mest sentrale lederne da tele- og it-teknologien ble big business på 80- og 90-tallet, med sentrale posisjoner hos de ledende aktørene i Danmark.
- Du leder i dag altså et selskap med over 300.000 ansatte. På hvilket tidspunkt i karrieren inntraff følelsen av at du var egnet til lederposisjoner?
- Det har jeg ikke tenkt på. Men jeg har alltid hatt en følelse av at det ikke var noen oppgaver jeg ikke kunne håndtere når det gjaldt generell ledelse. Mitt utgangspunkt er jo sivilingeniørens, men det er lenge siden jeg var der. Og jeg er meget imponert over mennesker som kan beherske et fag. Min selvbevissthet, hvis man kan kalle det det, har gått på å forstå sammenhenger i samfunnet og jobbe med mennesker, som en generalist. Og der har jeg aldri følt at jeg har hatt noen begrensninger.
Selvsikkerheten har aldri vært noe problem for Lindegaard. Da han i 1991 ble innkalt til intervju til jobben som administrerende direktør i teleselskapet KTAS, spurte styreformannen ham: «Hvorfor skal vi ansette deg, Lindegaard?»
Og i stedet for en lengre utredning om sine visjoner og tanker, svarte han kontant:
- Fordi jeg er den beste.
Jørgen Lindegaard (58)
Utdanning: Sivilingeniør
Aktuell: Sa opp stillingen som toppsjef i SAS i vår, etter fem år i sjefstolen.
Kuttet kostnader for 14 milliarder i SAS.
Ble sjef for ISS Management i høst.
