Førtidspensjon gir hodebry

Med førtidspensjonering får man riktig nok ned antall ansatte, men samtidig risikerer man å kvitte seg med uerstattelig kjernekompetanse.

I flere tilfeller har bedriften måtte bite i det sure eplet og gått til varig eller midlertidig innleiing av arbeidstakeren som kort tid i forveien ble satt på porten.

GLEMMER KOMPETANSEBEHOVET

Åsmund Lunde er direktør i Senter for seniorpolitikk, en institusjonen som er opprettet av og drives av partene i arbeidslivet. Senteret belyser blant annet belyse problemer som oppstår når eldre medarbeidere fryses ut fra aktivt yrkesliv.

Lunde begynte å arbeide med dette feltet for 15 år siden. Noe av det første han ble oppmerksom på var den tankeløse nedskalering av arbeidsstokken etter alder.

Den franske flyfabrikken Aerospace nedskalerte. Tusenvis av ansatte mistet jobben. Svært mange ble skjøvet ut som førtidspensjonerte.

Konsernledelsen hadde imidlertid glemt å kartlegge bedriftens fremtidige kompetansebehov. I løpet av kort tid sto de uten kvalifisert arbeidskraft på en rekke områder.

De måtte gå til kostbar gjeninnsettelse av mange medarbeidere som kort tid i forveien var blitt førtidspensjonerte.

- I ettertid har jeg sett flere bedrifter som har begått denne tabben. Mange har brent seg. Det har kostet dem dyrt, sier Lunde.

SØRGELIG ALLIANSE

Førtidspensjonering blir oppfattet som en forholdsvis smertefri måte å løse et overtallighetsproblem på. Det er et reelt alternativ og supplement til nedbemanning etter ansiennitet.

Andre veier for nedbemanning fører ofte til umiddelbare problemer.

Det er eksempler på, mener Lunde, at arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner har gått hånd i hånd når det gjelder nedbemanning ved førtidspensjonering.

- I ettertid kan vi si at dette har vært en sørgelig allianse, sier Lunde.

Han er overbevist om at seniorer og de som blir pensjonert tidlig i dag vil bli langt bedre tatt vare på i årene som kommer.

Lunde sier at de også nødig står frem å forteller om dette, men han får nærmest daglig telefoner fra tillitsvalgte som er lite lykkelig over tingenes tilstand.

Daglig leder Jarle Herheim i rekrutteringsselskapet Adecco i Stavanger sier at dette var et problem tidligere, men at det har blitt bedre.

- Bransjen har lært. I dag er de langt mer selektive i forhold til kompetansebehov når de tilbyr sluttpakker eller avtalefestet pensjon, sier han.

I fjor gikk Adecco aktivt ut for å rekruttere pensjonerte ingeniører. Svært få ønsket å gå tilbake til jobb.

EKSTREME KOSTNADER

Det er bare ett av de alvorlige problemer norsk næringsliv i stadig sterkere grad står overfor når det gjelder alderssammensetningen av arbeidsstokken.

Den formelle pensjonsalder i Norge er på 67 år - noe lavere i enkelte yrker. Den faktiske pensjonsalder er på under 59 år. Det koster næringslivet grovt regnet 120 milliarder kroner - i tillegg til alle personlige sosiale og økonomiske problemer.

Det reelle samfunnstapet er langt høyere, men oversiktene mangler.

Myndighetene sammen med arbeidslivets organisasjoner (med NHO og LO i spissen), har tatt tak i problemet. Gjennom prosjektet «inkluderende arbeidsliv» ønsker de å få flest mulig arbeidsføre mennesker som ikke er i jobb, tilbake til arbeidslivet igjen.

Det er ikke satt noe akseptabelt gjennomsnittelig mål på den reelle pensjonsalder i Norge. En oppgang på ett drøyt år til 60 år, vil gi en merverdi på minst 15 milliarder kroner.

Myndighetene har også støttet opp om «frivillig nedbemanning» gjennom ordningen om avtalefestet pensjon. Ordningen har blitt kostbar og er under vurdering, opplyses det fra Finansdepartementet.