Formelt i møte med kunder... ...uformelt blant kollegaer

Hovedinntrykket er at norske bedrifter har en avslappet og liberal holdning til de ansattes klesvalg.

Dress-, skjorte og slipssalget har sviktet klesbransjen de senere årene. Fjoråret representerer bunnen. Nå tror de det snart blir mer fart på omsetningen.

De unge trendsetterne har allerede funnet den nye moten, med elegante dresser i svake kontraster og slips i lyse farger.

Det store omslaget kommer i løpet av høsten, antakelig nærmere jul. Men det er langt fra sikkert, skal vi tyde signalene fra næringslivets representanter.

De sier at snippen har sittet løsere de siste årene, og det vil den fortsatt gjøre. Den eldre og stive dressgenerasjonen er på vei ut. Nykommerne vil ha en ny og ledig stil.

DAGLIG-ANTREKKET

Med den kort himmelstormende, nå utslokte dot-com-bølgen kom dagliglivets antrekk på mote i norsk og internasjonalt næringsliv. Om ikke dressen var ut, så var slipset definitivt ut i mange kretser.

Nå skal det snu. Anført av Kjell Inge Røkke og andre yngre næringslivsledere er slips og dress på full fart inn som næringslivets arbeidsantrekk.

Klesimportør Jostein Gjengstø hevder at dårlige tider og frykt for å miste jobben får ansatte til å oppsøke herreekviperingsbutikkene igjen. Men representanter for en del toneangivende bedrifter mener det pene dagligdagse antrekket er kommet for å bli og at det blir stadig mer utbredt.

- Slaskede klær er ikke ønsket i norsk næringsliv. Det holder ikke med en sliten jakke og et krøllete slips bak kontordøren for påtrengende anledninger, sier personalleder Christine Krüger Christiansen i advokatfirmaet BA-HR i Oslo.

Det skal være pent, med en forsiktig og elegant stil. BA-HR befinner seg på den ene flanken. På den andre finner vi Orkla. Der er det «slipstvang» når store representasjonsoppgaver er på gang.

- Ellers skal de ansatte være velkledde, sier personaldirektør Tor Aamot.

NY RØKKE-BØLGE

I Norge ble den lødige tonen ledet an av industrimagnat og nåværende styreleder Kjell Inge Røkke i Aker Kværner. Sammen med ham tronet tidligere Merkantildata-bossen Tom Adolfsen - Tøffe Tom - på anti-slips-toppen.

Berømte ble bildene av Adolfsen på talerstolen med pologenser, jakke, jeans og grovt østkantmål, eller Røkke i det han slentret over Aker Brygge i blå blazer, skjorte med åpen hals, jeans og sandaler uten strømper.

De dagene er over for Røkke og Adolfsen, og snart for resten an næringslivet, skal vi tro Gjengstø som importerer Armani-slips, Kenzo- og Oscar Jacobson-dresser til Norge.

- Jeg tror bunnen er nådd for slipsmarkedet. På senhøsten, ikke tidligere enn i oktober eller november, vil vi begynne å se at dresser og slips igjen er på full fart inn i næringslivet, sier han.

Trenden holder på å slå gjennom blant de yngste, nå kommer etter hvert det mer etablerte næringsliv etter.

- Når sistemann i massen tar av seg slipset, tar trendsetterne det på igjen, sier Gjengstø.

Det har snudd i USA og Italia, hevder han. Tall fra Fashion Front, som Gjengstø har brukt under salg, viser at salget av dresser i USA gikk opp med 1,3 millioner til 3,9 millioner enheter fra februar 2001 til februar 2002. Norge ligger litt etter.

Samtidig med at slipset kommer inn, er «casual Friday» .

- Under dårlige tider blir ansatte mer påpasselige med hvordan de går kledd. Det betyr dress og med slipset som prikken over i’en, sier Gjengstø.

VED DET GAMLE

Slik er det ikke i Statoil.

- Stadig færre av våre ansatte går med slips, og det er en utvikling jeg tror vil fortsette, sier personaldirektør Kjølv-Eivind Egeland.

Ingen av de personalledere Økonomisk Rapport har snakket med tror at en ny slipsgenerasjon er på vei inn i norsk næringsliv. Det betyr ikke at dress og slips ikke er arbeidstøy. Det er det når anledningen krever. Det er som regel omgang med kunder eller andre forretningsforbindelser som selv benytter dress og slips. Koden synes å være at man skal dresse seg for å matche de man møter.

UTSKLIDD HVERDAGSMOTE

Avdelingsleder og deleier Carl-Christian Ferner i eksklusive Ferner Jacobsen i Stortingsgaten i Oslo sier at dress og slips holder på å gjøre come-back. Han ser allerede nå, et halvt år før Gjengstø antyder, en tydelig trend med større salg av dress og slips.

Hverdagsmoten i forretningslivet har sklidd ut. Når toneangivende bedrifter åpnet opp for en mer ledig stil, tenkte lederne fortsatt på stil, mener han. De ansatte skulle være et pent antrukket. Mange misforsto. De trodde det var fritt frem for falmede jeans og utslitte joggesko på jobben.

- Nå har ledelsen ved bedriftene innsett at dette kan skade bedriftens omdømme og kontakt med gode kunder, sier Ferner.

Som kollega Gjengstø mener han at trenden er kommet i USA, Storbritannia og Tyskland, og at den er på full fart inn i Norge.

- Røkke har lagt om til mer elegante klær, med flotte dresser og dyre slips. Han varsler den nye tid. At han kler seg veldig, veldig velkledd er et signal om at ting endrer seg. Det blir lagt merke til, sier Gjengstø.

Han legger til at slipset ikke har vært ut i næringslivet, men at det har vært en bred aksept for mer dagligdagse antrekk, og at mange har valgt dette.

Den nye dressen og slipsene er mer synlige enn tidligere. Gjengstø sier vi nå får dresser med striper og flere kontraster. Slipsene - silke hos Ferner Jacobsen, skal fortsatt være brede, med kraftig vev, rene og lyse farger og gjerne striper.

Statoil: Ingen kleskodeks

- Når våre ansatte opptrer eksternt, regner jeg med at de fremstår presentabelt. Det gjør de også ganske naturlig.

Det sier personaldirektør Kjølv-Eivind Egeland i Statoil. I gangene på Forus i Stavanger er det mye dress og slips - langt mer enn ved driftsorganisasjonen til Gullfaks i Bergen.

Han reagerer med forundring på at slips skal være på vei inn igjen som det gjengse dagligantrekket i næringslivet. Fra han begynte i Statoil i 1983 har han sett en utvikling fra strengt slipsbruk til mer ledige klær.

- Hvordan de ansatte går kledd står ikke høyt på agendaen i selskapet. Vi har ingen instruks på området, sier Egeland.

Han mener det ofte er andre grunner enn de rent forretningsmessige som får ansatte til å velge det ene eller det andre.

Eldre ansatte og de som har jobbet lenge i bedriften bruker oftere dress og slips enn yngre. Det samme gjelder de som står nærme kunden til daglig. Bruk av dress og slips er mer alminnelig jo nærmere konsernledelsen den ansatte sitter.

- Dress og slips er ingen stor ting hos oss, sier Egeland som sier at stadig færre ansatte til daglig går med slips i Statoil - og da tenker han ikke på produksjonsarbeiderne i Nordsjøen.

BA-HR: Forsiktig eleganse

I advokatfirmaet BA-HR hersker en konservativ og formell kleskode når det gjelder jobbantrekk.

- I møte med kunder og klienter stiller alle opp i drakt, dress, eller jakke og slips. Kundene har normalt samme antrekk, sier en forholdsvis fersk personalleder Christine Krüger Christiansen.

Selskapet står for en tradisjonell stil, som er vanlig blant forretningsadvokater i dette sjiktet. På jobben kan skjorten gjerne åpnes, men den lukkes og slipset knyttes når møte med klientene står for tur.

- Det er ikke snakk om en skjødesløs «på-med-slips-og-jakke», men en mer forsiktig, elegant stil, sier hun.

Mange av advokatene er unge og opptatt av å kle seg pent. Kvinnelige ansatte bruker drakt. Selskapet har ingen skriftlige retningslinjer for påkledning.

Orkla: Ikke-tema

I storkonsernet Orkla er de ikke opptatt av hvordan folk kler seg. Men det er vanlig med skjorte og slips på jobben i konsernhovedkvarteret.

- Vi forventer at våre ansatte tar på seg slipset når de representerer, enten det er eksternt eller internt, sier personaldirektør Tor Aamot.

Selskapet har ingen skriftlig kleskode. Det er fritt opp til den enkelte hvordan han eller hun kler seg, men ledelsen forventer at de tilpasser seg miljøet.

Aamot kan ikke huske at de noensinne har hatt noen konflikter som følge av at ansatte ikke har vært bra nok kledd. Trenden er, så vidt Aamot kan se, en stadig mer avslappet stil.

- Mitt inntrykk er at det går i det uformelle, sier han.

Accenture: Tilpasset kodeks

- Vi skiller oss nok ut fra mange norske bedrifter ved at vi har en internasjonal tilhørighet, og med den følger en kleskode.

Det sier personalleder Siv Farstad Olsen i Accenture, men legger til at det er stort rom for lokal tilpasning.

Trenden i Norge har gått fra et strengt forretningsmessige til det mer daglige, men det skal være pent. I møte med kunder skal slipset på, men ikke i lokalene i Skøyen-byen på Oslo vest.

Accenture har vært gjennom en omfattende omstrukturering og nedbemanning som følge av problemene i IT-bransjen. Det har ikke slått ut i mer bruk av formelle antrekk på kontoret.

Våre ansatte skal være pent antrekket på kontoret - forberedt på at de til enhver tid kan møte kunder ute i korridorene eller på møter. De skal ikke se ut som de er på vei til stranden, sier Farstad Olsen.

Selv er hun på jobb i skjørt og topp. Jeans er ikke akseptert på jobben.

Norsk Hydro: Ingen slipstvang

I Hydro kler de seg etter omstendighetene. Det er ingen slipstvang. De har en nedskrevet kleskode, men den er knyttet til sikkerhet og verneutstyr.

- Vi er en mangslungen bedrift og folk kler seg etter personlig stil og hva de jobber med, sier forholdsvis nyansatt kommunikasjonsdirektør Cecilie Ditlev-Simonsen.

I personalkantinen på Bestun utenfor Oslo observerer hun omtrent halvparten av mennene i dress og slips. Blådress er sjeldent.

- Dress er et plagg som normalt er til for eksterne møter, ellers retter de ansatte seg etter skikk og bruk i de rundt 60 land hvor selskapet har virksomhet, sier Ditlev-Simonsen.

Menneskene i organisasjonene tilpasser seg de skiftende moteretninger og krav. Olabukser er ikke forbudt.

Leif Høegh: Dus og på fornavn

I den norske rederibransjen er ikke lenger mørke dresser toneangivende. Det er blitt mer lett og ledig, ifølge organisasjonsdirektør Charles Jensen i Leif Høegh. Men fortsatt råder dress og slips i omgang med omverdenen.

- Blant våre kunder er verdens største bilprodusenter og oljeselskaper. Omgang med dem krever formelt antrekk. Det dreier seg om respekt for kunder og eksterne kontakter, sier han.

Det er ikke mer formelt enn at den mørke dressen byttes ut med en lysere om sommeren. Armani er ikke inn, men mer solide Hugo Boss og tyske dressmerker - gjerne Dressmann for den saks skyld.

Ansatte som ikke har daglig kontakt med kundene, som regnskap, kan la dressen henge hjemme. For dem gjelder pent dagligantrekk. Jeans er bannlyst.

Fredag er det større frihet hos Høegh. De har adoptert «casual Friday», slik at ansatte kan dra rett til hytte eller langweekend etter jobb.

Telenor: Skikkelig kledd

De ansattes påkledning er et ikke-tema i Telenor. Ikke fordi det ikke er viktig, men fordi de ansatte kler seg pent.

- Hadde det ikke vært slik, ville vi nok ha grepet fatt i saken. Klesvalg er viktig, sier personaldirektør Bjørn Magnus Kopperud som karakteriserer temaet som interessant.

Siden børsintroduksjonen har selskapet blitt mer internasjonalt. Det viser seg i de ansattes klesstil. Internasjonale koder har slått gjennom. Antrekkene har blitt mer «business-like».

De som har eksterne kontakter kler seg formelt. Det ønsker også ledelsen. Innover i korridorene hvor utviklere og teknologene sitter, dominerer en mer hverdagslig klesstil.

- Det viktigste er at de ansatte føler seg vel. Folk går skikkelig kledd i forhold til oppgavene, sier Kopperud.

Selv går han med dress og slips 99 prosent av tiden. Selv om arbeidsplassene er usikre kler ikke de ansatte seg penere.

- Vi aksepterer olabukse, men ikke blant de som representerer. Klesdrakt har aldri vært på noe problem hos oss, sier Kopperud som har arbeidet i Telenor i åtte år.