Fondets kvinne
Folketrygdfondet skal oppnå høyest mulig avkastning med moderat risiko.
Det er fredag. Olaug Svarva har vært administrerende direktør i Folketrygdfondet i fire virkedager. Hun sitter på den andre siden av det store møtebordet i åttende etasje i Folketrygdfondets nøkterne og hvitmalte kontorlokaler, prydet med moderne kunst i god, men sindig smak. Svarva har firkantede briller og diskret buksedrakt. Mellom oss står påsmurte rundstykker og wienerbrød. Folketrygdfondet tar godt imot sine gjester.
Folketrygdfondet holder til et steinkast unna Aker Brygge i Oslo sentrum. Akkurat så nært symbolet og sentrum for norsk finansnæring som det sømmer seg for landets største investor på Oslo Børs. Men samtidig langt nok unna til å understreke at forvalteren av den norske delen av statens sparegris - også kjent som Statens pensjonsfond - Norge - er litt annerledes, litt på siden av de råeste cowboyene i bransjen. I Folketrygdfondet skal det ikke gå en kule varmt.
- Vi skal ha høyest mulig avkastning med moderat risiko, sier Svarva.
Det er sjette gang hun sier den setningen.
Moderat, langsiktig: Olaug Svarva havnet på Dagsrevyen allerede i sin første uke som ny administrerende direktør i Folketrygdfondet. Men akkurat som det ikke var noen stor bombe at nettopp hun fikk jobben, bar hennes opptreden i mediene bud om at intet var nytt under solen når det gjaldt Folketrygdfondets syn på norsk forretningsdrift.
- Hele verdigrunnlaget til fondet er det samme som tidligere, sier Svarva.
- Og hva er det?
- Folketrygdfondet skal være god på å levere langsiktig avkastning med moderat risiko. Vi skal være en kompetent forvalter og en langsiktig aktør i det norske kapitalmarkedet, sier Svarva.
Hun har bare vært Folketrygdfondets sjef i en uke, og høres allerede ut som årsmeldingen. Men så har hun tross alt jobbet her i ni år tidligere.
Svarva ble i sin tid ansatt i Folketrygdfondet av Tore Lindholt. Den tidligere administrerende direktøren var kjent for sine holmganger med mange av norsk næringslivs sterkeste menn. Lindholt og hans etterkommere i det mektige Folketrygdfondet har aldri vært redde for å måle krefter med størrelser som Kjell Inge Røkke, Olav Nils Sunde og Stein Erik Hagen. Og da Orklas valgkomité i midten av mai innstilte storaksjonær Hagen som ny styreleder i konsernet, fortsatte Svarva Folketrygdfondets historiske, kritiske linje.
Selv om Svarva som medlem i Orklas valgkomité stilte seg bak innstillingen til nytt styre, skjedde det med en egen, snirklete særmerknad om at «Folketrygdfondet er av den oppfatning at det reiser prinsipielle problemstillinger at en større minoritetsaksjonær er styreleder, og dette stiller skjerpede krav til styrets øvrige sammensetning. Ved det nå forestående valg av styreleder i Orkla, har Folketrygdfondet vektlagt den samlede sammensetning av styret som legger til rette for en langsiktig verdiskapning og sikrer at alle aksjonærers interesser ivaretas på lik linje.»
- Om Folketrygdfondet er prinsipiell motstander av at en minoritetsaksjonær blir styreleder, hvordan kunne du likevel gå inn for Hagen som styreleder - og dermed både være for og mot Hagen på én gang?
- Folketrygdfondet opererer ikke i et vakuum. Vi tar hensyn til ulike innspill og gjorde en totalvurdering. Det var viktig for Orkla å få på plass en balansert løsning, og vi mener at den samlete sammensetningen styret fikk, er til beste for Orkla. Vi må ha et styre som er med på å sikre langsiktig avkastning for oss.
Aktivt eierskap: Den «samlete sammensetningen» av Orkla-styret inkluderte blant annet Bjørg Ven, jurist og tidligere styreleder i Folketrygdfondet i Lindholts tid. Selv om Folketrygdfondet selv ikke sitter i noe styre, ei heller i Orkla, var Ven det nærmeste det går an å komme.
- Vi utøver aktivt eierskap gjennom å delta på generalforsamlinger, gjennom representasjon i representantskap, bedriftsforsamlinger og deltakelse i valgkomiteer. Men Folketrygdfondet sitter ikke selv i styret i noe selskap.
- Hvorfor ikke?
- Fordi at, sier Svarva, og avbryter seg selv. Hun blir stille og tenker seg lenge om: - Fordi det er en policy fra vår eiers side at det ikke er formålstjenlig at vi som eiere sitter i styret. Sigbjørn Johnsen svarte en gang på dette i Stortinget mens han var finansminister. Det har vært en praksis man har fulgt.
- Hva er egentlig forskjellen på å sitte i styret selv og å plassere sine folk der som vaktbikkjer?
- Det er ikke sånn det foregår. I Orkla sitter vi i valgkomiteen. Og så er det valgkomiteens ansvar å komme med en samlet innstilling til samlet styresammensetning, som sikrer kompetanse, uavhengighet og at ulike interesser er representert. Det er ikke sånn at de som sitter i styret bare har ansvar for én aksjonær. De har ansvar for alle aksjonærer, hele selskapet, svarer Svarva.
Hun mener en av Folketrygdfondets fordeler er uavhengigheten deres.
- Vi har bare én hatt. Fondets interesser er vår eneste interesse. Vi har ingen bindinger eller forretningsmessige forpliktelser i forhold til andre aktører. Vår eneste interesse er å sikre høyest mulig avkastning med moderat risiko.
Statens sparegris: Om noen på dette tidspunktet fremdeles skulle være noe i tvil om hva Folketrygdfondet egentlig er, så velkommen til klubben. For mens mange kanskje assosierer noe med både navnet, Lindholt og en god slump penger, kan det nok være uklart for de fleste hva Folketrygdfondet gjør - og hva som egentlig er meningen med det. Navnet skulle jo tilsi at fondet, som fyller 40 år neste år, skulle ha noe med folketrygden å gjøre. Men det er lenge, lenge, lenge siden det.
Lov om folketrygd ble vedtatt i Stortinget i 1966. Folketrygdfondet ble opprettet i 1967 og operativt fra våren 1968. Det skulle være et bufferfond som skulle være med på å sikre framtidige trygdeutbetalinger. Pengene som gikk inn i fondet de første ti årene kom fra overskuddet i folketrygden. Fra opprettelsen og fram til folketrygden begynte å gå med store underskudd fra 1979 av, ble det til sammen overført 11,8 statlige trygdemilliarder til Folketrygdfondet.
Siden den gang er det verken satt penger inn eller blitt tatt penger ut. Ved siste årsskifte hadde fondets kapital vokst til over 191 milliarder kroner.
Carsten O. Five har sagt om Folketrygdfondet at det bare har stått der og putret og gått og vært Statens lille sparegris. Det har ikke hatt noe som helst med folketrygden å gjøre, og det har heller ikke vært noen planer for hvordan det skulle brukes. Ifølge Five har Folketrygdfondet bare vært et statlig skuebrød som politikerne har brukt til å få folk til å tro at det går bra med folketrygden.
Men så ble det krise. Og det er her både Tore Lindholt og Olaug Svarva entrer historien.
- Da finanskrisen kom på begynnelsen av 90-tallet, gikk det politiske diskusjoner om hva man skulle gjøre med fondet. Et av tiltakene for å bedre tilgangen av egenkapital til det norske kapitalmarkedet, var å gi Folketrygdfondet anledning til å investere i aksjer. Da kom Tore Lindholt inn og revitaliserte fondet, forteller Svarva.
Revitalisering: En del av revitaliseringen var å ansette Svarva og Torkild Varran som forvaltere. Svarva kom fra stillingen som finansanalytiker i Carnegie. Før den tid hadde siviløkonomen hatt tilsvarende stilling i DnCs fondsavdeling. Svarva ble en av to forvaltere som skulle plassere milliarder fra den statlige sparegrisen i et kriserammet norsk næringsliv.
- Folketrygdfondet var en viktig aktør i aksjemarkedet, og var med i rekapitaliseringen av for eksempel Storebrand, sier Svarva. Og så kommer setningen igjen:
- Målsetningen har hele tiden vært klar: Høyest mulig avkastning med moderat risiko. Vi har hele tiden tenkt langsiktig. Har hele tiden lagt grundige analyser til grunn.
- Finnes det noen fondsforvaltere som ikke har en sånn strategi?
- Det eksisterer ulike forvaltningsfilosofier. Andre kan drive mer indeksforvaltning, vi har en aktiv forvaltningsstrategi der vi kan avvike fra benchmarken på Oslo Børs, sier Svarva.
Etter ni år som forvalter i Folketrygdfondet, gikk Svarva i 2001 til Sparebank 1. Da hun kom tilbake til det statlige Folketrygdfondet som ny administrerende direktør i mai, kom hun fra stillingen som investeringsdirektør i Sparebank 1 Livsforsikring.
- Det er riktigere å spørre Finansdepartementet enn meg om hvorfor de valgte akkurat meg til denne stillingen. Men jeg har jobbet i finansmarkedet i over tjue år, kjenner organisasjonen og har erfaring både fra offentlig forvaltning og privat sektor. Og så er jeg resultatorientert, sier Svarva.
Men resultatene skal altså komme på en litt annen måte i Folketrygdfondet enn en del andre steder. Selv om Folketrygdfondet ikke fikk utvidet friheten sin til å investere så mye som de ønsket i norske og nordiske selskaper, får fondet fra årsskiftet noe friere tøyler. Men én ting ligger fast: I Folketrygdfondet er det langsiktighet og grundighet som står i sentrum, ikke muligheten for kjapp og kortsiktig gevinst. Folketrygdfondet var for eksempel aldri inne i Opticom.
- Opticom var en del av it-boblen, og var priset på forventninger. Mange av forventningene i den tiden ble ikke innfridd. Vi søker å investere i selskaper med god balanse og inntjening.
- Dere er mer forsiktige enn andre?
- Vi skal ta hensyn til risiko. Vi skal ikke være spekulative. Vi skal være en langsiktig aktør i markedet, sier Svarva og konfererer med sin blå notatbok.
- Vi er jo en finansiell investor. Det er viktig å få fram. Men vi ønsker å kombinere det med …, sier hun, ser ned og konfererer med notatboken hun har liggende på bordet foran seg:
- … eieransvar! Vi ønsker å være langsiktige og engasjerte.
Vi er tilbake i årsmeldingen.
Kontrollert risiko: Det langsiktige og risikojusterte fokuset har ført til at Folketrygdfondet har gjort det fire prosent dårligere enn referanseindeksen OSEBX de siste tre årene. Mens man i et fem- og tiårsperspektiv har slått referanseindeksen med ett prosentpoeng.
- Så tendensen er at vi gjør det litt bedre enn indeksen i vanskelige tider, fordi vi tar mindre risiko, men vinner litt mindre i gode tider, av samme grunn. Kontroll på risiko er nøkkelen til suksess for en porteføljeforvalter.
- Tror du Folketrygdfondet blir oppfattet som noe sidrumpa og satt av andre i finansmarkedet?
- Min erfaring er at prinsippene for godt eierskap og selskapsledelse ikke var utarbeidet og allment praktisert i det norske finansmarkedet på 90-tallet, sier Svarva, og høres ut som hun har oppfattet et helt annet spørsmål. Hun begynner å snakka om hvordan Tore Lindholt, Folketrygdfondet og noen andre store investorer gikk i bresjen for å utvikle de ti bud for god eierstyring i Norge.
- På den tida var det ikke vanlig at finansielle aksjonærer var aktive mot styrene. De stemte med føttene og solgte seg ut, sier hun.
Men nå eksisterer det etablerte retningslinjer som alle stiller seg bak; allment aksepterte prinsipper som Folketrygdfondet visstnok var sentrale i å få på plass. Oslo Børs har i sine regler med et krav om at selskapene i årsrapporten skal beskrive hvordan de følger normen for eierstyring og selskapsledelse.
- Dette er noe vi brenner for. Når man tenker på eksempler som Enron i USA, understreker det bare hvor viktig det er å definere ulike rolledelinger i et selskap, at det er gjennomsiktighet i selskapet, at man følger allment aksepterte regler. Det er helt avgjørende for å oppnå langsiktig verdiskaping i et samfunn. Og da har det ikke noe å si om vi blir oppfattet som …
Svarva unngår ordet. Hun unngår å si «sidrumpa».
- … jeg vet forresten ikke om vi blir oppfattet sånn. Det viktige er uansett at vi forvalter hele folkets sparemidler, allmennhetens penger, på en skikkelig måte.
- Men hva skal sparemidlene våre egentlig brukes til?
- Til å betale framtidige pensjoner. Vi er innenlandsdelen av Statens pensjonsfond.
Folketrygdfondet skulle opprinnelig brukes til å betale framtidige trygder. Pensjonsfondet til å betale framtidige pensjoner. Men når begynner egentlig framtida? Når skal Folketrygdfondet begynne å betale noe ut?
- Det kommer an på den økonomiske utviklingen i folketrygden. Men det er et politisk spørsmål. Det styrer ikke vi.
Stor stat: Staten er allerede den største eieren i norsk næringsliv. Men ikke stor nok, skal vi tro signalene fra flere hold i den rød-grønne regjeringen og dens allierte. Det er ikke mange ukene siden Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen foreslo å opprette et statlig fond på 20 milliarder kroner som skulle brukes til å styrke norsk eierskap i næringslivet. Og fra partiene i alliansen og LO har presset de siste månedene økt for enda sterkere statlig innblanding i næringslivet.
Og her sitter vi altså, med forvalteren av 191 milliarder statlige kroner i norsk og nordisk næringsliv.
- Hva mener du om statens rolle i norsk næringsliv?
Svarva blir stille. Hun ser ut vinduet.
- Jeg forholder meg til det. Vi tar det til etterretning og handler i tråd med våre forskrifter. Jeg har ikke noen offentlig mening om temaet, svarer Svarva.
Hun mener det sentrale poenget er at Folketrygdfondet følger de allmenne retningslinjene for godt eierskap, og er på linje med andre forvaltere.
- Vi skal ikke være forskjellige fordi vi er statlige. Jeg synes det er viktig at allmennheten forstår at midlene til fondet forvaltes på en betryggende måte - at vi ivaretar fellesskapets midler på best mulig vis. Folk skal vite at vi søker å ha kompetente medarbeidere som utøver sin jobb på en best mulig måte og leverer gode resultater.
- Forvalterne på statlig lønnsregulativ i Folketrygfondet må være noen av landets lavest betalte?
- Alle forvaltere tjener ikke så mye som de du leser om i avisene. Men det er riktig at vi ikke kan konkurrere med de mest betalingsvillige forvalterne. Til gjengjeld har vi et veldig godt faglig miljø, utfordrende arbeidsoppgaver og en interessant portefølje. Man får være med på mye av det sentrale som skjer i norsk næringsliv.
Selv gikk Svarva ned til 1,2 millioner kroner i lønn da hun takket ja til sin nye jobb i Folketrygdfondet. Dermed rangerer hun sannsynligvis som den høyest lønte lederen i staten. Men hvor mye hun hadde i lønn i Sparebank 1, vil hun ikke si. Den er «et privat anliggende».
Oppflasket på finans: Som sjef for forvaltningen av den innenlandske delen av statens sparegris, innser Svarva at hun har en viktig offentlig rolle i Norge. Men hun setter klare grenser for hva som skal være offentlig og hva som skal være privat.
- Hva jeg gjør i fritiden min, synes jeg ikke burde være av interesse for folk flest. Jeg vil dele den profesjonelle biten av meg, men ikke den private. Det er ikke nødvendig, sier Svarva.
Hun innrømmer likevel å ha familie: en mann og to barn.
- Jeg kan si såpass som at jeg lever et normalt familieliv, som folk flest. Men så setter jeg grensen der. Jeg er ikke komfortabel med å snakke om privatliv.
Den profesjonelle interessen for økonomi og finans, har Olaug Svarva med seg helt fra barnsben i Steinkjer. Foreldrene drev selv med forretninger, nærmere bestemt med bilfirmaet Brødrene Svarva.
- Jeg er nok oppflasket med forretningsdrift og finans. Broren min er også siviløkonom. Jeg fulgte i hans fotspor. Det var en naturlig vei.
Svarva vurderte for så vidt også jus og samfunnsøkonomi i Oslo. Men så ble det Trondhjem økonomiske høgskole da hun flyttet fra Steinkjer i 1978.
- Det var en veldig god skole. Men så ville jeg ut i verden.
Dermed dro unge Svarva tilbake til landet hun hadde vært utvekslingsstudent i da hun var 17. Og på University of Denver tok hun sin bachelor og master i økonomi. Før hun kom tilbake til Norge og gjorde karriere innen finans.
- Har du noen teori om hvorfor det er så få damer på toppen i norsk næringsliv?
- Det er jo et godt spørsmål det der, sier Svarva, og tar seg igjen tid til å tenke før hun snakker:
- Vettet er jo likt fordelt, så det går nok en del på at man også må være villig til å ta utfordringer. Skal du nå opp i lederstillinger, må du jobbe hardt og målbevisst. Du må tørre - også å gjøre feil. Og så kan du ikke være perfeksjonist på alle områder. Noen ting må du være villig til å kutte ut om du velger å satse på karrieren.
- Hva har du kuttet ut, da?
- Det er klart at så mye jobb går ut over hobbyer og sosiale ting. Og så har jeg nok kuttet på detaljstyringen i heimen.
Svarva mener likevel ikke at det har vært et offer for henne å jobbe så mye som hun har gjort. Hun mener tvert imot at det har vært et privilegium å oppleve det hun har opplevd i arbeidslivet.
- Er det noen forskjell på kvinnelige og mannlige ledere?
- Jeg synes det er flott at det kommer flere kvinner inn i synlige stillinger. Men som ledere tror jeg det handler mer om hva slags person man er: At man er interessert i andre mennesker, at man bryr seg. At man gir folk frihet innenfor klare rammer.
Svarva sier hun har lyst til å bli bedømt ut fra hva slags leder hun er og hva slags jobb hun gjør, og ikke ut fra hvilket kjønn hun har eller hva slags privatliv hun lever.
- Jeg er opptatt av å framstå som profesjonell, saklig og målrettet. Av å få fram at Folketrygdfondet spiller en positiv rolle for fellesskapet.
- Du er ikke redd for dermed å virke noe tørr og kjedelig?
- Det er en del av rollen min å være saklig, nøktern og skikkelig. Jeg er ikke nødt til å framstå som sprudlende og morsom. Det får andre ta seg av.
Fakta om Olaug Svarva (48)
Sivil status: Gift, to barn.
Utdanning: siviløkonom, tidligere investeringsdirektør i Sparebank 1 Livsforsikring.
Aktuell: Ny administrerende direktør i Folketrygdfondet.
Det er fredag. Olaug Svarva har vært administrerende direktør i Folketrygdfondet i fire virkedager. Hun sitter på den andre siden av det store møtebordet i åttende etasje i Folketrygdfondets nøkterne og hvitmalte kontorlokaler, prydet med moderne kunst i god, men sindig smak. Svarva har firkantede briller og diskret buksedrakt. Mellom oss står påsmurte rundstykker og wienerbrød. Folketrygdfondet tar godt imot sine gjester.
Folketrygdfondet holder til et steinkast unna Aker Brygge i Oslo sentrum. Akkurat så nært symbolet og sentrum for norsk finansnæring som det sømmer seg for landets største investor på Oslo Børs. Men samtidig langt nok unna til å understreke at forvalteren av den norske delen av statens sparegris - også kjent som Statens pensjonsfond - Norge - er litt annerledes, litt på siden av de råeste cowboyene i bransjen. I Folketrygdfondet skal det ikke gå en kule varmt.
Saken fortsetter under annonsen
- Vi skal ha høyest mulig avkastning med moderat risiko, sier Svarva.
Det er sjette gang hun sier den setningen.
Saken fortsetter under annonsen
Moderat, langsiktig: Olaug Svarva havnet på Dagsrevyen allerede i sin første uke som ny administrerende direktør i Folketrygdfondet. Men akkurat som det ikke var noen stor bombe at nettopp hun fikk jobben, bar hennes opptreden i mediene bud om at intet var nytt under solen når det gjaldt Folketrygdfondets syn på norsk forretningsdrift.
- Hele verdigrunnlaget til fondet er det samme som tidligere, sier Svarva.
Saken fortsetter under annonsen
- Folketrygdfondet skal være god på å levere langsiktig avkastning med moderat risiko. Vi skal være en kompetent forvalter og en langsiktig aktør i det norske kapitalmarkedet, sier Svarva.
Hun har bare vært Folketrygdfondets sjef i en uke, og høres allerede ut som årsmeldingen. Men så har hun tross alt jobbet her i ni år tidligere.
Saken fortsetter under annonsen
Svarva ble i sin tid ansatt i Folketrygdfondet av Tore Lindholt. Den tidligere administrerende direktøren var kjent for sine holmganger med mange av norsk næringslivs sterkeste menn. Lindholt og hans etterkommere i det mektige Folketrygdfondet har aldri vært redde for å måle krefter med størrelser som Kjell Inge Røkke, Olav Nils Sunde og Stein Erik Hagen. Og da Orklas valgkomité i midten av mai innstilte storaksjonær Hagen som ny styreleder i konsernet, fortsatte Svarva Folketrygdfondets historiske, kritiske linje.
Selv om Svarva som medlem i Orklas valgkomité stilte seg bak innstillingen til nytt styre, skjedde det med en egen, snirklete særmerknad om at «Folketrygdfondet er av den oppfatning at det reiser prinsipielle problemstillinger at en større minoritetsaksjonær er styreleder, og dette stiller skjerpede krav til styrets øvrige sammensetning. Ved det nå forestående valg av styreleder i Orkla, har Folketrygdfondet vektlagt den samlede sammensetning av styret som legger til rette for en langsiktig verdiskapning og sikrer at alle aksjonærers interesser ivaretas på lik linje.»
Saken fortsetter under annonsen
- Om Folketrygdfondet er prinsipiell motstander av at en minoritetsaksjonær blir styreleder, hvordan kunne du likevel gå inn for Hagen som styreleder - og dermed både være for og mot Hagen på én gang?
- Folketrygdfondet opererer ikke i et vakuum. Vi tar hensyn til ulike innspill og gjorde en totalvurdering. Det var viktig for Orkla å få på plass en balansert løsning, og vi mener at den samlete sammensetningen styret fikk, er til beste for Orkla. Vi må ha et styre som er med på å sikre langsiktig avkastning for oss.
Aktivt eierskap: Den «samlete sammensetningen» av Orkla-styret inkluderte blant annet Bjørg Ven, jurist og tidligere styreleder i Folketrygdfondet i Lindholts tid. Selv om Folketrygdfondet selv ikke sitter i noe styre, ei heller i Orkla, var Ven det nærmeste det går an å komme.
- Vi utøver aktivt eierskap gjennom å delta på generalforsamlinger, gjennom representasjon i representantskap, bedriftsforsamlinger og deltakelse i valgkomiteer. Men Folketrygdfondet sitter ikke selv i styret i noe selskap.
- Hvorfor ikke?
- Fordi at, sier Svarva, og avbryter seg selv. Hun blir stille og tenker seg lenge om: - Fordi det er en policy fra vår eiers side at det ikke er formålstjenlig at vi som eiere sitter i styret. Sigbjørn Johnsen svarte en gang på dette i Stortinget mens han var finansminister. Det har vært en praksis man har fulgt.
- Hva er egentlig forskjellen på å sitte i styret selv og å plassere sine folk der som vaktbikkjer?
- Det er ikke sånn det foregår. I Orkla sitter vi i valgkomiteen. Og så er det valgkomiteens ansvar å komme med en samlet innstilling til samlet styresammensetning, som sikrer kompetanse, uavhengighet og at ulike interesser er representert. Det er ikke sånn at de som sitter i styret bare har ansvar for én aksjonær. De har ansvar for alle aksjonærer, hele selskapet, svarer Svarva.
Hun mener en av Folketrygdfondets fordeler er uavhengigheten deres.
- Vi har bare én hatt. Fondets interesser er vår eneste interesse. Vi har ingen bindinger eller forretningsmessige forpliktelser i forhold til andre aktører. Vår eneste interesse er å sikre høyest mulig avkastning med moderat risiko.
Statens sparegris: Om noen på dette tidspunktet fremdeles skulle være noe i tvil om hva Folketrygdfondet egentlig er, så velkommen til klubben. For mens mange kanskje assosierer noe med både navnet, Lindholt og en god slump penger, kan det nok være uklart for de fleste hva Folketrygdfondet gjør - og hva som egentlig er meningen med det. Navnet skulle jo tilsi at fondet, som fyller 40 år neste år, skulle ha noe med folketrygden å gjøre. Men det er lenge, lenge, lenge siden det.
Lov om folketrygd ble vedtatt i Stortinget i 1966. Folketrygdfondet ble opprettet i 1967 og operativt fra våren 1968. Det skulle være et bufferfond som skulle være med på å sikre framtidige trygdeutbetalinger. Pengene som gikk inn i fondet de første ti årene kom fra overskuddet i folketrygden. Fra opprettelsen og fram til folketrygden begynte å gå med store underskudd fra 1979 av, ble det til sammen overført 11,8 statlige trygdemilliarder til Folketrygdfondet.
Siden den gang er det verken satt penger inn eller blitt tatt penger ut. Ved siste årsskifte hadde fondets kapital vokst til over 191 milliarder kroner.
Carsten O. Five har sagt om Folketrygdfondet at det bare har stått der og putret og gått og vært Statens lille sparegris. Det har ikke hatt noe som helst med folketrygden å gjøre, og det har heller ikke vært noen planer for hvordan det skulle brukes. Ifølge Five har Folketrygdfondet bare vært et statlig skuebrød som politikerne har brukt til å få folk til å tro at det går bra med folketrygden.
Men så ble det krise. Og det er her både Tore Lindholt og Olaug Svarva entrer historien.
- Da finanskrisen kom på begynnelsen av 90-tallet, gikk det politiske diskusjoner om hva man skulle gjøre med fondet. Et av tiltakene for å bedre tilgangen av egenkapital til det norske kapitalmarkedet, var å gi Folketrygdfondet anledning til å investere i aksjer. Da kom Tore Lindholt inn og revitaliserte fondet, forteller Svarva.
Revitalisering: En del av revitaliseringen var å ansette Svarva og Torkild Varran som forvaltere. Svarva kom fra stillingen som finansanalytiker i Carnegie. Før den tid hadde siviløkonomen hatt tilsvarende stilling i DnCs fondsavdeling. Svarva ble en av to forvaltere som skulle plassere milliarder fra den statlige sparegrisen i et kriserammet norsk næringsliv.
- Folketrygdfondet var en viktig aktør i aksjemarkedet, og var med i rekapitaliseringen av for eksempel Storebrand, sier Svarva. Og så kommer setningen igjen:
- Målsetningen har hele tiden vært klar: Høyest mulig avkastning med moderat risiko. Vi har hele tiden tenkt langsiktig. Har hele tiden lagt grundige analyser til grunn.
- Finnes det noen fondsforvaltere som ikke har en sånn strategi?
- Det eksisterer ulike forvaltningsfilosofier. Andre kan drive mer indeksforvaltning, vi har en aktiv forvaltningsstrategi der vi kan avvike fra benchmarken på Oslo Børs, sier Svarva.
Etter ni år som forvalter i Folketrygdfondet, gikk Svarva i 2001 til Sparebank 1. Da hun kom tilbake til det statlige Folketrygdfondet som ny administrerende direktør i mai, kom hun fra stillingen som investeringsdirektør i Sparebank 1 Livsforsikring.
- Det er riktigere å spørre Finansdepartementet enn meg om hvorfor de valgte akkurat meg til denne stillingen. Men jeg har jobbet i finansmarkedet i over tjue år, kjenner organisasjonen og har erfaring både fra offentlig forvaltning og privat sektor. Og så er jeg resultatorientert, sier Svarva.
Men resultatene skal altså komme på en litt annen måte i Folketrygdfondet enn en del andre steder. Selv om Folketrygdfondet ikke fikk utvidet friheten sin til å investere så mye som de ønsket i norske og nordiske selskaper, får fondet fra årsskiftet noe friere tøyler. Men én ting ligger fast: I Folketrygdfondet er det langsiktighet og grundighet som står i sentrum, ikke muligheten for kjapp og kortsiktig gevinst. Folketrygdfondet var for eksempel aldri inne i Opticom.
- Opticom var en del av it-boblen, og var priset på forventninger. Mange av forventningene i den tiden ble ikke innfridd. Vi søker å investere i selskaper med god balanse og inntjening.
- Dere er mer forsiktige enn andre?
- Vi skal ta hensyn til risiko. Vi skal ikke være spekulative. Vi skal være en langsiktig aktør i markedet, sier Svarva og konfererer med sin blå notatbok.
- Vi er jo en finansiell investor. Det er viktig å få fram. Men vi ønsker å kombinere det med …, sier hun, ser ned og konfererer med notatboken hun har liggende på bordet foran seg:
- … eieransvar! Vi ønsker å være langsiktige og engasjerte.
Vi er tilbake i årsmeldingen.
Kontrollert risiko: Det langsiktige og risikojusterte fokuset har ført til at Folketrygdfondet har gjort det fire prosent dårligere enn referanseindeksen OSEBX de siste tre årene. Mens man i et fem- og tiårsperspektiv har slått referanseindeksen med ett prosentpoeng.
- Så tendensen er at vi gjør det litt bedre enn indeksen i vanskelige tider, fordi vi tar mindre risiko, men vinner litt mindre i gode tider, av samme grunn. Kontroll på risiko er nøkkelen til suksess for en porteføljeforvalter.
- Tror du Folketrygdfondet blir oppfattet som noe sidrumpa og satt av andre i finansmarkedet?
- Min erfaring er at prinsippene for godt eierskap og selskapsledelse ikke var utarbeidet og allment praktisert i det norske finansmarkedet på 90-tallet, sier Svarva, og høres ut som hun har oppfattet et helt annet spørsmål. Hun begynner å snakka om hvordan Tore Lindholt, Folketrygdfondet og noen andre store investorer gikk i bresjen for å utvikle de ti bud for god eierstyring i Norge.
- På den tida var det ikke vanlig at finansielle aksjonærer var aktive mot styrene. De stemte med føttene og solgte seg ut, sier hun.
Men nå eksisterer det etablerte retningslinjer som alle stiller seg bak; allment aksepterte prinsipper som Folketrygdfondet visstnok var sentrale i å få på plass. Oslo Børs har i sine regler med et krav om at selskapene i årsrapporten skal beskrive hvordan de følger normen for eierstyring og selskapsledelse.
- Dette er noe vi brenner for. Når man tenker på eksempler som Enron i USA, understreker det bare hvor viktig det er å definere ulike rolledelinger i et selskap, at det er gjennomsiktighet i selskapet, at man følger allment aksepterte regler. Det er helt avgjørende for å oppnå langsiktig verdiskaping i et samfunn. Og da har det ikke noe å si om vi blir oppfattet som …
Svarva unngår ordet. Hun unngår å si «sidrumpa».
- … jeg vet forresten ikke om vi blir oppfattet sånn. Det viktige er uansett at vi forvalter hele folkets sparemidler, allmennhetens penger, på en skikkelig måte.
- Men hva skal sparemidlene våre egentlig brukes til?
- Til å betale framtidige pensjoner. Vi er innenlandsdelen av Statens pensjonsfond.
Folketrygdfondet skulle opprinnelig brukes til å betale framtidige trygder. Pensjonsfondet til å betale framtidige pensjoner. Men når begynner egentlig framtida? Når skal Folketrygdfondet begynne å betale noe ut?
- Det kommer an på den økonomiske utviklingen i folketrygden. Men det er et politisk spørsmål. Det styrer ikke vi.
Stor stat: Staten er allerede den største eieren i norsk næringsliv. Men ikke stor nok, skal vi tro signalene fra flere hold i den rød-grønne regjeringen og dens allierte. Det er ikke mange ukene siden Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen foreslo å opprette et statlig fond på 20 milliarder kroner som skulle brukes til å styrke norsk eierskap i næringslivet. Og fra partiene i alliansen og LO har presset de siste månedene økt for enda sterkere statlig innblanding i næringslivet.
Og her sitter vi altså, med forvalteren av 191 milliarder statlige kroner i norsk og nordisk næringsliv.
- Hva mener du om statens rolle i norsk næringsliv?
Svarva blir stille. Hun ser ut vinduet.
- Jeg forholder meg til det. Vi tar det til etterretning og handler i tråd med våre forskrifter. Jeg har ikke noen offentlig mening om temaet, svarer Svarva.
Hun mener det sentrale poenget er at Folketrygdfondet følger de allmenne retningslinjene for godt eierskap, og er på linje med andre forvaltere.
- Vi skal ikke være forskjellige fordi vi er statlige. Jeg synes det er viktig at allmennheten forstår at midlene til fondet forvaltes på en betryggende måte - at vi ivaretar fellesskapets midler på best mulig vis. Folk skal vite at vi søker å ha kompetente medarbeidere som utøver sin jobb på en best mulig måte og leverer gode resultater.
- Forvalterne på statlig lønnsregulativ i Folketrygfondet må være noen av landets lavest betalte?
- Alle forvaltere tjener ikke så mye som de du leser om i avisene. Men det er riktig at vi ikke kan konkurrere med de mest betalingsvillige forvalterne. Til gjengjeld har vi et veldig godt faglig miljø, utfordrende arbeidsoppgaver og en interessant portefølje. Man får være med på mye av det sentrale som skjer i norsk næringsliv.
Selv gikk Svarva ned til 1,2 millioner kroner i lønn da hun takket ja til sin nye jobb i Folketrygdfondet. Dermed rangerer hun sannsynligvis som den høyest lønte lederen i staten. Men hvor mye hun hadde i lønn i Sparebank 1, vil hun ikke si. Den er «et privat anliggende».
Oppflasket på finans: Som sjef for forvaltningen av den innenlandske delen av statens sparegris, innser Svarva at hun har en viktig offentlig rolle i Norge. Men hun setter klare grenser for hva som skal være offentlig og hva som skal være privat.
- Hva jeg gjør i fritiden min, synes jeg ikke burde være av interesse for folk flest. Jeg vil dele den profesjonelle biten av meg, men ikke den private. Det er ikke nødvendig, sier Svarva.
Hun innrømmer likevel å ha familie: en mann og to barn.
- Jeg kan si såpass som at jeg lever et normalt familieliv, som folk flest. Men så setter jeg grensen der. Jeg er ikke komfortabel med å snakke om privatliv.
Den profesjonelle interessen for økonomi og finans, har Olaug Svarva med seg helt fra barnsben i Steinkjer. Foreldrene drev selv med forretninger, nærmere bestemt med bilfirmaet Brødrene Svarva.
- Jeg er nok oppflasket med forretningsdrift og finans. Broren min er også siviløkonom. Jeg fulgte i hans fotspor. Det var en naturlig vei.
Svarva vurderte for så vidt også jus og samfunnsøkonomi i Oslo. Men så ble det Trondhjem økonomiske høgskole da hun flyttet fra Steinkjer i 1978.
- Det var en veldig god skole. Men så ville jeg ut i verden.
Dermed dro unge Svarva tilbake til landet hun hadde vært utvekslingsstudent i da hun var 17. Og på University of Denver tok hun sin bachelor og master i økonomi. Før hun kom tilbake til Norge og gjorde karriere innen finans.
- Har du noen teori om hvorfor det er så få damer på toppen i norsk næringsliv?
- Det er jo et godt spørsmål det der, sier Svarva, og tar seg igjen tid til å tenke før hun snakker:
- Vettet er jo likt fordelt, så det går nok en del på at man også må være villig til å ta utfordringer. Skal du nå opp i lederstillinger, må du jobbe hardt og målbevisst. Du må tørre - også å gjøre feil. Og så kan du ikke være perfeksjonist på alle områder. Noen ting må du være villig til å kutte ut om du velger å satse på karrieren.
- Hva har du kuttet ut, da?
- Det er klart at så mye jobb går ut over hobbyer og sosiale ting. Og så har jeg nok kuttet på detaljstyringen i heimen.
Svarva mener likevel ikke at det har vært et offer for henne å jobbe så mye som hun har gjort. Hun mener tvert imot at det har vært et privilegium å oppleve det hun har opplevd i arbeidslivet.
- Er det noen forskjell på kvinnelige og mannlige ledere?
- Jeg synes det er flott at det kommer flere kvinner inn i synlige stillinger. Men som ledere tror jeg det handler mer om hva slags person man er: At man er interessert i andre mennesker, at man bryr seg. At man gir folk frihet innenfor klare rammer.
Svarva sier hun har lyst til å bli bedømt ut fra hva slags leder hun er og hva slags jobb hun gjør, og ikke ut fra hvilket kjønn hun har eller hva slags privatliv hun lever.
- Jeg er opptatt av å framstå som profesjonell, saklig og målrettet. Av å få fram at Folketrygdfondet spiller en positiv rolle for fellesskapet.
- Du er ikke redd for dermed å virke noe tørr og kjedelig?
- Det er en del av rollen min å være saklig, nøktern og skikkelig. Jeg er ikke nødt til å framstå som sprudlende og morsom. Det får andre ta seg av.
Fakta om Olaug Svarva (48)
Sivil status: Gift, to barn.
Utdanning: siviløkonom, tidligere investeringsdirektør i Sparebank 1 Livsforsikring.
Aktuell: Ny administrerende direktør i Folketrygdfondet.
