Finans til fjells

Jeg har fått det beste av to verdener: Via tele- og datapendling har jeg daglig kontakt med et av de mest kompetente aksjemiljøene i Norge. Samtidig som jeg er til stede i det pulserende, dynamiske fagmiljøet, har jeg fred og ro rundt meg midt i et fritidseldorado.

I 12 og et halvt år har den tidligere aksjesjefen i DnB Investor, nå selskapets porteføljestrateg, Sindre Støer, vært i aksjemarkedet både på megler- og forvaltersiden. Arbeidsdagene har i alle år vært hektiske og stressende. Han var med på å bygge opp meglerhuset R.S. Platou Securities. Da han tok over som aksjesjef hos DnB Investor i 1997, besto avdelingen av fem personer. På vårparten i fjor hadde han bygd opp en avdeling med 19 personer. Sindre Støer var en av tre sjefer i selskapet da familien i fjor vår solgte huset i Bærum utenfor Oslo for å flytte til Oppdal i Sør-Trøndelag.
NÆR NATUREN
I fjellbygda var det verken et dynamisk finansmiljø, familie eller ny jobb som lokket. Kun et felles ønske om å skifte takt i tilværelsen og komme nærmere naturen. Og moderne telekommunikasjon har gjort det mulig å jobbe tett med kollegene selv med drøye 40 mils avstand. Fra Oppdal er porteføljestrategen online med hele verden.

Sindre Støer har leid et kontor hos Oppdal Energi. Fra CD-spilleren strømmer det klassisk musikk. Utsikten fra hjørnekontoret er upåklagelig. Noen hundre meter borte, på andre siden av Oppdal sentrum, kan han skimte skiløperne som boltrer seg i alpinbakkene Hovdin, Vangslia og Stølen (ved Røkkes hyttekompleks).

Dressen er hengt bort i skapet, og tas bare frem når det står Oslo-besøk på programmet. I alpinbygda er dresskoden uformell. Sindre jobber best i rutete fritidsskjorte, fleecevest, olabukse og joggesko. Ofte hender det at han jobber i treningstøy fordi han kaster seg rett ut på sykkeltur, løpetur eller i alpinbakken etter jobb. Han peker på fjellet Våttåhaugen bak kontoret og forteller at det hender han sykler opp dit, 450 vertikale høydemeter, før han tar fatt på dagens økt i aksjemarkedet.
ET LIVSSTILSVALG
Bærumsfamilien, bestående av Sindre, kona Tordis og tre barn på 6,7 og 11 år, ville ut av byen, de ville ha en ny livsstil. Et av kriteriene til deres nye bo- og arbeidssted var at det måtte være tilstrekkelig med infrastruktur, følelsen av å bo på fjellet, og sist men ikke minst, så måtte det være et skianlegg i nærheten. Alle steder med skibakke på Østlandet ble «prøvd» ut, og etter hvert falt valget på bygda på baksiden av Dovrefjell.

- Oppdal er, på grunn av turismen, ei bygd i vekst, et dynamisk sted i bygde-Norge, skryter Støer. Prosessen fra ekteparet begynte å snakke om å flytte ut av byen, til de var på plass i nyinnkjøpt hus i Oppdal, tok drøye tre år. Jobben var en av årsakene til at prosessen tok tid.

- Det er jo ikke bare å pakke og dra. Det ligger mye planlegging og forberedelser bak flyttingen, spesielt i forhold til kollegene i teamet. Det koster å ta et slikt valg. Man må være sikker på at man reiser til noe, ikke fra noe, sier han.

- Å flytte fra sentrale strøk til ei mindre bygd er en stor overgang for hele familien. Jeg har fått frigjort mye tid og ikke minst energi som før gikk med til å reise til og fra arbeidet, hente barna på skolen, bringe dem til fritidsaktiviteter og kjøre mange mil for å komme til en ordentlig slalåmbakke eller på fjellet i helgene. Her behøver vi ikke å planlegge noen ting. Barna går til og fra skolen og til venner på egen hånd. Jeg føler at jeg har tatt tilbake noe av tiden min. Alt vi gjør både på jobb og fritid krever mindre planlegging. Vi føler at vi har kjøpt tilbake noe av tiden.

Familien har selvfølgelig gitt slipp på noen av for eksempel kulturtilbudene som finnes i Oslo.

- Og for å kunne drikke en caffe latte, har vi kjøpt oss en cappuchinomaskin hjemme, sier Støer.
JOBBER MINDRE, MEN RASKERE
Støer måtte si fra seg jobben som aksjesjef da han skulle flytte.

- Det går ikke an å ha personalansvar og bo over 40 mil unna medarbeiderne. En teamleder må være til stede hver dag, sier Støer. Da det åpnet seg en annen jobbmulighet i samme selskap, ble det mulig å realisere flytteplanene. Nå fungerer Sindre som en faglig libero som spiller inn til alle gruppene i DnB Investor. Han jobber tett med flere avdelinger og er en slags inspirator inn mot hovedgruppene innen teknologi, telekommunikasjon og energi. Han er medansvarlig for taktisk allokering i DnB Investor. Investeringsbeslutninger om over/undervekt i USA eller Europa eller mer på teknologiaksjer enn helse, det er prosesser der Støer er en aktiv deltaker.

Sindre jobber både hjemmefra og fra sitt leide kontor. Verken hjemme eller på jobb har han bredbånd eller ADSL. Utstyrt med doble ISDN-linjer holder han kontakt med Lysaker og resten av verden. Han er koblet til en eksternserver hos DnB. Alle med hjemmekontor i selskapet jobber mot den samme serveren. Støer skulle gjerne ha jobbet direkte mot de samme systemene som kollegene, men av sikkerhetsmessige årsaker kan han ikke det - foreløpig.

Selv om han jobber færre timer daglig etter at han flyttet til Oppdal, mener han at han er betydelig mer effektiv når han er på jobb. Uplanlagte møter, samtaler i korridorene, hyggelige lunsjer og kaffekopper med kollegene eksisterer ikke lenger.
ONLINE FRA OPPDAL
Arbeidsdagen til porteføljestrategen i Oppdal begynner ved 7.30-tiden hjemme. Da pløyer han igjennom Financial Times og Wall Street Journals nettutgaver mens han forbereder dagens morgenmøte. En time senere sitter han i morgenmøte med sitt team i DnB Investor. Forskjellen fra tidligere, er at han ikke sitter på en av stolene rundt møtebordet, men at det står en høyttaler i møterommet på Lysaker som gjør at hans stemme og meninger blir hørt på dagens møter. Først ved 10-tiden på formiddagen tar han bilen, beina eller sykkelen fatt til kontoret som ligger et par kilometer unna hjemmet. I de påfølgende timene «deltar» han ofte på ulike typer telefonmøter. Hver uke er det 13 faste møter som for Sindres del alle foregår via telefon.

Han mener det er effektivt for hele teamet at han følger møtene på telefon. - Jeg måtte lære å bruke konferansetelefonen. Det er ikke så lett i begynnelsen å late som om du er i rommet. Møtet skal jo gå sin gang som om jeg er fysisk til stede. For å få det til å fungere, er man nødt til å kjenne sine medspillere godt. Telefonkonferansene ville nok ikke fungert særlig bra dersom jeg aldri hadde jobbet med dem tidligere. Nå vet de hva jeg mener når jeg sier forskjellige ting, de kjenner mitt tonefall og min talemåte.

Foreløpig har den nyinnflyttede oppdalingen kun vurdert å installere videoutstyr slik at det blir lettere for ham å følge presentasjonene i Oslo live.

- Men jeg er litt redd for at kollegene mine da blir sittende og glane på bildet av meg på veggen, og glemmer å ha møte, sier han.

Allerede ved 14-tiden reiser han hjem fra kontoret. Hver kveld er han en times tid på Internett for å oppdatere seg på hva som skjer i det amerikanske markedet etter at børsene der er stengt for dagen.
PROBLEMFRITT
Det er problemfritt å holde seg oppdatert fra Oppdal.

- Med moderne telekommunikasjon spiller det ingen rolle hvor du arbeider. Alle de internasjonale meglerhusene har databaser med ferskvarer, sier Støer. Han abonnerer på fagtidsskrifter fra ulike deler av verden på Internett. Ofte får han tid til å sette seg inn i stoff og analyser fra utlandet som kollegene på Lysaker ikke har tid til.

Han tror det er en fordel at man er godt kjent i firmaet og har en posisjon før man starter med et langdistansearbeidsforhold.

- Å jobbe for seg selv, langt unna kollegene, krever både disiplin og struktur. Jeg tror ikke det passer for alle å jobbe på denne måten, sier Støer.

- Savner du ikke det pulserende miljøet, tempoet og kollegene?

- Jo, det er klart at jeg savner noe av pulsen, den raske takten i finansverden. Det blir jo ikke det samme trøkket i all ensomhet. Her er det ingen som skriker. Etter å ha vært i miljøet i så mange år, er det uvant ikke å ha realtidskurser på skjermen hele tiden. Kursene er jo en slags livsnerve i dette yrket.

I fjor høst var Sindre Støer på reisefot ned til hovedkontoret omtrent en gang i måneden for å delta på møter og planlegging. Dette halvåret tror han at Oslo-turene blir hyppigere. I tillegg reiser han en gang i måneden eller to for å holde foredrag for kunder og for salgskorpset til DnB Investor.

Infrastrukturen var med på å avgjøre hvor familien Støer skulle flytte. Men det er ingen hemmelighet at å reise, tar tid. Når Støer skal til Oslo, er reisetiden fem timer hver vei med NSB. Skal han derimot til Stavanger, må han først med tog eller buss til flyplassen Værnes utenfor Trondheim. Deretter med fly til Oslo, og så med fly videre til Stavanger. Da forsvinner det nesten en hel dag bort i reisetid.

- Det hadde ikke vært meg imot om Widerøe hadde hatt flyginger fra Oppdal. Flyplassen eksisterer jo, men det går ingen fly derfra i dag, sier Støer.
MØTTE FORSTÅELSE
Det passer egentlig aldri å gjøre det samme som Sindre Støer og hans familie gjorde. Mange mennesker med en stresset hverdag drømmer om et lite rødt hus i skogen, mer tid til hverandre og barna og et roligere liv. Likevel gjør de færreste noe mer enn å snakke og drømme om et roligere liv.

Da familien Støer hadde tatt valget, var Sindre forberedt på at han kanskje måtte finne en ny jobb i Oppdal. Det trengte han ikke. I møte med de andre lederne i DnB Investor, administrerende direktør Jan Penne og investeringssjef Håvard Gulbrandsen, møtte han stor forståelse.

- Men de synes jo samtidig at var synd at jeg skulle flytte. Jeg var på forhånd ydmyk for at organisasjonen kanskje ikke fant plass til meg lenger, men det viste seg at det var relativt enkelt å definere min nye rolle fra Oppdal. Slik det nå er blitt tror jeg kanskje det eneste de savner litt er energien min. Det er ikke så lett å være like energisk gjennom telefonrøret.

På en måte har Sindre Støer banet vei for at flere kan tenke annerledes i forhold til sin egen jobborganisering i DnB Investor.

- Jeg tror også at min arbeidsgiver kommer godt ut av å være fleksible. Ved å åpne opp for slike løsninger, kan man beholde dyktige medarbeidere lenger, sier Sindre.

Han kan for egen del nesten ikke komme på noen ulemper med å ha et langdistanseforhold til jobben annet enn at han blir ensom. - Hvis man er strukturert og står på går det bra faglig, men det sosiale lider selvfølgelig. Slik sett er kanskje en ideell løsning å være 3-4 dager på kontoret og 1-2 dager på hjemmekontor pr uke. Det balanserer nok bra, mener Støer.

En annen spesiell situasjon er reorganisering. For tiden jobber DnB Investor med en reorganisering på kapitalforvaltningssiden. Og i en slik situasjon mener Sindre Støer at det kanskje ikke er en fordel å sitte på avstand dersom man vil bli hørt. Han kan jo ikke løpe inn og ut av kontorer for å dele sine meninger og i slike situasjoner er de uformelle samtalene og møtene ofte viktige.

Erik Syvertsen er sjef for taktisk allokering, og er den som Sindre Støer jobber tettest med.

- Hvordan synes du det fungerer å ha en kollega over 40 mil unna?

- Det er selvfølgelig ikke det samme som om han skulle være fysisk til stede, men det fungerer overraskende bra. At det går bra, avhenger mye av punktlighet og disiplin, vel så mye fra oss på kontoret i Oslo som fra Sindre i Oppdal.

- Hva er de største problemene i et slikt langdistansearbeidsforhold?

- Det er at den uformelle dialogen og meningsutvekslingen i stor grad blir borte. Det fungerer veldig bra med speakertelefon på store møter, noe som igjen avhenger av disiplin og ordstyring, altså god møtekultur. Uten en rigid møtetimeplan ville ikke dette fungert. Og så kommer Sindre ned til Oslo for å delta på de store møtene minst en gang i måneden. Det hjelper både den faglige utvekslingen og det sosiale fordi han fortsatt er en del av miljøet, sier Syvertsen.

Håvard Gulbrandsen, investeringssjefen, har gode erfaringer.

- Jeg tror dette er mye avhengig av at Sindre fortsatt tar masse initiativ og at vi kjenner hverandre så godt som vi gjør. Dette gjelder nok alle de andre på teamet som ikke bare lytter til det Sindre har å si på møtene, men også aktivt søker hans råd i forskjellige saker. Personlig bruker jeg masse tid på telefon med Sindre om markedsting, men ikke minst på hvordan vi skal strukturere vår investeringsside.

- Hva savner du?

- Det er selvsagt det å ha Sindre rett over bordet og kunne sparre med han akkurat når det måtte passe seg. Det andre som vi merker er at Sindres enorme energi og «drive» ikke er så smittsomt gjennom telefonrøret. Jeg må jo også innrømme at jeg blir litt misunnelig noen ganger på det å ha naturen rett utenfor stuedøra, sier investeringssjefen.

Sindre selv tror at hans status er endret etter at han forlot hovedkontoret.

- Men jeg har aldri identifisert meg med min tittel, heldigvis, bare med hva jeg får til. Men det er klart at du er kulere midt oppe i det hektiske finansmiljøet i Oslo enn alene i Oppdal.

Det finnes ikke noe finansmiljø i Oppdal. Gjennom barna har Sindre Støer blitt kjent med to konkurrenter som selger fond. Ellers er det ingen andre som er aktive med fondsforvaltning. Han savner det heller ikke.
I POSE OG SEKK
Støer og resten av familien hadde et sett med forventninger før de flyttet.

- Alt er blitt bedre enn vi ventet, vi er ikke gått på noen smeller, oppsummerer han fornøyd trekvart år etter flyttingen. Ved slalåmbakken i Oppdal har de kjøpt og restaurert et gammelt hus.

- Vi reiste fra et godt, sosialt nettverk. Vi kjente ingen her, men vi fikk raskt venner her også, spesielt via idrettslaget.

- Hva sa venner og familie da dere annonserte flyttingen?

- Ni av ti nikket og forsto. Noen få ristet på hodet og forsto ingenting. Det pussige var at de som ikke forsto, ofte var mennesker som selv kom fra mindre steder.

Sindre Støer mener at han har fått det beste av to verdener, både familie- og arbeidsmessig. Han har daglig kontakt med et av de tøffeste og mest kompetente aksjemiljøene i Norge.

- Å jobbe med disse menneskene i disse omgivelsene er perfekt. Samtidig som jeg er til stede i det pulserende, dynamiske miljøet, har jeg fred og ro rundt meg midt i et fritidseldorado.