Ferske fjes: Strømselger i særklasse

SPENNENDE JOBB

Like før jul 2001 la konsernsjef Rune Bjerke i Hafslund ASA lederkabalen på nytt etter storfusjonen mellom Hafslund ASA (som hadde kjøpt Oslo Energi) og Viken Nett (som hadde kjøpt Østnett).

Nye Hafslund ASA erobret dermed posisjonen som en av de største børsnoterte kraftkonsernene i Norden, med en børsverdi på mer enn 5 milliarder kroner (pr. 13. januar 2003).

Tove Pettersen, som ennå ikke hadde rukket å runde de tretti, ble spurt om hun kunne tenke seg å gå inn i den nye konsernledelsen, og ta ansvaret for selskapets forretningsområde strømsalg.

- Kjempespennende, og en anerkjennelse av den jobben jeg hadde gjort i Hafslund, sier Tove Pettersen.

Hun tok likevel betenkningstid. Hun var ikke i tvil om at de faglige forutsetningene var på plass, men innså at hun ikke hadde all verdens erfaring i lederrollen.

- Jeg kom frem til at dette var en sjanse jeg bare måtte ta. Og ledelse var klart en av de store utfordringene. Men jeg ble tatt veldig godt imot, og det er veldig spennende å se en organisasjon utvikle seg.

STØRST I STRØM

Slik gikk det til at Tove Pettersen den 1. januar 2002 rykket opp i konsernledelsen, og fikk tittel som Konserndirektør kraftomsetning (som skal endres til mer folkelige strømsalg) i Hafslund ASA, som i dag er en av de 20 største selskapene notert ved Oslo Børs.

Pettersen er øverste sjef for strømsalg i Hafslund ASA, som er Norges desidert største strømleverandør til sluttbrukere. Totalt leverer Hafslundselskaper strøm til mellom 600.000 og 650.000 abonnenter i Norge.

De Hafslund-kontrollerte stømselskapene Oslo Energi, Tindra, Økokraft og NorgesEnergi solgte i 2001 strøm for vel 3,4 milliarder kroner til norske strømabonnenter, og leverte en drøy fjerdedel av det samlede energiforbruket (innen alminnelig forsyning).

I tillegg har Hafslund kjøpt seg en posisjon i det svenske markedet gjennom Göta Energi Holding AS, der Tove Pettersen sitter som styreleder.

FRA ROMERIKE TIL BERGEN

Det ble ganske sikkert en romjul utenom det vanlige for Pettersen-familien da kraftjenta Tove meldte sin ankomst 29. desember 1970. Hun vokste opp på Gan i Fet kommune.

Etter at Romeriksjenta hadde fullført samfunnsfaglig linje ved Lillestrøm videregående skole, fikk hun lyst til å dra ut i verden. Skjønt, ikke ut i den helt store verden, men langt nok til at hun måtte flytte ut av barndomshjemmet.

Valget falt på Bergen, og siviløkonomstudiet ved Norges Handelshøyskole (NHH).

- Jeg har alltid likt både tall og økonomi, sier Tove Pettersen, og så også for seg en framtid i næringslivet.

For å komme inn på NHH i Bergen, måtte hun plukke med seg noen ekstra opptakspoeng. Pettersen jobbet med inkasso i Ringnes mens hun tok forberedende (examen philosophicum) ved Universitetet i Oslo, og altså samlet nok poeng til å entre ærverdige NHH.

Høsten 1990 rykket hun inn i den regnfulle vestlandsbyen, for å ta fatt på en aktiv studenttilværelse, som i tillegg til fag blant annet handlet om å spille trompet i direksjonsmusikken (dirmus). Tove Pettersen har også vært internansvarlig i kjernestyret for NHH studentsamfunn. Det «kostet» henne et ekstra studiehalvår.

SKREV EN KRAFTOPPGAVE

På Handelshøyskolen spesialiserte Tove Pettersen seg i finans (finansiering og finansiell økonomi), og økonomisk styring).

Hun bestemte seg for skrive en utredning innen særområdet finans, og så seg om etter et nytt og annerledes tema, som ennå ikke var utredet i det vide og brede av tidligere NHH-kull.

Og lykken var med henne. Det norske kraftmarkedet var i ferd med å liberaliseres. Kraftbørsen Nord Pool hadde startet opp. Nye selskaper poppet opp. Vi fikk terminhandel i strøm.

Tove Pettersen så muligheten til å bruke finansfaget på et helt nytt produktområde, og skrev avhandling om «Prisrisiko og sikring i kraftmarkedet». I 1995 var hun klar til å entre arbeidsmarkedet, og så seg etter en jobb som bød på høyspente utfordringer.

Den ferske siviløkonomen fikk innpass som kraftanalytiker i Hedmark Energi, og var med på å bygge opp en egen krafthandelsenhet. Og Tove Pettersen fikk bruk for alt hun hadde lært. Hedmark Energi produserte kraft, solgte strøm, og drev også «bitte lite grann» med trading. - Jeg fikk innblikk i hele verdikjeden.

Det var en aldri så liten hake ved jobben i Hedmark Energi. Tove Pettersen hadde slått seg ned i Oslo, mens kraftselskapet holdt hus i Hamar. Og Pettersen kunne ikke tenke seg å flytte.

To år som ukependler Oslo-Hamar var i grunnen mer enn nok. - Jeg var ung, og litt rastløs. Jeg var klar for å komme meg litt videre.

KARRIERE I HAFSLUND

I 1997 meldte Tove Pettersen overgang til Hafslund Markets, der hun rykket inn som porteføljeforvalter. Hun jobbet som konsulent for kraftselskaper i Norden, og ga råd om risikostyring i tillegg til å forvalte kundeporteføljer.

To år senere ble hun satt på som produktsjef i selskapet, og fikk ansvar for å utvikle og selge nye produkter mot det profesjonelle kraftmarkedet, noe som skulle vise seg vanskelig. Hun ble også knyttet til et sentralt oppkjøpsteam i Hafslund-konsernet.

Hafslund hadde gått ut i angrepsposisjon, klar til å kjøpe seg opp i energisektoren. Samtidig var flere kommuner klare til å realisere gevinster ved å selge ut kraftvirksomheter helt eller delvis.

På tampen av 2000 ble gikk Tove Pettersen inn i rollen som rådgiver for industrielt eierskap i Hafslund ASA. Hun fikk ansvar for å følge opp en del av de selskapene som Hafslund hadde investert i.

Ved inngangen til 2002 ble hun så løftet opp i konsernledelsen, og har det totale ansvaret for strømsalg i Hafslund-konsernet. I disse dager er hun opptatt av å få ut synergier gjennom å fusjonere selskapene Oslo Energi og Tindra til et felles kraftomsetningsselskap.

- Hvilket forhold har du til strømprisene?

- Det er svært uheldig for kundene med så høye strømpriser. Prisene vil falle mot våren og sommeren, men vi må regne med høyere strømpriser enn vi har vært vant med, spår Tove Pettersen, som antyder en pris mot forbruker ned mot 60 øre mot sommeren.

Hun understreker at Hafslund ASA ikke er tjent med rekordhøye strømpriser. - Vi tjener penger på marginer (forskjellen på innkjøps og salgspris), ikke på et høyt prisnivå.

- Hvilken prispolicy følger Hafslund på strømsiden?

- Vi kommer aldri til å være billigst på strøm. Men vi ønsker å holde fornuftige og rimelige priser over tid. Utfordringen er å få kundene til å se prisbildet over tid.