Ferske fjes: Narvesen-gutten

DRACCO HEADS SLÅR KVIKK-LUNSJ

Mot slutten av 1800-tallet begynte Bertrand Narvesen å selge aviser gjennom sitt kioskkompagnie. - Lesestoff er fortsatt sjelen til Narvesen, erklærer Adriano Capoferro mer enn 100 år senere. På sensommeren i fjor overtok han som direktør for alle Narvesenkiosker i Norge. Men lesestoff gir ikke de helt store marginene. Salget av tobakk fortsetter å falle. Nordmenns spillegalskap er selvsagt fortsatt god business, det samme er salg av telekort til kommunikasjonskåt ungdom. Men skal Narvesen beholde sitt solide grep om det norske markedet, må Capoferro & Co utvikle nye forretningsområder. I tillegg til dagens businessportefølje av Les, Spill og Kiosk, investerer Narvesen betydelige summer i å utvikle to nye forretningsområder: Spis og Tjenester. Og det er faktisk Narvesen som «pusher» årets store farsott; fenomenet Dracco Heads. For uinnvidde: Dracco Heads er tilsynelatende unyttige plastfigurer formet som hoder. Men de kan brukes til å kaste på stikka, og en rekke andre spill som er populære i skolegården. Nylig ble Dracco Heads versjon to lansert, og skoleungdom stilte seg opp i kø utenfor Narvesenkioskene i påvente av nye leveranser. - Dracco Heads er større enn Kvikk-lunsj, hevder Capoferro, og henter frem salgsstatistikk som bekrefter påstanden. Og selvfølgelig, nå kan vi også få kjøpt Dracco Heads logoer og ringetoner til mobilen, et håndfast eksempel fra tjenestesektoren. - Dracco Heads er et av de store produktene nå. Det kom overraskende, også på oss.

KIRURG-PAPPA FRA ROMA

- Skal du skrive jobbsøknader i Norge, er det ingen fordel å hete Capoferro, konstaterer Adriano Capoferro. I 1962 flyttet pappa Capoferro fra Roma til Norge for å gjøre karriere som kirurg i det norske helsevesenet. Som hentet ut fra en legeroman flyttet den italienske kirurgen sammen med en sykepleier, som tilfeldigvis kom fra det høye nord. Mens pappa Capoferro tjenestegjorde i Falun, ville det seg slik at Adriano kom til verden. Unge Adriano Capoferro har vært med på flyttelasset etter hvert som kirurgpappaen fikk nye oppgaver på norske sykehus. Han vokste opp på Østlandet, i Lørenskog, i Drøbak og på Nesodden mens han gikk på St. Sunniva, den katolske skolen i Oslo sentrum.

SOLGTE SAFT

Muligens inspirert av Knøttene snekret Adriano Capoferro som syvåring en bod der han solgte gul saft for fem eller ti øre glasset til ungene i nabolaget. Så det var kanskje ikke så overraskende at gutten etter hvert hadde lyst til å ta seg en utdanning i handel og kremmerskap. Han søkte først St. Gallen i Sveits, men kom ikke inn. Derimot ble han tilbudt plass både på Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH). Adriano Capoferro valgte seg NHH fordi opptakskravene der var høyere. Men NHH svarte ikke til forventningene. - På NHH lærer du ingenting om handel, men du lærer masse flotte teorier du aldri får bruk for i praksis, hevder Adriano Capoferro, som er raskt ute med å si at Bergen er en fantastisk by å bo i. Det er flust av skarpe hjerner på NHH, og masse forskning der, og NHH gir deg tross alt en flott inngangsbillett til arbeidslivet. Men, altså, det er ikke stedet hvis du er sugen på kunnskap om kjøp, salg og forhandlinger.

STEKTE BIFF PÅ SØRLANDET

Men Adriano Capoferro var ikke tapt bak en vogn. Når NHH ikke kunne by på noen ABC i praktisk kremmerskap, leide han seg like godt en sommerrestaurant på Sørlandet; Fjordkroa, mellom Kristiansand og Lillesand. Han gjorde det meste selv, hentet varer i otta, vasket og ryddet, stekte biff, hamburgere og svinekoteletter med surkål, serverte, stengte sjappa, og kjørte dagens omsetning til nattsafen. - Jeg har alltid likt å stå på, sier han. På store dager på Fjordkroa, kalte han inn en herre ved navn Rune Andersen som kokk. Andersen hermet og drev med gjestene, men kunne steke sine biffer. Senere har sommerkokken fått sitt gjennombrudd som gjøgler, imitator og ståoppkomiker.

VALGTE SEG 7-ELEVEN

Jo, da, Adriano Capoferro fullførte økonomistudiene i Bergen. Riktignok med en snarvei. Det nærmet seg ubønnhørlig eksamen i juridisk valgfag, og Capoferro hadde ennå ikke kjøpt bøkene. Han var innom Universitetet i Bergen, og så at det var påmeldingsfrist til eksamen i psykologi grunnfag som skulle holdes seks uker senere. - Det var lettere å lese seg til psykologi grunnfag på seks uker enn å ta juridisk valgfag på tre måneder, tenkte Capoferro, og fikk godkjent grunnfaget som en del av sin siviløkonompakke. Han skrev sin hovedoppgave om den politiske prosessen som lå til grunn for vedtak om tunnelutbygginger i Bergen. Mens medstudentene tok på seg hvite skjorter og kledelige slips, eller ditto businessdamedrakter, og gikk til seriøse og straighte jobber, gikk Adriano Capoferro rett til 7-Eleven. Et dristig valg. Status i 1989 var som følger. Siden oppstarten i 1986 hadde selskapet tapt 50 millioner kroner, og var på full fart utfor stupet.

SNUOPERASJON OG EKSPANSJON

- Vi var noen ildsjeler som klarte å snu skuta, sier Adriano Capoferro. Men det krevde 90 timers arbeidsuke, og masse praktisk arbeid. Han startet ut som distriktssjef i 7-Eleven. Senere ble han også franchisetaker for eget utsalg, rett bak SAS-hotellet ved Holbergs Plass i Oslo. I 1992 rykket han opp til markedsdirektør. Tre år senere fikk han ansvar for å starte opp 7-eleven i Danmark. Senere gikk han på som adm. direktør for 7-Eleven i Sverige, og hadde senere samme funksjon i Norge. - De grunnleggende tingene, de store linjene rundt kjededriften, er relativt konstant, enten du er i Norge, Sverige eller Danmark, sier Capoferro. Men konkurransen er tøffere i Sverige, særlig på søndagene, der 7-Eleven må slåss mot de tradisjonelle dagligvareforretningene. Til gjengjeld har svenskene en langt mer utviklet kultur for å spise ut. - I Danmark er det enda tøffere forhold. Du blir ikke hørt før du blir stor. Og de store er villige til å bruke sin makt i større grad.

SOLGTE SEG TIL NARVESEN

Sommeren 1997 kjøpte norske 7-Eleven (som lå under Small Shops Holding) opp den svenske kioskkjeden Pressbyrån. Bare et halvt år senere kjøpte Narvesen hele 7-Eleven, med Pressbyrån på kjøpet, for 585 mill. kroner. Den gang sett på som en høy pris. I ettertid var det billig, hevder Capoferro. Han satt med en eierandel på 1,5 prosent da 7-Eleven ble solgt til Narvesen. Etter at Adriano Capoferros bindingstid løp ut, fikk han i fjor tilbud om å overta som direktør for Narvesen-kjeden i Norge, med 422 butikker og til sammen 2500 ansatte. - 7-Eleven var som en speedbåt, en organisasjon som var veldig gjennomføringsorientert. Til sammenligning er Narvesen mer som å styre en 300.000 tonns tankbåt. Det tar litt mer tid å snu, men når du først er på kurs, skal det mye til for å stoppe oss, sier Adriano Capoferro, som er opptatt av å bygge opp ny business rundt Narvesenkjedenes fremste konkurransefortrinn: Landsdekkende, god synlighet og tilgjengelighet. Enorm kundemasse og solid erfaring på pengebehandling.

Adriano Capoferro

Direktør for Narvesen-kjeden.
Født: 24. september 1964 i Falun, oppvokst rett utenfor Oslo-gryta.
Utdanning: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH), 1989.
Fritid: Familie. Spiller golf, men for lite. Forsvarer handicap 22 med nød og neppe.
Sivil status: Gift med Therese, to barn.
Aktuelt prosjekt: Utvikle to nye forretningsbein å stå på; Spis og Tjenester, for å supplere Kiosk, Les og Spill.