Ferske fjes: Kvinnekraften i Elkem
UTFORDRER «GUBBENE»
- Jeg må innrømme at metaller ikke er det mest spennende som finnes, sier Marianne E. Johnsen. Derimot ble hun utrolig fascinert av utsiktene til å gå inn i en «tung, konservativ og mannsdominert» industribedrift.
Elkem skulle etablere en egen forretningsenhet for fellestjenester, Elkem Shared Services, og hadde engasjert et rekrutteringsfirma til å finne frem til medlemmer av en «task force» til å bygge opp den nye forretningsenheten.
Marianne E. Johnsen prøvesmakte på agnet fra Elkem, og møtte etter hvert direktør Espen Falla som er øverste ansvarlige for Elkem Shared Services. Etter et langt intervju skal Falla ha konkludert med at «deg vil jeg ha» i rollen som «vice president». Kjemien stemte også den andre veien. - Jeg valgte min sjef.
Men først måtte Johnsen «kvalitetssikres» og gikk runder med noen av de andre Elkem-toppene, blant annet finansdirektør Richard Olav Aa. Han hadde festet seg ved at hun hadde to små barn, og ville vite hvordan hun organiserte det. Johnsen kontret, og ville vite hvordan Aa hadde organisert seg på hjemmefronten.
PROSA ELLER JUS?
Marianne E. Johnsen er eldst av tre søstre. Pappaen heter Arve Johnsen, mannen som bygd opp og ledet Statoil gjennom en årrekke.
- Vi vokste opp med mange diskusjoner om politikk og næringsliv fra innsiden. Vi hadde en bestemt, krevende og kjærlig far, og en mor som alltid var der, beretter Marianne Johnsen.
Søstrene Johnsen ble nærmest hjernevasket i troen på at de hadde muligheter og evner til å skape sin fremtid, og fikk stadig klar beskjed om å legge lista høyere.
Etter gymnaset var Marianne E. Johnsen ikke sikker på hva hun skulle gjøre. Interessene gikk i mange retninger. Hun skrev dikt, og kunne ha gått den veien, sier hun i dag. Sommeren etter gymnaset satt hun på familiehytta på Sandøya utenfor Tvedestrand, og filosoferte over videre veivalg. Hun kom til at jusen var en grei plattform som kunne brukes til mye. Marianne E. Johnsen reiste ut i verden på loffen i et halvt år. Så tok hun stud. fag ved Dønski videregående skole før hun entret det juridiske fakultet i Oslo.
PRØVESMAKTE ARBEIDSLIVET
Ved siden av studiene jobbet Marianne E. Johnsen for å finansiere til livets opphold i hovedstaden. Stud. jur. Johnsen prøvesmakte livet i et av de større advokatfirmaene, Hjort & Co, men lot seg ikke friste til en karriere som advokat.
- Jusen var for meg en plattform til å gjøre noe videre. Jeg klarte ikke å finne nok entusiasme til å gå inn i et advokatfirma, så spennende og interessant var ikke faget.
Underveis praktiserte hun også jus hos Forbrukerombudet før hun fikk seg jobb som vitenskapelig assistent ved Universitetets institutt for kvinnerett, under ledelse av Tove Stang Dahl. Der jobbet sammen med både Heidi Ysen (advokat i Orderud-saken) og BAHR-advokat Åse Gundersen. Heller ikke forskningen appellerte til Marianne Johnsens lynne. - Det var litt tungt i sessen, ikke akkurat fylt av dynamikk.
TÅRENE TRILLET
Marianne E. Johnsen gjorde seg ferdig med juridikum i 1990, og fikk sin første jobb etter studiene i NORAD, i utgangspunktet en jobb som skulle oppfylle to ønsker. Hun fikk brukt sine juridiske ferdigheter på kontrakter og avtaler, samtidig som det var et markant innslag av idealisme rundt det hele.
Johnsen reiste rundt i verden for å få innblikk i NORADs prosjekter. Men hun likte ikke alt hun så. Der ute levde bistandsarbeidere et liv av en annen verden, med svømmebasseng og tjenerskap.
- Jo mer jeg så, jo mer desillusjonert ble jeg. Jeg satt meg ned og grein, minnes Johnsen, som etter å ha mistet nok illusjoner i stedet bestemte seg for å få barn.
MAKTENS SENTRUM
En dag leste Marianne E. Johnsen i en stillingsannonse i avisen. Permisjonstiden nærmet seg en slutt. Ullevål sykehus skulle ansette en konsulent, og annonseteksten gjorde det klart at jobben skulle utføres «i nær kontakt med sykehusets ledelse». Det fristet. Samtidig var jo dette en jobb som var viktig i samfunnsmessig forstand.
Marianne E. Johnsen søkte, og fikk jobben som juridisk rådgiver for daværende sykehusdirektør Ola H. Metliaas. Hun gikk inn som den eneste jurist på gigantsykehuset, og fant mer enn nok av juristmat.
Etter bare seks måneder i jobben, gikk hun inn på direktør Metliaas kontor, og stilte følgende ultimatum: «Skal jeg få ryddet opp her, må vi ansette minst to jurister til». Slik gikk det til at Johnsen fikk klarsignal til å bygge opp en egen juridisk avdeling ved landets største sykehus. Samme Metliaas løftet senere Marianne E. Johnsen opp i sykehusets toppledelse.
Og det var ikke småtteri Marianne E. Johnsen tok fatt i. Hun var sentral i arbeidet med å implementere en enledermodell på sykehusets klinikker, og hisset på seg sterke profesjonsgrupper. Etter at Ola H. Metliaas måtte trekke seg, har Marianne Johnsen jobbet både for Ingar Petersen og Karl-Arne Johannesen.
BRUSSEL KALLER
I 1997 fikk mannen til Marianne E. Johnsen et tilbud det var vanskelig å si nei til. Han skulle jobbe for Norsk Hydro i Brussel. Marianne Johnsen og barna, som den gang var 1,5 og 5 år fulgte med på flyttelasset.
Etter å ha funnet seg til rette med hjem og skole, begynte Marianne Johnsen å føle seg litt «lost» i hjertet av Europa. Hva skulle hun ta seg til? Det første året brukte hun mye tid sammen med barna, og lærte seg fransk ved Universitetet. Like før julen 1997 fikk hun brev om at hun hadde fått plass på MBA-studiet ved anerkjente Solvay Business School. Familien fikk ned en praktikant fra Norge. Deretter fulgte 15 måneder med blodslit, og hun var eneste norske student blant 27 nasjonaliteter. - Jeg møtte en hel verden. Det var det morsomste ved studiene.
FRA SYKEHUS TIL ELKEM
I Brussel fikk Marianne Johnsen telefon fra Ingar Pettersen, som hun hadde hatt som sjef på Ullevål sykehus. Han hadde sluttet på Ullevål, og gått inn i styret på Aker sykehus. Pettersen ville ha med seg Johnsen i styret på Aker sykehus, et verv Johnsen hadde frem til Staten overtok driften av sykehuset.
Marianne E. Johnsen flyttet hjem til Norge med fersk MBA i bagasjen. Hun søkte først på jobben som likestillingsombud, og ble innstilt som nummer 2, etter Kristin Mile som fikk jobben.
I stedet havnet altså Johnsen i Elkem, der hun som vice president har vært med på å bygge opp en forretningsenhet som teller 250 hoder «fort, smertefritt og på budsjett». Hun hadde ikke vært lenge i Elkem-systemet før hun ble utfordret til å svare på hvor mange elektroder det var på ovn 5 på Bremanger.
Svaret fra Marianne E. Johnsen var ganske typisk. Hun ringte et av Elkem-verkene (Elkem Fiskaa), og ba om å få hospitere på verket. - Jeg liker å få møkk på fingrene. Og jeg har vært mer ute på verk i ola-bukser enn jeg har vært i 3. etasje (direktøretasjen på hovedkontoret) i skjørt, erklærer hun.
Marianne Elisabeth Johnsen
Vice President Strategy and Business Development i Elkem ASA Shared Services.
Født: 14. februar 1963 i Oslo.
Utdanning: MBA (Master of Business Administration) fra Solvay Business School i Brussel, 1999. Cand. jur. fra Universitetet i Oslo, 1990.
Fritid: Være sammen med barna, Marius (10) og Maria (6). Spiller piano. Leser mye (Hans Børli, Simone de Beauvoir, Henrik Ibsen, Suzanne Brøgger). Skriver selv dikt. Glad i natur. Gå på ski. Nyte god mat og vin sammen med venner.
Aktuell: Utfordrer «gubbekulturen», både i Elkem og resten av norsk næringsliv. Melder seg til tjeneste for styreoppdrag, gjerne i et mannsdominert miljø.
