Få kvinne-gründere i Norge

Sanner skulle ønske at mer krefter ble viet kvinner som faktisk gjør det og får det til.

- Den virkelighet som media formidler demotiverer initiativ, sier hun.

Sanner er selv eksempel på en suksess. I 1984 grunnla hun bobleplastbedriften Sealed Air Norway. Den ble kjøpt opp av amerikanere i 1994. Sanner kunne sette 30 millioner kroner på bok.

Fra 1996 har hun brukt sine erfaringer til å bygge opp under kvinnelig entreprenørskap i Norge som prosjektleder i SND. Utgangspunktet er at det må finnes flere enn henne som har en gründerdrøm.

- Ta drømmen og gjør noe med den. Finn folk du liker å arbeide sammen med og som støtter deg. Det du vil, får du til. Det må finnes flere enn meg som har en gründerdrøm, sier hun.

Kvinner er mer redd for å mislykkes enn menn. De frykter fallhøyden.

I dag er bare en av fem bedrifter i Norge drevet av kvinner.

- Kvinner må vite at det er mulig å ta feil, falle og likevel komme ned på bena. Ledelse må ufarliggjøres, sier hun.

Kvinnelige gründere er forsiktige. De jakter ikke etter kjappe milliarder, men bygger sten på sten. Kvinnestyrte bedrifter går ikke så ofte konkurs som mannsstyrte. De satser ikke så store penger, låner mindre og blir mindre utsatte.

Kvinner mangler nettverk inn mot finansieringsmiljøene. Dermed får de heller ikke så lett tilgang på lån og annen kapital. Bedriftene er ofte små.

LANGT BAK

Norge fremhever seg ikke som et land med mange kvinneskapte nyskapningsbedrifter. I en entreprenørundersøkelse fra 2002, havner Norge på 17. plass blant 37 land i en oversikt over kvinneskapte bedrifter.

Rapportens norske del er utarbeidet av professor Lars Kolvereid og stipendiat Elin M. Oftedal ved Handelshøyskolen i Bodø. De skriver at behovet for kvinnerettede tiltak synes å være spesielt stort i Israel, Singapore - og i Norge.

I disse landene er kvinneandelen spesielt lav. Norske kvinner plasserer seg etter kvinner i land som Thailand, India, USA, Island og Sveits.

I USA går fem prosent av alle offentlige innkjøp til kvinnestyrte bedrifter. 38 prosent av alle næringsdrivende er nå også kvinner.

- Det er ikke fordi vi ikke vil, men vi finner dem ikke. Vi skulle gjerne hatt flere kvinner med gode prosjekter i vår portefølje.

Det sier Thomas Falck som er partner i it-investeringsselskapet Four Seasons Venture.

Selskapet vurderte i fjor 400 prosjekter. Mellom tre og fem, eller én prosent var initiert av en kvinne. Four Seasons gikk i fjor inn i tre selskaper - ingen kvinneledede.

- Vi var nær ved å investere i tre eller fire til, hvorav ett var kvinneledet, sier Falck.

Ventureselskapet har investert halvparten av sine 830 millioner kroner i 20 selskaper. En av disse har en kvinnelig leder. Hun var ikke med i det opprinnelige gründerteamet.

Falck mener at det inntrukket han sitter inne med er representativt for hele venturebransjen: Kvinner glimrer med sitt fravær over hele linjen. Han tror imidlertid ikke på at de ikke finnes et sted der ute.

- Tidligere har vi jo hatt flere fremragende kvinnelige gründere, som Bente Sollid og Kristin Skogen-Lund, sier han.

Rent privat tror han at kvinnefraværet henger sammen med at de er trygghetssøkende og lite villige til å satse alt på en hest. Tradisjonelle livsvalg knyttet til alder, barn og familie står fortsatt sterkt.

- De velger bort oss, sier han.

De er imidlertid nok av eksempler på kvinner som lykkes når de først setter i gang. De fleste er mindre levebrødsforretninger som bygges sakte opp uten stor risiko.

SØKER TRYGGHET

Det er ikke dårlige rammebetingelser, men mangel på interesse som er hovedårsak til at kvinner ikke er mer fremtredende som gründere, heter det i Kolvereids og Oftedals rapport. Kvinner foretrekker å være ansatt fremfor selv å starte opp bedrifter.

Rapporten viser at blant kvinner som har lyst til å starte for seg selv, er det en større andel menn enn kvinner som faktisk forsøker.

Det finnes imidlertid en annen teori. Mange snakker om den - få tør stå frem. Norge har ett av de beste sosiale sikkerhetsnettet i verden.

Dette sikkerhetsnettet - den norske velferdsstaten - er en barriere for kvinnelige nyskapere.

En norsk lønnstaker er godt beskyttet gjennom arbeidsmiljølov og rett til svangerskapspenger, fødselspenger, sykepenger og arbeidsledighetstrygd hvis du mister jobben.

Det sikkerhetsnettet må entreprenøren se langt etter. Enten eksisterer ikke rettighetene til arbeidslivets normale støtteordninger, eller de er kraftig redusert.

Dette er spesielt ille for gründerkvinner som ofte er i en alder hvor ønsket og viljen til å få barn er stor - mellom 25 og 35 år. I valget mellom å få barn og starte opp egen næringsvirksomhet, faller valget ofte på barnets beste.

- Kvinner er normalt mer trygghetssøkende enn menn. Dette behovet kommer sterkere frem i usikre økonomiske tider. Flere kvinner enn menn foretrekke et fast arbeidsforhold, sier Sanner.

IKKE LIKESTILTE

I tillegg til velferdshinderet, har vi ikke så god grunn til å slå oss på brystet når det gjelder kvinnesak som vi er oppflasket til å tro, mener Gry Alsos ved Nordlandsforskning i Bodø.

- Vi liker å tro at vi er veldig likestilte i Norge. Politisk er vi nok det, men vi er ganske dårlige på arbeidsliv, sier Alsos, som i midten av august holdt hun et hovedforedrag på SNDs «The Nordic Conference on Women Entrepreneurs» på Gardermoen utenfor Oslo.

Det norske arbeidsmarkedet er fortsatt kjønnsdelt når det gjelder valg av yrker og når det gjelder å komme seg oppover i systemet.

- I USA og Storbritannia er det en helt annen giv på å rekruttere kvinner til tidligere mannsdominerte yrker, og stimulere dem til å starte for seg selv eller klatre mot leder- og styreposisjoner, sier Alsos.

Men kvinneandelen blant entreprenører i Norge ligger også godt etter tilsvarende andeler i fattige land som Tyrkia, Brasil og Thailand.

- I slike land er det en langt mindre andel kvinner som får en fast jobb. De må ut på det frie marked for å ha noe å leve av, sier Alsos.

Norge og de andre nordiske land peker seg også ut med stor offentlig sektor - til dels større enn i de fleste andre land. Svært mange kvinner søker seg til de tradisjonelt trygge offentlige jobbene.

- Har du først en jobb i offentlig sektor, skal det mye til for å hoppe av til en mer utrygg jobbtilværelse som du skaper selv, sier Alsos.

Arbeidet med å få kvinner inn i mannsdominerte yrker og få til mindre kjønnsgap i ledelse og styrer må til for å få fart på utviklingen, mener hun.

Alsos har liten tro på noen rask hestekur. Den typiske kvinnerollen er definert fra barnsben av. Prosessen vil ta tid, selv om jenter nå er veldig aktive i elevbedrifter i grunn- og videregående skole.

De siste tre til fem årene har SND brukt oppunder 110 millioner kroner på å fremme kvinnelig entreprenørskap og ledere. 700 kvinnelige etablerer er koblet til SNDs satsing. De har en samlet omsetning på 236 millioner kroner.

Resultatene er der, men de er ikke oppsiktvekkende gode. I 2002 gikk 21 prosent av rundt 8.000 låne- og støtteprosjekter til kvinner. I penger var andelen betraktelig lavere: 17 prosent eller 640 millioner kroner av totalt 3,8 milliarder kroner.

SNDs ordning med etablererstipend er på 120 millioner kroner. Målt i kroner skal kvinneandelen opp i 40 prosent. I 2001 var den klatret opp til 34 prosent. I 2003 sank den til 30 prosent. Krisetiden får skylden.

- Jentene sitter stille og venter på bedre tider, sier Sanner i SND.

Situasjonen kan likevel være noe bedre enn tallene gir uttrykk for. Mange kvinnelige entreprenører satser på handel - og service. Det er næringer som fort faller utenfor SNDs virkemiddelapparat.

Støtteordningene til kvinner har vært skjermet i SND. Mens alle andre ordninger har blitt kraftig redusert de siste årene, har ordninger rettet inn mot kvinner vært konstante.

NETTVERK
VIRKER

«Fyrtårn» er det kvinnerettede SND programmet som har økt mest de siste årene. Fra en beskjeden start i 1999 på 100.000 kroner har det steget til 4,7 millioner kroner i 2002.

Fyrtårnet består av kvinner som har fått det til, og som deltar i egne nettverk. May Kristin Knutsen er daglig leder i Røros Produkter, som produserer vogner og stativer i stål. Bedriften har 15 årsverk og omsatte i fjor for 11 millioner kroner med et resultat før skatt på 600.000 kroner.

Knutsen er ikke en typisk gründer, men overtok bedriften i 1994 sammen med sin mann. Fra 1990 har hun vært med i Fyrtårnet. Hun kan ikke godt nok rose SND.

- De har tatt fatt i problemet og virkelig klart å få noe til, sier hun.

Gjennom flere samlinger fikk hun opplæring i ledelse. I ettertid har kursdeltakerne fungert i et nettverk. De møtes fortsatt et par ganger i året.

- Her kan vi diskutere saker og løse problemer i full fortrolighet som jeg ellers ikke kunne tatt tak i nærmiljøet, sier hun.

Det viktigste som kan skje den kvinnelige entreprenøren og lederen er en normalisering av forholdet mellom arbeid, fritid og familie, mener Knutsen.

- De nye generasjonene vil ikke akseptere det hardkjøret som vi er blitt vant til de siste årene, sier hun.

HÅND I HÅND

En ny SND-rapport fokuserer på kvinnelige gründere som har lykkes. Analysen omfatter 78 bedrifter med syv ansatte og en årlig omsetning på ti millioner kroner i snitt.

- De har fokusert i mindre grad på penger, i større grad på kvalitet, kundebehov, felleskskap med andre, bruk av nettverk og fordeling av goder på jobben, sier Anne Grethe Solberg i DrakeSolberg som sammen med SND står bak rapporten.

- Dessuten er disse kvinnene opptatt av media og utnyttelse av den reklameverdien som ligger i medieoppslag, sier Solberg som arbeider med en doktorgrad ved Handelshøyskolen BI om synergier ved å ha både kvinner og menn i et selskaps toppledelse.

Solberg vil gjerne avlive myten om at familien er en hemsko for kvinner. Ni av ti av hennes gründerkvinner er gift. Hun er provosert av at familie, barn og liten vilje til å ta økonomisk risiko trekkes frem som et hinder for kvinnelige gründere.

- Vår undersøkelse viser at de klarer å ta godt vare både på familie og forretning, sier hun.

SNDs kvinnesatsing i 2002

SNDs kvinneprogramm (Kvinner i fokus), samlet økonomisk oversikt 1999 til 2002