Etikk og profitt
En tidlig morgen i april var det Kofi Annan som ringte i New York-børsens karakteristiske bjelle for å markere en ny dag - og ny æra - for aksjehandel verden over. Det var dagen da FN lanserte sine prinsipper for Responsible Investing (PRI). Så langt har forvaltere av 10 prosent av klodens kapital, mer enn 4000 milliarder dollar, skrevet under. Korrupsjon, miljøsynder og brudd på menneskerettigheter skal straffe seg; «slemme» selskaper skal på investorenes svarteliste.
Høy moral - i teorien
Er det noe toppsjefene i svære foretak forstår, så er det tiltak som svir på pungen. Derfor gjør selskapene sitt beste for å stå frem som bedrifter som bryr seg om befolkningen og de landene de opererer i. Det kan være et problem når man henter ut naturressurser - som olje - fra land hvor sivilbefolkningen lider.
- Olje er en fantastisk mulighet for velferd og høy levestandard, men det kan også være en trussel, sier Richard Paniguian fra oljegiganten British Petroleum (BP). Han gir tre grunner til det siste; hvis man bruker pengene for fort, blir det inflasjon. Oljen kan ødelegge for andre konkurransedyktige industrier, og oljen kan fremme krig og korrupsjon, som gjør at folket får det verre.
Paniguian er en av deltakerne på EITI-konferansen i Oslo. Parolen er «show what you pay» - vis hva du betaler. EITI er et initiativ hvor store internasjonale selskaper går sammen for å gjøre det vanskeligere for korrupte statsledere å salte ned pengene de får for landets naturressurser på sine private bankkonti i Sveits. BP har gått i bresjen for åpenhet rundt transaksjonene.
- Det koster enormt mye å utvikle et oljefelt. Så store investeringer skal generere profitt i 30 til 40 år frem i tid, sier Paniguian.
Når statslederne stjeler pengene for å velte seg i luksus, samtidig som sivilbefolkningen sulter i hjel, er det klart at de står i fare for å bli styrtet av opprørsgrupper som ikke vil føle seg bundet av deres avtaler. Det er i tilfelle dårlige nyheter for oljeselskapene. Men også brutal undertrykkelse av murrende opposisjon kan være dårlig for forretningen. Man blir jo betraktet som regimets samarbeidspartnere.
- Den beste måten å beskytte aksjonærenes verdier på, er å jobbe for et stabilt regime. Konflikt koster penger i form av sikkerhetstiltak. Dessuten kan det skape et dårlig omdømme, som gjør at vi må bruke millioner av pund på å bortforklare hva som egentlig skjer, sier Paniguian.
For selskaper i oljebransjen kan et dårlig omdømme bety at «vanlige folk» i Vesten boikotter bensinstasjonene, at investorene setter dem på svarteliste, og at de ikke får produksjonslisenser i nye land. Derfor bruker oljeselskapene en god del penger på «social performance» aktiviteter, som å bygge en skole i et fattig land eller donere noen kroner til Røde Kors, og etterpå dokumentere det grundig i samfunnsrapportene sine. I tillegg stiller de villig opp på konferanser som den i regi av EITI for å bedyre sin høye moral. Stuart McGill, en av ExxonMobiles absolutte toppledere, kløv opp på talerstolen i Oslo og sa:
- Korrupsjon er en forbannelse; det demoraliserer og ruinerer.
Selvfølgelig sa han ikke at ExxonMobile, eieren av ESSO-bensinstasjoner, er svartelistet av både KLP og Pensjonsfondet.
Høy moral - i teorien
Er det noe toppsjefene i svære foretak forstår, så er det tiltak som svir på pungen. Derfor gjør selskapene sitt beste for å stå frem som bedrifter som bryr seg om befolkningen og de landene de opererer i. Det kan være et problem når man henter ut naturressurser - som olje - fra land hvor sivilbefolkningen lider.
Saken fortsetter under annonsen
- Olje er en fantastisk mulighet for velferd og høy levestandard, men det kan også være en trussel, sier Richard Paniguian fra oljegiganten British Petroleum (BP). Han gir tre grunner til det siste; hvis man bruker pengene for fort, blir det inflasjon. Oljen kan ødelegge for andre konkurransedyktige industrier, og oljen kan fremme krig og korrupsjon, som gjør at folket får det verre.
Paniguian er en av deltakerne på EITI-konferansen i Oslo. Parolen er «show what you pay» - vis hva du betaler. EITI er et initiativ hvor store internasjonale selskaper går sammen for å gjøre det vanskeligere for korrupte statsledere å salte ned pengene de får for landets naturressurser på sine private bankkonti i Sveits. BP har gått i bresjen for åpenhet rundt transaksjonene.
Saken fortsetter under annonsen
- Det koster enormt mye å utvikle et oljefelt. Så store investeringer skal generere profitt i 30 til 40 år frem i tid, sier Paniguian.
Når statslederne stjeler pengene for å velte seg i luksus, samtidig som sivilbefolkningen sulter i hjel, er det klart at de står i fare for å bli styrtet av opprørsgrupper som ikke vil føle seg bundet av deres avtaler. Det er i tilfelle dårlige nyheter for oljeselskapene. Men også brutal undertrykkelse av murrende opposisjon kan være dårlig for forretningen. Man blir jo betraktet som regimets samarbeidspartnere.
Saken fortsetter under annonsen
For selskaper i oljebransjen kan et dårlig omdømme bety at «vanlige folk» i Vesten boikotter bensinstasjonene, at investorene setter dem på svarteliste, og at de ikke får produksjonslisenser i nye land. Derfor bruker oljeselskapene en god del penger på «social performance» aktiviteter, som å bygge en skole i et fattig land eller donere noen kroner til Røde Kors, og etterpå dokumentere det grundig i samfunnsrapportene sine. I tillegg stiller de villig opp på konferanser som den i regi av EITI for å bedyre sin høye moral. Stuart McGill, en av ExxonMobiles absolutte toppledere, kløv opp på talerstolen i Oslo og sa:
- Korrupsjon er en forbannelse; det demoraliserer og ruinerer.
Saken fortsetter under annonsen
Selvfølgelig sa han ikke at ExxonMobile, eieren av ESSO-bensinstasjoner, er svartelistet av både KLP og Pensjonsfondet.
