Etikk er blitt business
GES-invest, som har hovedkontor i Stockholm, har hatt en vekst på 25 prosent det siste året. Med 60 selskaper/fond på kundelista omsetter de for 15 millioner kroner.
- Vi har lytteposter rundt om i verden, og henter og sammenstiller informasjon om flere tusen selskaper fra åpne kilder. Deretter blir informasjonen satt sammen på en slik måte at kundene kan sortere dem etter gitte kriterier. Noen er opptatt av brudd på menneskerettigheter, andre av forgiftning av luft og drikkevann. Atter andre ser etter korrupsjon, sier John Howchin, leder for den internasjonale avdelingen i GES-invest.
Howchin forteller at GES-invest ikke gir råd og anbefalinger om hvilke selskaper som skal inn på eventuelle svartelister.
- Alle investeringsfond har sine etiske retningslinjer. De siler selv i tråd med dem, på bakgrunn av vår informasjon, sier Howchin.
Siden flere store investeringsfond abonnerer på tjenestene til GES-invest, kan de samordne sine reaksjoner på grunnlag av samme informasjon. Det hender at flere store fond slår seg sammen for å kreve en grundig redegjørelse fra et selskap på kant med etisk god skikk. På den måten kan de utøve felles press.
ETIKK TIL FEM MILLIONER
Gro Nystuen leder Pensjonsfondets etiske råd, som bruker rundt fem millioner kroner i året på å plukke ut verstingene.
- Pensjonsfondet investerer etter finansielle vurderinger. Vi screener selskapene først etter at Pensjonsfondet har kjøpt en eierandel, sier Nystuen.
Det er omlag 3000-4000 selskaper i Pensjonsfondets portefølje. I underkant av 20 selskaper er svartelistet.
- Vi overvåker porteføljen ved at et London-basert screeningselskap, EIRIS, sender oss månedlige rapporter, sortert etter visse søkeord koblet sammen med en rekke databaser og åpne internettkilder. Da ser vi fort om selskaper går igjen, sier Nystuen.
Screeningen er en grovsortering. I tillegg får Etikkrådet innspill fra interesseorganisasjoner og journalister.
Rådet består av fem medlemmer, og har et sekretariat på tre-fire personer som er spesialiserte i å hente og kvalitetssikre informasjon. I tillegg hender det at de bestiller undersøkelser fra advokatkontorer, interesseorganisasjoner og andre åpne kilder, ifølge Nystuen.
Hun sier det skal veldig mye til for å utelukke et selskap. Etikkrådet tar ikke avgjørelser på grunnlag av rykter. Likevel kreves det ikke bevis som holder i en eventuell rettssak.
- Vi bestemmer selv hvor listen skal legges; vi vil ikke ha en risiko for å bidra til uakseptable handlinger. Likevel er det sånn at jo mer dokumentasjon, jo større gjennomslagskraft får vi, sier Nystuen.
Som verdens største investor er Pensjonsfondet en bjellesau i forvaltningsmiljøet. Det er mange som følger deres tilrådninger i ekskluderingssaker. Men Pensjonsfondet venter med å fortelle verden at et selskap er svartelistet inntil de selv har solgt seg ut. Pensjonsfondet vil ikke ta eventuelle tap med å ekskludere et selskap.
- Den øvre grensen for vårt eierskap er fem prosent. I snitt eier vi bare en prosent av hvert selskap, men vår strategi er å bli enda mer aktive som eiere, avslutter Nystuen.
MILDT PRESS
Pensjonsfondet og KLP truer med å svarteliste de verste selskapene, med mindre de retter den klandreverdige praksisen.
KLP forvalter godt over 160 milliarder kroner, hvorav 25 prosent er i aksjemarkedet. På nettsidene til selskapet ligger svartelisten, med begrunnelse for hvorfor de enkelte selskap er ekskludert. Cornelia Moseid sier at de vurderte å boikotte Statoil, men selskapet gjorde akkurat som KLP ville ha foreslått. De byttet ut ledelsen og tok konkret avstand fra korrupsjonen.
- Selv om det sikkert finnes enkeltpersoner i Statoil som godtar korrupsjon, er jeg overbevist om at det ikke er del av kulturen, sier Moseid.
Hun forteller at KLP utøver «mildt press» på selskaper som opererer på en klanderverdig måte. En bedrift får mange sjanser til å endre praksis før de eventuelt blir svartelistet.
- Vi har dialog både før og etter at vi har ekskludert. Målet er ikke å svarteliste dem, men å få selskaper til å endre sin atferd, sier Moseid.
- Vi har lytteposter rundt om i verden, og henter og sammenstiller informasjon om flere tusen selskaper fra åpne kilder. Deretter blir informasjonen satt sammen på en slik måte at kundene kan sortere dem etter gitte kriterier. Noen er opptatt av brudd på menneskerettigheter, andre av forgiftning av luft og drikkevann. Atter andre ser etter korrupsjon, sier John Howchin, leder for den internasjonale avdelingen i GES-invest.
Howchin forteller at GES-invest ikke gir råd og anbefalinger om hvilke selskaper som skal inn på eventuelle svartelister.
Saken fortsetter under annonsen
- Alle investeringsfond har sine etiske retningslinjer. De siler selv i tråd med dem, på bakgrunn av vår informasjon, sier Howchin.
Siden flere store investeringsfond abonnerer på tjenestene til GES-invest, kan de samordne sine reaksjoner på grunnlag av samme informasjon. Det hender at flere store fond slår seg sammen for å kreve en grundig redegjørelse fra et selskap på kant med etisk god skikk. På den måten kan de utøve felles press.
Saken fortsetter under annonsen
ETIKK TIL FEM MILLIONER
Gro Nystuen leder Pensjonsfondets etiske råd, som bruker rundt fem millioner kroner i året på å plukke ut verstingene.
Saken fortsetter under annonsen
Det er omlag 3000-4000 selskaper i Pensjonsfondets portefølje. I underkant av 20 selskaper er svartelistet.
- Vi overvåker porteføljen ved at et London-basert screeningselskap, EIRIS, sender oss månedlige rapporter, sortert etter visse søkeord koblet sammen med en rekke databaser og åpne internettkilder. Da ser vi fort om selskaper går igjen, sier Nystuen.
Saken fortsetter under annonsen
Screeningen er en grovsortering. I tillegg får Etikkrådet innspill fra interesseorganisasjoner og journalister.
Rådet består av fem medlemmer, og har et sekretariat på tre-fire personer som er spesialiserte i å hente og kvalitetssikre informasjon. I tillegg hender det at de bestiller undersøkelser fra advokatkontorer, interesseorganisasjoner og andre åpne kilder, ifølge Nystuen.
Saken fortsetter under annonsen
Hun sier det skal veldig mye til for å utelukke et selskap. Etikkrådet tar ikke avgjørelser på grunnlag av rykter. Likevel kreves det ikke bevis som holder i en eventuell rettssak.
- Vi bestemmer selv hvor listen skal legges; vi vil ikke ha en risiko for å bidra til uakseptable handlinger. Likevel er det sånn at jo mer dokumentasjon, jo større gjennomslagskraft får vi, sier Nystuen.
Som verdens største investor er Pensjonsfondet en bjellesau i forvaltningsmiljøet. Det er mange som følger deres tilrådninger i ekskluderingssaker. Men Pensjonsfondet venter med å fortelle verden at et selskap er svartelistet inntil de selv har solgt seg ut. Pensjonsfondet vil ikke ta eventuelle tap med å ekskludere et selskap.
- Den øvre grensen for vårt eierskap er fem prosent. I snitt eier vi bare en prosent av hvert selskap, men vår strategi er å bli enda mer aktive som eiere, avslutter Nystuen.
MILDT PRESS
Pensjonsfondet og KLP truer med å svarteliste de verste selskapene, med mindre de retter den klandreverdige praksisen.
KLP forvalter godt over 160 milliarder kroner, hvorav 25 prosent er i aksjemarkedet. På nettsidene til selskapet ligger svartelisten, med begrunnelse for hvorfor de enkelte selskap er ekskludert. Cornelia Moseid sier at de vurderte å boikotte Statoil, men selskapet gjorde akkurat som KLP ville ha foreslått. De byttet ut ledelsen og tok konkret avstand fra korrupsjonen.
- Selv om det sikkert finnes enkeltpersoner i Statoil som godtar korrupsjon, er jeg overbevist om at det ikke er del av kulturen, sier Moseid.
Hun forteller at KLP utøver «mildt press» på selskaper som opererer på en klanderverdig måte. En bedrift får mange sjanser til å endre praksis før de eventuelt blir svartelistet.
- Vi har dialog både før og etter at vi har ekskludert. Målet er ikke å svarteliste dem, men å få selskaper til å endre sin atferd, sier Moseid.
