E-post på avveie

Helt galt gikk det da meglerhuset Sundal Collier i fjor sommer skulle sende en topphemmelig e-post til Kværner om hvordan de skulle forsvare seg mot Kjell Inge Røkkes inntog på eiersiden. En tastefeil hos en uheldig gjorde at det 40 sider lange strateginotatet havnet et helt annet sted, nemlig hos en adressat i Stavanger med Kvearner bak alfakrøllen. Den «skyldige» tastet e a i stedet for a e. For på e-post-norsk blir Kværner til Kvaerner.
- Vi gjør alt vi kan for å sørge for at denne typen problemstillinger ikke oppstår i fremtiden. Vi har gjennomgått saken fra a til å og sett på alle forhold, sier styreformann og hovedeier Jan Petter Collier i etterkant av fadesen.

Kristiansand kommune navnga både barnevernsklienter og folk med dårlig råd da de sendte hele postlisten via e-post til mediene. Vanligvis får mediene tilsendt den elektroniske postjournalen, en meget kortfattet oppramsing av korrespondansen inn og ut fra kommunen. En glipp gjorde at den fullstendige postlisten gikk ut til «abonnentene». Her navngis flere personer som er involvert i barnevernssaker og innbyggere i Kristiansand som søker nedsatt skatt på grunn av dårlig økonomi. Stikkord som «barnevernssak» og navn på personer angis, i tillegg til opplysninger om at dette er unntatt offentlighet. Kort tid etter at dette dokumentet ble sendt ut fra sentralarkivet i kommunen kom en «feilmelding» fra kommuneadministrasjonen. Der fremgår det at postlisten ved en feiltakelse ble sendt ut, og det henstilles til mottakeren om å makulere denne straks.
Kommunen erkjenner tabben og legger seg flat. - Sånt skal jo ikke skje, det hele er svært beklagelig. Vi sendte ut en melding straks vi oppdaget feilen vi gjorde. Vi appellerte til den gode viljen hos dem som hadde mottatt dokumentet som aldri skulle vært sendt ut, og ba dem makulere det første dokumentet, sier Astrid Nesland ved sentralarkivet i kommunen.

En ansatt i et konsulentselskap jobbet tidligere som journalist og forteller: «En av de feiteste utsettelsene på det nye Rikshospitalet skulle kunngjøres på et internt allmøte, men vedkommende som skulle kalle inn (jeg tror det var en departemental helt) mailet den til en forhåndsprogrammert liste over stort og smått av norske medier. Allmøtet ble full pressekonferanse».

En kvinnelig ansatt hos et internettselskap i Oslo kikker nå opptil flere ganger for å forsikre seg om at hun trykker riktig på «reply» og «forward» etter følgende historie:
- Vi hadde et par konsulenter her som kom fra et firma fra Sverige. Den ene av dem maste så innmari om booking av hotell. Han avbestilte og bestilte og avbestilte og bestilte igjen. Jeg var da mellomleddet mellom konsulenten fra Sverige og vår kontormedarbeider. Den siste bestillingen jeg fikk fra ham var en e-post om at han skulle bestille hotell likevel. Jeg skulle sende denne videre til vår kontormedarbeider, men jeg klarte ikke å la være å komme med beklagelser over våre svenske venner og skrev at de måtte unnskyldes for at de var svensker og er ekstremt trege i oppfattelsen med mer. Jeg nøyde meg ikke med det, men måtte skrive e-posten i html-format slik at jeg kunne bruke farger og stæsj for å understreke min mening. E-posten var humoristisk den, men ikke ment for vår svenske venn. Jeg var svært fornøyd med e-posten og sendte den videre. Stor var imidlertid forferdelsen da jeg oppdaget at jeg hadde trykket på reply og ikke forward. Jeg kjente at jeg ble varm i toppen og et par svettedråper piplet frem i panna. E-posten ble sendt til vår svenske venn!! Jeg snakket med ham rett etterpå og spurte om han hadde fått min e-post. Han lo godt og sa at han hadde fått den han. Han tok det heldigvis veldig bra og trodde åpenbart at jeg hadde skrevet den med vilje og sendt den til ham.

En ung, mannlig børsmegler i Oslo var rasende over det dårlige arbeidet og den lave moralen til en kvinnelig kollega som han mente hadde brukt for korte skjørt og kvinnelist for å posisjonere seg i selskapet. I en frustrert e-post til et titall mannlige kolleger skriver han: «Nå er det nok. XX har i flere måneder sneket seg unna arbeid, levert elendig arbeid og skulket jobben. Fy faen for ei bitch. Hun må jo ha ligget seg til denne jobben. Jeg kan ikke se noen annen mulighet». Fra en av kollegene får han følgende tilbakemelding: «XX og jeg har akkurat forlovet oss. Takker for gratulasjonene».

En kvinnelig vikar<7b> i et stort, norsk reklamebyrå konkurrerte internt med en av de andre kvinnelige vikarene om en fast ansettelse. Hun ville skaffe seg allierte i alle kroker, og brukte e-posten til å drive propaganda for seg selv og sverte sin konkurrent. Konkurrenten forteller: «Den dagen hadde jeg byttet plass med en som var syk fordi min datamaskin ikke virket. Han hadde bedt meg om å åpne hans e-post i tilfelle det kom noe viktig som han måtte vite om. Da denne e-posten fra min vikarkollega ploppet opp på skjermen med usann informasjon om meg og min bakgrunn, ble jeg først stum. Så sendte jeg en e-post tilbake med riktig informasjon. Hun spiste aldri lunsj med oss andre igjen etter den tabben og gjett hvem som er tilbudt fast jobb nå».

En middelaldrende mann i et norsk forlag synes det var vanskelig å kikke de lattermilde kollegene rett inn i øynene i mange dager etter at han surret litt med utsendingen av en privat e-post til kjæresten.
«Jeg skulle sende en e-post til min nye kjæreste og takke for en fin kveld og natt. Jeg nøyde meg ikke med å takke, men gikk i detalj på hva som hadde vært ekstra fint den kvelden. La ut om mine følelser og tanker. Av en eller annen uforklarlig grunn klarte jeg å sende denne romantiske og høyst personlige e-posten til alle ansatte i forlaget, ikke til kjæresten. De to adressene ligger etter på min adresseliste, og jeg var nok litt rask på labben. Veldig pinlig!».

De fleste journalister har vel en gang eller to trykket litt feil på e-posten når det nærmer seg deadline. Journalist Solveig Haavik i Økonomisk Rapport er ikke noe unntak:
- Klokken var 01 - 02 om natten og jeg hadde deadline kl. 9 neste morgen. Jeg var endelig ferdig med portrettintervjuet med sosiologiprofessor Ivar Frønes. Jeg var trøtt og sur - som vanlig mest på meg sjøl fordi jeg ikke hadde klart å bli ferdig før. Men manus var levert desken. Og kopi var sendt via mail til Frønes med streng beskjed om at det hastet, eventuelle rettelser måtte jeg ha før 11 dagen derpå. Så - før jeg går sender jeg en fellesmail til ledelsen omtrent pålydende som så:
«Klokken er to om natten, og jeg har endelig levert det jævla portrettet av Ivar Frønes som har fått kopi med beskjed om å komme med eventuelle rettelser innen kl. 11. Men jeg kommer IKKE på jobb før tidligst klokka 10, er trøtt og sur og skal hjem og drikke meg full på cognac.»
Da jeg så kom på jobb dagen etter, var han som satt på desken forvirra fordi Ivar Frønes hadde mailet og ringt og beklaget sååå sterkt at han dessverre måtte til tannlegen siden det tydelig hastet sånn med manus. Men han hadde ikke mange rettelser, og skulle komme tilbake med kommentarer til manus så fort han kunne. Tabben var jo at jeg hadde klikket på Ivar Frønes istedenfor Ivar Hippe da jeg sendte av gårde fellesmailen om det jævla manuset.
Det hører med til historien at Frønes lo godt da han hørte hele historien.